Hepatitt C

Hepatitis C

Sist oppdatert 15.05.2015

Hepatitt C er en betennelse i leveren, forårsaket av hepatitt C-virus. Hepatitt C er den vanligste formen for hepatitt i Norge.

Hepatitt C er en betennelse i leveren. Den er forårsaket av hepatitt C-virus (HCV). Viruset smitter via kroppsvæsker, særlig blod, og de vanligste smittemåter er via deling av sprøytespisser blant sprøytenarkomane, eller ved sprøytestikk og blodoverføringer på sykehus med dårlige hygieniske rutiner. Sykdommen kan også smitte gjennom seksuell kontakt, og fra mor til barn under graviditet og fødsel.

Hepatitt C gir ofte få eller ingen symptomer. Derfor kan mange være smittebærere i mange år uten å vite om det. I mange tilfeller vil hepatitt C føre til en kronisk leverbetennelse, som hos noen kan gi alvorlige komplikasjoner på sikt. Kronisk hepatitt C er den vanligste årsaken til levertransplantasjon. Dagens behandling reduserer imidlertid risikoen betraktelig for alvorlige komplikasjoner som skyldes hepatitt C.

Ifølge Verdens helseorganisasjon har mellom 130 og 150 millioner personer i verden en kronisk hepatitt som skyldes hepatitt C-virus. Mellom 350 000 og 550 000 personer dør hvert år av leversykdommer som skyldes hepatitt C. I Norge er mellom 20 000 og 30 000 smittet av hepatitt C, rundt tre firedeler av disse har en kronisk hepatitt. I Norge er det i overkant av 1000 nye tilfeller av hepatitt C i året, med en synkende tendens de siste årene.

Symptomer

De fleste som blir smittet av hepatitt C har ingen symptomer i den første fasen av sykdommen. Ved en kronisk hepatitt C vil man etter hvert få ulike symptomer på leversvikt, som utvikler seg over år.

Symptomene ved en akutt hepatitt C kommer mellom én og  tre måneder etter smittetidspunktet. En akutt hepatitt C kan gi symptomer som tretthet, feber, kvalme, oppkast, diaré, nedsatt matlyst, og vekttap. Det vil gjerne kjennes smerter og ubehag i øvre høyre del av magen, hvor leveren sitter. Noen vil også få mørkfarget urin, gulfarge i hud og i øyeeplet (gulsott) og kløe, som tegn på leverskade.

Ved kronisk hepatitt C går pasienten gjerne mange år uten symptomer, frem til sykdommen etter hvert medfører leversvikt. Da vil de fleste få symptomer som tretthet, kvalme, smerter i øvre høyre del av magen, gulsott, hudkløe og mørkfarget urin.

Behandling og forebygging

Det finnes medikamenter som kan kurere, eller i det minste redusere risikoen betydelig, for å utvikle alvorlig leversykdom som følge av en hepatitt C-infeksjon.

Pasienter som utvikler en akutt hepatitt C, behandles som regel ikke, da flertallet av disse vil bli friske av seg selv innen to til tre måneder. Mens man er syk, bør man imidlertid unngå inntak av alkohol, paracet og andre stoffer som er skadelige for leveren.

En kronisk hepatitt C, en hepatitt C som har vart lenger enn tre måneder, krever vanligvis langvarig behandling med to til tre ulike medikamenttyper. De medikamentene, som gis både i tablett- og sprøyteform, hjelper kroppen å bekjempe hepatitt C-viruset. Behandlingen kan gi fullstendig fravær av hepatitt C-viruset, eller i alle tilfeller betydelig redusert risiko for alvorlig leversykdom som følge av hepatitt C, som leversvikt eller leverkreft.

Det finnes enda ingen vaksine mot hepatitt C, men de er under utvikling, og vil sannsynligvis komme i løpet av de nærmeste årene. For å unngå smitte bør en unngå bruk av, eller stikkskader med, forurensede sprøyter. Kondombruk ved seksuell aktivitet anbefales. I dag testes alle blodgivere og organdonorer i Norge for hepatitt C.

