Urinprøve

Urinprøve er oppsamlet urin som undersøkes kjemisk eller mikroskopisk med tanke på å påvise sykdom eller måle utskillelsen av visse stoffer.

En urinprøve kan gi viktige opplysninger om forskjellige sykdomstilstander i kroppen. Urinprøve benyttes særlig ved mistanke om sykdom i nyrer, urinveier eller kjønnsorganer, eller spørsmål om påvirkning av nyrene ved generelle indremedisinske sykdommer. Urinprøve benyttes også for å påvise graviditet. Urinprøve er videre viktig ved diagnostisering og oppfølging av diabetes, diagnostisering av en del hormonelle forstyrrelser og ved behov for å måle av konsentrasjonen av skadelige stoffer eller medikamenter/ rusmidler.

Urinprøve er av stor betydning for å diagnostisere urinveisinfeksjon (UVI). I typiske tilfeller gir urinveisinfeksjon funn av blod, hvite blodceller og eventuelt nitritt. Den seksuelt overførbare sykdommen chlamydia kan også påvises i urinen.

Nyresykdommer gir ofte funn av blod og proteiner (eggehvitestoffer) i urinen og ofte spesielle cellefenomener (cellesylindere) ved mikroskopisk undersøkelse av urinen. Blod i urinen kan også indikere kreft i urinveiene, steiner i urinveiene eller sykdom i prostatakjertelen. Ved diabetes ser man ofte varierende mengde glukose (sukker) i urinen og av og til ketoner, som dannes når fett forbrennes.

Hos gravide representerer urinprøven en viktig del av svangerskapskontrollene. Man er spesielt opptatt av å fange opp en eventuell infeksjon, glukose som kan være uttrykk for svangerskapsdiabetes eller proteiner som ledd i en svangerskapsforgiftning.

Ved en urinundersøkelse vurderes først urinens utseende.

- Basisundersøkelsen er strimmeltest som er en kjemisk undersøkelse av urinen, basert på fargeendringer på en strimmel med et spesielt papir. Urinprøven viser om urinen inneholder blod, glukose (sukker), hvite blodceller, proteiner, ketoner eller nitritt, som er et produkt av visse typer bakterier. Strimmeltesten viser også urinens pH-verdi (surhetsgrad).

- Dyrkningsprøve er ofte aktuelt ved urinveisinfeksjoner. Da sendes urinprøven til dykning ved et laboratorium for å se hvor mange og hva slags bakterier urinen inneholder, og hvilke typer antibiotika som er virksomme mot den aktuelle bakterien (resistensbestemmelse).

- Mikroskopisk undersøkelse av urinen gir ytterligere opplysninger, spesielt hvis det er spørsmål om sykdom i nyrene.

- 24-timers samleurin brukes av og til i utredningen av hormonelle forstyrrelser, diabetes og høyt blodtrykk. Pasienten samler urin gjennom et helt døgn, og innholdet av bestemte stoffer i urinen måles.

For at urinprøven skal bli mest mulig representativ, bør prøven tas fra morgenurinen eller når urinen har stått i blæren noen timer. Ved spørsmål om urinveisinfeksjon bør det tas en såkalt "midtstrømsprøve". Det innebærer at prøven tas etter at man har latt den første urinen som kommer, gå rett i toilettskålen. Dette er for å hindre at prøven blir forurenset av celler som ligger i urinrøret. Menn bør trekke forhuden tilbake og kvinner bør holde kjønnsleppene fra hverandre når prøven tas, også dette for å hindre forurensing.

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk