Diaré

Diarrhoia (av gresk)

Sist oppdatert 06.07.2015

Diaré defineres ved løse og hyppige avføringer mer enn tre ganger daglig. Diaré skyldes ofte virus eller bakterier, men kan også ha en rekke andre årsaker.

Definisjon

Diaré kjennetegnes av løse og hyppige avføringer minst tre ganger daglig. Man skiller gjerne mellom akutt og kronisk diaré. Akutt diaré skyldes som oftest virus eller bakterier. Denne typen diaré innebærer også som regel kvalme, oppkast og magesmerter. Hvis diaréen varer i mer enn fem til sju dager, eller man har feber eller redusert allmenntilstand, bør man oppsøke lege.

Diaré som varer mer enn én til to måneder, regner vi som kronisk. Dette skyldes ofte irritabel tarm. Dette er en ufarlig, men plagsom tilstand. Man bør kontakte lege for å finne en sikker årsak til den kroniske diaréen. Avføringens konsistens og hyppighet bestemmes av hvor fort tarminnholdet passerer gjennom tarmen og av utvekslingen av vann og salter gjennom tarmveggen.

Vurdering

Infektiøs diaré går som regel over av seg selv etter få dager, og spesifikk behandling er vanligvis ikke nødvendig. Det er imidlertid viktig å erstatte væsketapet ved å drikke rikelig og å sørge for å få i seg tilstrekkelig med sukker og salter.

Hvis diaréen varer i mer enn fem til sju dager eller ved ledsagersymptomer i form av feber og magesmerter over flere dager og nedsatt allmenntilstand, bør lege kontaktes. Det vil da ofte være aktuelt å ta en dyrkningprøve fra avføringen for om mulig å kunne fastslå hva infeksjonen skyldes.

Som regel er det ikke indikasjon for å behandle akutt diaré med antibiotika. Antibiotikabehandling kan også i visse tilfeller forlenge forløpet av infeksjonen. Noen typer bakterieinfeksjoner skal imidlertid behandles med antibiotika og krever spesielle smitteverntiltak. Hvis man har en jobb som innebærer kontakt med næringsmidler, er det spesielt viktig å diagnostisere denne typen infeksjoner, og man skal være sikker på at symptomene har gått helt tilbake og at man ikke skiller ut bakterier gjennom avføringen før man kan gjenoppta arbeidet.

Det er viktig å søke lege hvis man ikke klarer å få i seg tilstrekkelig mat og spesielt drikke. Små barn og eldre mennesker er spesielt utsatte for dehydrering. Sterk tørste, liten urinproduksjon (tørr bleie) og innsunkne øyne kan være symptomer på alvorlig dehydrering hos barn. Stående hudfolder, munntørrhet og mørk og sparsom urin er generelle kliniske tegn på dehydrering. Man bør også kontakte lege hvis man observerer blod i avføringen.

Den viktigste behandlingen ved akutt diare er å erstatte væske- og salttapet diareen gir. Ofte kan det være lurt å drikke hyppige små slurker. Man anbefaler gjerne en blanding av "doven" Farris og eplemost slik at man får i seg både sukker og salter. Man kan også kjøpe ferdige blandinger på apoteket. I motsetning til det mange tror, er det ikke spesielt gunstig å innta brus og cola.

Det finnes medikamenter som demper aktiviteten i tarmen og derved lindrer symptomene ved diaré, men det er ikke vist sikkert at disse forkorter varigheten av sykdommen.

Behandling av kronisk diaré vil være avhengig av hva som forårsaker denne. Det er en grei regel at man alltid kontakter lege ved vedvarende diaré eller endret avføringsmønster over litt tid. Man må da utredes videre med klinisk undersøkelse, blodprøver, avføringsprøver og eventuelt bildediagnostiske undersøkelser. Ofte vil man bli henvist til endoskopiske undersøkelser, for eksempel i form av såkalt gastroskopi hvor man titter ned i magesekken, eller koloskopi hvor man titter opp i tarmen med en slange med kamera. Ved en slik undersøkelse tas det også vevsprøver fra slimhinnene. 

