Tarmkreft

Helseleksikon: Tarmkreft

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Tarmkreft

Tarmkreft er først og fremst utbredt i Vesten, men kan helbredes hvis den påvises tidlig i forløpet.

Årsaker

Til tross for at fordøyelsen først og fremst finner sted i tynntarmene, er det langt vanligere at man utvikler kreft i tykktarmen. De fleste svulster oppstår i siste del av tykktarmen, dvs. i rektum og rett innenfor anusåpningen. Mens kreftformen er vanlig i vår del av verden, forekommer den sjelden i Afrika og Asia - noe som indikerer at miljømessige faktorer her spiller inn. En teori er at det fiberfattige kostholdet de fleste i Vesten har bidrar til at avføringen forblir lenger i tykktarmen enn det som er tilfelle hos innbyggere i andre deler av verden. Dette medfører at eventuelle kreftfremmende stoffer i kosten får anledning til å påvirke cellene i tarmveggene over lenger tid enn det som ellers ville vært tilfelle.

Det er også en arvelig faktor knyttet til tarmkreft. Personer som har en nær slektning som har hatt tarmkreft, har to til fire ganger så stor risiko for selv å utvikle sykdommen, som andre. Personer som har hatt ulcerøs kolitt i mer enn 15 år, blir rammet av tarmkreft hele 40 ganger oftere enn dem som ikke har sykdommen.

Symptomer

Tarmkreft er mest utbredt blant personer over 60 år, og forekommer sjelden før 40-årsalder (bortsett fra hos høyrisikogruppene nevnt over).

Første tegn på tarmkreft er at avføringsvanene forandrer seg, enten det er i form av diaré eller forstoppelse. Det er vanlig at avføringen skifter karakter fra tid til annen, men man bør oppsøke lege hvis diareen eller forstoppelsen varer i mer enn et par uker. Man bør også kontakte lege hvis avføringen er blodig, selv om dette ofte er helt ufarlig.

Når en ellers frisk voksen person får alvorlig blodmangel (anemi), kan dette være indikasjon på en indre blødning, f.eks. fra en svulst. Andre symptomer som kan indikere tarmkreft er vekttap og magesmerter, selv om dette normalt er symptomer som opptrer et stykke ut i sykdomsforløpet.

I omkring en tredjedel av tarmkrefttilfellene påvises svulsten ved undersøkelser av rektum. Andre undersøkelser som benyttes for å undersøke tarmene, er analyser av avføringen for å se om den er blodig; samt tarmkikkert-undersøkelser som sigmoidoskopi og koloskopi.

Behandling

Hvis sykdommen oppdages tidlig, og den ikke har rammet annet enn øverste lag av tarmen, er den helbredelig. I mer enn 95 prosent av alle tarmkrefttilfellene lever pasientene videre i fem år etter at sykdommen er påvist. Første ledd i behandlingen av tarmkreft er en operasjon der svulsten og den affiserte delen av tarmen fjernes. Denne behandlingsmuligheten tilsier at det ikke lenger er vanlig å legge ut tarmen, og hvis det gjøres er det bare som en midlertidig løsning. Det hender imidlertid at eneste utvei er å legge ut tarmen hvis svulsten(e) er lokalisert rett ved anus.

Sjansen for helbredelse reduseres når kreften har spredd seg til de dypere lagene i tarmveggen, eller til det omkringliggende vevet. Både strålebehandling og cellegift (kjemoterapi) brukes i behandlingen av tarmkreft.