Penicillin

Penicillin er en type antibiotika som benyttes i behandlingen av infeksjoner forårsaket av visse typer bakterier. Penicillin virker ved å ødelegge bakterienes cellevegg slik at de drepes.

Penicillin er det mest brukte antibiotikumet. Penicillin er førstevalget ved ukompliserte og vanlige bakterielle infeksjoner i de øvre luftveiene, som for eksempel streptokokk-halsbetennelse, mellomørebetennelse og bihulebetennelse, ved en del betennelser i huden og ved infeksjoner i tenner og tannkjøtt. Penicillin er også det beste antibiotikumet mot pneumokokker, den vanligste bakterien som forårsaker lungebetennelse.

Det finnes forskjellige typer penicilliner som har forskjellige egenskaper. Vanlig penicillin har et smalt virkningsspekter. Det vil si at det ikke virker mot så mange forskjellige bakterier. Dette er en fordel med tanke på bivirkninger, fordi det da ikke dreper mange av kroppens bakterier som vi har nytte av, blant annet en del bakterier i tarmen. Penicilliner med utvidet spekter er virksomme mot flere typer bakterier, og anvendes for eksempel ved mer kompliserte luftveisinfeksjoner, noen kjønnssykdommer og urinveisinfeksjoner. Det finnes også smalspektrede penicilliner som kan brukes ved urinveisinfeksjoner. En del infeksjoner med stafykokokker som typisk forårsaker infeksjoner i huden, kan bekjempes effektivt med en spesiell type penicillin. Penicillin har ikke effekt mot bakterier uten cellevegg (chlamydia og mycoplasma). Penicillin virker heller ikke mot virus, som er den hyppigste årsaken til forkjølelser og andre luftveisinfeksjoner.

Penicillin gis oftest som tabletter. Det kan også gis i form av dråper eller mikstur. Ved alvorlige infeksjoner kan det være nødvendig å gi penicillin som en injeksjon rett i blodårene (intravenøst). Penicillin doseres 3 eller helst 4 ganger daglig. Det er viktig for å sikre en jevnt høy konsentrasjon i blodet gjennom døgnet.

Penicillin tas opp bedre og raskere på tom mage, og tidligere var det vanlig å anbefale inntak utenom måltidene. Etter at man gikk over til å anbefale dosering 4 ganger daglig har man sett at effekten er tilstrekkelig selv om tablettene tas til mat, og at dette ofte kan være lettere å få til.

Det tar normalt fra en til tre dager før penicillinbehandlingen har effekt. Hvis man ikke har merket bedring i løpet av to til tre dager etter påbegynt behandling, bør man ta kontakt med lege igjen. Da kan det hende at penicillinet ikke er virksomt mot den aktuelle bakterien, og at man må forsøke en annen type antibiotika.

For å finne ut om penicillin er effektivt mot en spesiell bakterie eller om et annet antibiotikum heller bør velges, kan det tas en dyrkningsprøve hvor man bestemmer bakterietype og dens motstandsdyktighet mot forskjellige typer antibiotika.

Selv om man skulle føle seg helt symptomfri før man har tatt alle tablettene, er det viktig å fullføre hele kuren. Dette er fordi man skal være helt sikker på at infeksjonen er slått fullstendig tilbake, og for å hindre utvikling av det vi kaller resistente bakterier. Utstrakt bruk av antibiotika i en befolkning kan føre til at det oppstår motstandsdyktige bakterier. Bakteriene har da utviklet egenskaper som gjør at de ikke skades av antibiotika. Da har vi det som kalles antibiotikaresistens.

I Norge er man restriktive i bruken av antibiotika, men antibiotika er i mange tilfeller livsviktig, og skal brukes når det er nødvendig. Resistensutvikling et mindre problem ved bruk av penicillin enn ved andre typer antibiotika.

Penicillin tolereres vanligvis svært godt, men av og til opptrer bivirkninger. De vanligste er kvalme og diaré. Soppinfeksjoner kan oppstå som følge av at penicillin i likhet med andre antibiotika også påvirker bakterier som normalt finnes i kroppen, for eksempel i tarmen. Dette kan føre til ubalanse i den normale bakteriefloraen, slik at skadelige bakterier får gunstigere forhold.

Penicillin kan hos noen forårsake allergiske reaksjoner. Som oftest opptrer disse i form av et ufarlig rødprikket utslett. I sjeldne tilfeller kan det gi mer alvorlige reaksjoner med påvirkning av hjerte-karsystemet og luftveiene.

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk