Betablokker

Betablokker er medikamenter som er hyppig brukt ved behandling av hjerte- og karsykdommer. De benyttes også ved enkelte andre lidelser.

Betablokkere brukes hovedsakelig i behandlingen av hjerte- og karsykdommer. De har en viktig plass i behandlingen av angina pectoris (hjertekrampe), behandling etter hjerteinfarkt, ved visse typer hjerterytmeforstyrrelser og ved hjertesvikt. Betablokkere benyttes nå sjeldnere enn før til behandling av høyt blodtrykk.

Betablokkere har fått navnet sitt fordi de blokkerer det vi kaller betaadrenerge reseptorer. Betaadrenerge reseptorer finnes mange steder i kroppen, blant annet i hjertet og blodårene. Blokkering av disse reseptorene fører til at adrenalin og liknende stoffer ikke får utøvd sin fulle virkning på målorganet, i dette tilfellet på hjertet og karsystemet.

Betablokkere fører til at hjerterytmen blir langsommere og at blodtrykket senkes. Som følge av dette reduseres hjertets oksygenforbruk. Når hjertefrekvensen er lavere, blir blodstrømmen til hjertet bedre. Dette er gunstige effekter hos pasienter med kransåresykdom som angina pectoris (hjertekrampe) og spesielt etter hjerteinfarkt.

Betablokkere brukes for å bremse hastigheten ved rask hjerterytme. De har også en stabiliserende effekt på hjertet, slik at de reduserer tendensen til at hjerterytmeforstyrrelser oppstår. Betablokkere bedrer overlevelsen og reduserer symptomene ved hjertesvikt.

Noen typer betablokkere brukes forebyggende ved migrene. Betablokkere kan også benyttes for å dempe symptomene ved forhøyet stoffskifte, ved situasjonsbetinget angst ("sceneskrekk") og ved skjelvinger på hendene. De benyttes også i behandlingen av grønn stær (glaucom) på øyet.

Betablokkere kan gi bivirkninger i form av slapphet og tretthet, svimmelhet og i noen tilfeller depresjon. En del pasienter opplever nedsatt fysisk yteevne, blant annet fordi makspuls senkes. Relativt vanlig er også kuldefornemmelse som følge av nedsatt blodsirkulasjon til hender og føtter, marerittaktige drømmer og nedsatt seksualfunksjon. Mange av bivirkningene avtar ofte etter en til to ukers behandling.

Betablokkere skal ikke brukes av astmatikere. Ved diabetes og KOLS må man bruke betablokkere som i hovedsak virker på hjertet og blodårer og ikke så mye på andre organer, såkalt selektive- beta1 -reseptorblokkere. Man skal være forsiktig med betablokkere hos pasienter med lav puls eller lavt blodtrykk og hos dem som har tendens til at hjerteslag blokkeres.

Man bør som regel ikke slutte brått med betablokkere. En for rask nedtrapping kan gi en akutt belastning på hjertet. Reduksjon eller stopp i bruken bør derfor skje i samråd med lege.

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk