Seksuelt overførbare sykdommer hos menn
Infeksjoner som spres gjennom seksuell kontakt. Mange sykdomstilfeller oppdages først og fremst takket være partneroppsporing (oppsporing av mulige smittebærere) i forbindelse med påvist smitte hos andre.

Helseleksikon: Seksuelt overførbare sykdommer hos menn
Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.
Seksuelt overførbare sykdommer hos menn
Infeksjoner som spres gjennom seksuell kontakt. Mange sykdomstilfeller oppdages først og fremst takket være partneroppsporing (oppsporing av mulige smittebærere) i forbindelse med påvist smitte hos andre.
Årsaker
Seksuelt overførbare sykdommer skyldes mikroorganismer som til en stor grad foretrekker tilhold i kjønnsorganene og huden som omgir dem. Noen av tilstandene mikrobene forårsaker er av alvorlig art, deriblant gonoré, syfilis og aids.
Gonoré er forårsaket av gonokokker (gonoccocus), en mikroorganisme som bare angriper mennesker, og som kun spres gjennom seksuell kontakt. Syfilis skyldes bakterien treponema pallidum, som også kan overføres fra en gravid mor til fosteret hun bærer og forårsake medfødt syfilis. De senere årene har mikroorganismen klamydia blitt stadig mer anerkjent som den viktigste årsaken til urinrørsbetennelse (uretritt), og nedsatt fruktbarhet hos kvinner.
Herpes simplex er en vanlig, gjenstridig og svært ubehagelig form for infeksjon. Menn er ofte bærere av candidasoppen, men de får sjelden så plagsomme symptomer som kvinner, som får sopp i skjeden.
I tillegg finnes det virus som forårsaker vortedannelser rundt kjønnsorganene, og dem som fører til aids og hepatitt B og C. Med unntak av hiv-smitte (viruset som forårsaker aids), er infeksjonene nevnt over først og fremst utbredt i Vesten. I andre og mer tropiske strøk er andre sykdommer som overføres seksuelt mer vanlige.
Symptomer
De fleste kjønnssykdommer gir plager i form av kløe rundt kjønnsorganene, smerter ved vannlating og utflod fra penis. Noen sykdommer gir også symptomer som utslett eller vorter på kjønnsorganene eller i endetarmen, og forstørrede lymfeknuter i lysken. Noen får også utslett andre steder på kroppen. Symptomene kan oppstå alt fra noen dager til flere uker etter at smitteoverføringen har funnet sted.
En urinrørsbetennelse (uretritt) går ofte over av seg selv. Når det gjelder syfilis er de første symptomene gjerne utslett og dårlig allmenntilstand - symptomer som forsvinner av seg selv. Flere år senere oppstår det imidlertid andre og mer alvorlige tegn på sykdommen, f.eks. i form av sårdannelser, skadd/svekket benmasse, problemer med gangen, demens og hjertesykdom.
Behandling
Det er i hovedsak gynekologer og urologer som påviser og behandler seksuelt overførbare sykdommer, og iverksetter partneroppsporing. Behandlingen skjer i all fortrolighet og ikke en gang ens fastlege behøver å vite om konsultasjonene uten at en selv ønsker det. Sykdommene påvises ved hjelp av vattpinneprøver fra urinrøret, endetarmen og munnen, hvorpå prøvene sendes til dyrking i et laboratorium. Syfilis, hiv og hepatitt B og C påvises med blodprøve.
Behandling kan noen ganger bestå av en soppdrepende krem (ved candida) eller en antiviral krem (ved herpes). Gonoré, på sin side, behandles med en kort antibiotikakur (f.eks. amoxycillin eller ciprofloxacin). Ved påvist syfilis vil man normalt få daglige penicillininjeksjoner over en tidagers periode. Også urinrørsbetennelse (uretritt) behandles med antibiotika. De fleste seksuelt overførbare sykdommer lar seg kurere, også syfilis, hvis den oppdages på et tidlig stadium. Skader som oppstår i forbindelse med langt fremskreden syfilis lar seg imidlertid ikke behandle.
Partneroppsporing (oppsporing av mulige smittebærere)
Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er å spore opp mulige smittekilder/-bærere etter at det er påvist en seksuelt overførbar sykdom av en viss alvorlighetsgrad. Ikke minst er dette viktig når det gjelder gonoré- og klamydia - begge er tilstander som kan bidra til å gjøre kvinner ufruktbare, selv om de ikke har symtomer på sykdommen. Syfilis- og hiv-smitte kan på sin side både ødelegge - og ta livet av - nåværende og fremtidige seksualpartnere.
Partneroppsporing innebærer rett og slett at man oppgir navnet på foregående seksualpartnere, hvorpå det tas kontakt med dem. Alle som kan tenkes å være smittet av en (potensielt) alvorlig seksuelt overførbare sykdom, oppfordres til å undersøkes og (eventuelt) behandles, slik at videre spredning unngås.