Forekomst

Akutte former for diaré skyldes ofte virus- og bakterieinfeksjoner, og av og til parasitter. Denne typen diareer ledsages ofte av kvalme, oppkast og magesmerter. Bakterier kan overføres fra et menneske til et annet gjennom det vi kaller fekal-oral smitte. Bakterier fra avføringen kan komme over på hendene til en person i forbindelse med toalettbesøk, og kan overføres til en annen person eksempelvis gjennom håndhilsing. Derfra kan de komme inn i munnen når man spiser. God håndhygiene er derfor svært viktig for å forebygge smittsom diaré.

Matforgiftning gir raskt innsettende symptomer, og skyldes giftstoffer produsert av bakterier. Disse såkalte toksinene kan stimulere til raskere tarmbevegelser og hindre at vann suges opp fra tarmen. Toksinene oppstår dersom mat blir bedervet, ved utilstrekkelig varmebehandling eller ved lagring ved for høy temperatur.

Reisediaré skyldes bakterier fra forurenset mat eller drikke. Bakteriene i fremmede land er annerledes enn dem vi er vant til, og kan gi en forstyrrelse i bakteriefloraen i tarmen. Denne typen diaré kan i stor grad forebygges ved å unngå å spise mat som ikke er tilstrekkelig varmebehandlet, skrelle frukt og grønnsaker og ikke drikke vann fra springen. God håndhygiene er viktig.

Diaré hos barn skyldes ofte infeksjon med rotavirus. Infeksjon med kolera, dysenteri og paratyfus er sjeldnere årsaker til diaré. Behandling med antibiotika kan forstyrre bakteriefloraen i tarmen og gi symptomer i form av diaré. Psykiske påkjenninger og stress kan gjennom stimulering av det autonome nervesystemet gi økt tarmmotorikk og derved raskere tarmpassasje og som følge av dette diaré.

Diaré som varer mer enn en til to måneder defineres som kronisk. En vanlig årsak til kronisk diaré er irritabel tarm. Dette er en ufarlig, men plagsom tilstand som kan gi symptomer i form av oppblåsthetsfornemmelse, luftsmerter og vekslende avføring. Matvareintoleranse, for eksempel i form av cøliaki og laktoseintoleranse, kan også gi diaré. Dette skyldes mangelfull oppsuging av visse næringsstoffer. Disse blir værende igjen i tarmen og trekker vann fra slimhinnene ut i tarmen.

Kronisk diaré kan også skyldes betennelsestilstander i tarmslimhinnen som ulcerøs colitt og Crohns sykdom. Disse sykdommene gir ofte blodig og slimete avføring. Endret avføringsmønster over tid, spesielt en veksling mellom løs og hard avføring, men også vedvarende diaré eller treg mage, kan i noen tilfeller være et symptom på kreft i tarmen, og bør alltid føre til at man søker lege for videre utredning. Høyt stoffskifte, hyperthyreose, kan også gi løs avføring og diaré. 

Diaré oppstår på følgende måte: Tarminnholdet skyves gjennom tarmen ved hjelp av det vi kaller peristalitiske bølger. Reseptorer i tarmveggen registerer tarminnholdet og fører til en muskelsammentrekning bak og en utvidelse av tarmen foran tarminnholdet. Peristaltikken i tarmen reguleres også av det autonome nervesystemet og av hormoner. Når mageinnholdet passerer gjennom tarmen utsettes det for forskjellige former for påvirkning. I mage-tarmkanalen skilles det ut magesyre, galle, sekret fra bukspyttkjertelen og tarmsaft som bidrar til fordøyelsesprosessen. Det skjer også en utveksling av vann og salter gjennom tarmveggen. Vann suges opp i tynntarmen og i noen grad i tykktarmen.

Hvis noen av disse mekanismene er i ubalanse, kan det gi diaré. Diaré kan således skyldes for lite opptak av væske i tarmen, for stor utskillelse av væske, eller for rask passasje av tarminnhold gjennom tarmen.  

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk