Stivkrampe (tetanus)
En svært alvorlig infeksjon som fører til muskelstivhet og -kramper.
Helseleksikon: Stivkrampe (tetanus)
Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.
Stivkrampe (tetanus)
En svært alvorlig infeksjon som fører til muskelstivhet og -kramper.
Årsaker
Stivkrampe - eller tetanus - oppstår når sporer av bakterien clostridium tetani som finnes i jordsmonnet, trenger inn i huden gjennom urensede sår. Sykdommen var utbredt, også i Norge, inntil man rutinemessig begynte å vaksinere mot den. Stivkrampe utgjør fortsatt en betydelig helserisiko i mange mindre utviklede land.
Symptomer
Man kan få symptomer på stivkrampe fra noen dager til flere uker etter at man har blitt smittet. Første symptom er gjerne at tyggemusklene føles stadig stivere, og at det kan være vanskelig å åpne munnen. Kramper i ryggmusklene kan forårsake at ryggen krummes. Noen får feber og begynner å svette. Symptomene kan gå tilbake hvis man ikke er så hardt angrepet, men sykdommen innebærer en høy dødsrisiko hvis pusteorganene eller hjertemuskelen blir rammet.
Behandling
Det er en viss stivkramperisiko forbundet med ethvert skittent sår. Er man det minste i tvil om vaksinasjonsstatus, bør man sørge for et påfyll av stivkrampevaksine. Ved mistanke om stivkrampe skal pasienten umiddelbart innlegges på sykehus.
En som er smittet må ha mest mulig hvile. Det er viktig med rolige omgivelser, for ytre sansepåvirkning kan forårsake kramper. For å forebygge kramper gis ofte muskelavslappende medikamenter. Kunstig ventilasjon er også en mulighet.
Stivkrampevaksinen utgjør en del av vårt nasjonale vaksinasjonsprogram, og regnes for å gi nesten 100 prosent beskyttelse i ti år. Etter dette anbefales det at man får et vaksinepåfyll hvert 10. år. Særlig gjelder dette personer som regelmessig er i nærkontakt med jord (bønder, gartnere m.fl).