Undersøkelse og diagnostikk

Ved mistanke om hepatitt C-infeksjon kan man ta blodprøver som vil kunne bekrefte diagnosen.

Ved et sykdomsforløp og symptomer som passer med en hepatitt C-infeksjon vil det tas blodprøver som kan bekrefte diagnosen. Generelle blodprøver vil ved en pågående hepatitt C-infeksjon vise tegn til leverskade. Spesifikke blodprøveanalyser kan påvise hepatitt C-virus-arvestoff (HCV-RNA) og hepatitt C-antistoff (kroppens immunrespons mot hepatitt C-viruset) i blodet, og dermed sikre diagnosen.

De fleste som har en kronisk hepatitt C, har ingen eller få symptomer. Derfor anbefaler folkehelseinstituttet at personer som kan ha blitt utsatt for smitterisiko tester seg. Det gjelder særlig personer som er født eller oppvokst områder med høy forekomst av hepatitt, nåværende og tidligere sprøytemisbrukere, personer som har fått blodoverføring i utlandet, eller i Norge før 1994, og personer som har vært utsatt for smitterisiko i sitt yrke, for eksempel i helsevesenet.

Årsak

Hepatitt C forårsakes av viruset hepatitt C-virus.

Hepatitt C skyldes smitte av hepatitt C-virus (HCV), som spesifikt angriper leveren. Hepatitt C-viruset smitter via kroppsvæsker som blod, spytt og sæd. Viruset kommer enten direkte inn i blodbanen, eller via kroppens slimhinner eller sår i huden. De vanligste årsakene til smitte er via deling av sprøyter ved sprøytemisbruk, via blodoverføring med blod fra smittede personer, smitte fra mor til barn under graviditet og fødsel, eller via seksuell kontakt, spesielt blant homoseksuelle menn. I Norge skyldes nysmitte i dag først og fremst sprøytemisbruk. Alt blod som gis på sykehus i Norge i dag, undersøkes for hepatitt C. 

Prognose

Hepatitt C er en av de vanligste årsaker til kronisk leversykdom, men den forårsaker sjelden livstruende sykdom.

Pasienter med akutt hepatitt C blir som regel friske og har kvittet seg med viruset innen tre måneder. Den kroniske varianten av hepatitt C, som gir en langvarig, lavgradig leverbetennelse, er imidlertid den vanligste. Rundt en tredel av pasienter med kronisk hepatitt C blir kvitt hepatitt C-viruset uten behandling. Med behandling kureres opptil 80 prosent, og de resterende vil også ha betydelig lavere risiko for alvorlige komplikasjoner som følge av sin kroniske hepatitt C. Mellom 3 og 20 prosent av pasienter med kronisk hepatitt C utvikler levercirrhose, også kalt skrumplever, i løpet av 20 år. Levercirrhose medfører redusert leverfunksjon, og øker dessuten risikoen for å få leverkreft.

Fakta om Hepatitt C:

Hepatitt C er den vanligste hepatitt-sykdommen i Norge. Hepatitt C er også vanligvis den minst alvorlige av hepatitt-sykdommene. Hepatitt C er en betennelse i leveren. Den er forårsaket av hepatitt C-virus (HCV). Viruset smitter via kroppsvæsker, særlig blod, og de vanligste smittemåter er via deling av sprøytespisser blant sprøytenarkomane, eller ved sprøytestikk og blodoverføringer på sykehus med dårlige hygieniske rutiner. Sykdommen kan også smitte gjennom seksuell kontakt, og fra mor til barn under graviditet og fødsel.

Hepatitt C er en vanlig infeksjonssykdom på verdensbasis med rundt 150 millioner smittede. Akutt hepatitt C går som regel over av seg selv, ofte uten symptomer. Kronisk hepatitt C trenger heller ikke å gi noen symptomer, men kan ubehandlet på sikt føre til skrumplever og leversvikt.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Joakim Dybvik Eriksson

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk