Ryggsmerter

Helseleksikon: Ryggsmerter

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Ryggsmerter

Hva ryggsmerter skyldes, og hva som er den mest hensiktsmessige behandlingen ved ryggplager, er fortsatt et omstridt tema.

Årsaker

Mye tyder på at ryggplager er såpass utbredt fordi ryggene våre ikke er helt hensiktsmessig utformet til å holde kroppen oppe i stående stilling. Det er uenighet om hvor i kroppen denne eventuelle "konstruksjonsfeilen" er lokalisert, og om hvorfor ikke alle i så fall får ryggplager.

Bena (ryggvirvlene) som utgjør ryggsøylen hviler på hverandre, og støttes opp av mellomvirvelskiver. Ryggvirvlene er omgitt av solide leddbånd. Nerver som kommer fra ryggmargen løper gjennom en bue i hver enkel ryggvirvel. Omkringliggende nerver sørger for at ryggmargen snor seg rundt mellomvirvelskivene, og beveger seg nær benmassen.

Det finnes flere mulige mekaniske årsaker til ryggplager, deriblant ryggsøylemisdannelser som gjør at ryggen blir skjev, overvekt, graviditet og fysisk krevende arbeide - forhold som virker belastende på ryggsøylen. Ryggvirvelutglidninger forekommer relativt ofte.

Sykdom i benmassen kan også forårsake ryggsmerter. Osteoporose (benskjørhet) er i seg selv en smertefri tilstand, men kan føre til at ryggsøylen kollapser på smertefullt vis. Benkreft gir smerter i benmassen, men da normalt ikke bare i ryggområdet. Det går også an å pådra seg infeksjon i ryggsøylen i forbindelse med tuberkulose, men dette er en sjelden tilstand i våre dager. Tilstanden ankyloserende spondylitis innebærer betennelse og stivhet i en ryggvirvel, og rammer i hovedsak unge menn.

Når diagnose skal stilles i forbindelse med ryggplager, er røntgenbilder overvurdert som diagnostiseringsverktøy. I realiteten kan røntgenbilder bare vise om det foreligger osteoporose og bekrefte forandringer i ryggen som skyldes osteoartritt; og bare tidvis avsløre symptomer på annen sykdom. Ønsker man å få en god oversikt over både benmassen, benmargen og nervene, er en MR-undersøkelse det beste alternativet. Ved mistanke om sykdom i benmassen, blir det ofte i tillegg tatt blodprøver som viser kroppens kalsiumbalanse og om det foreligger en infeksjon.

Om lag 30 prosent av alle med ryggplager får imidlertid ikke noen diagnose. Til tross for både psykolgiske tilnærminger og omfattende egeninnsats, er det enkelte som er så sterkt plaget av ryggsmerter at de ikke kan delta i arbeidslivet og som lite kan tilbys annet enn ulike smertestillende preparater.

Symptomer

Mange har først og fremst vondt idet de reiser seg, bøyer seg eller løfter noe. Enkelte drar på det ene benet. Har man smerter som stråler ned i bena, kan det tyde på at man har pådratt seg isjias. Mange opplever at ryggdagsformen er høyst skiftende. Ryggsmerter som gradvis blir verre, som til liten grad kan ses i sammenheng med gitte bevegelser, og som gjør seg gjeldende dag og natt, kan indikere bensykdom - eller hos kreftpasienter, metastaser (sekundærtumorer). Kliniske undersøkelser kan påvise lite annet enn at bevegelsesfriheten er begrenset.

Behandling

Omfattende ryggsmerter tvinger en til å hvile noen dager, men det er viktig at man begynner å bevege seg igjen så snart det kjennes overkommelig. Det er ikke lenger mange som støtter oppunder det gamle rådet om at man bør hvile så lenge man har smerter.

Både fysioterapi og kiropraktikk kan være til god hjelp når man har ryggplager. Samtidig som fysioterapeuter og kiropraktorer vil oppfordre en til å bevege seg, vil de vise en hvordan det er mest hensiktsmessig å bevege kroppen (ryggen).

Ellers bør man ta det mildeste preparatet som gir smertelindring, enten det er paracetamol, som tas separat eller i kombinasjon med kodein, eller et betennelseshemmende preparat. Muskelspasmer kan man få bukt med ved å ta et muskelavspennende preparat som diazepam.

Man skal dessuten ikke undervurdere betydningen av et varmt bad eller varme omslag for en vond rygg. Hvis man vet at ryggplagene ikke skyldes noen alvorlig bakenforliggende sykdom, kan man ta et smertestillende preparat når plagene blusser opp - og huske på å løfte og bære med stor forsiktighet.

En epidural injeksjon med corticosteroid virker smertelindrende og bidrar til at tilhelingen går raskere. Dette er ikke minst et aktuelt tiltak ved isjias som ikke responderer på annen rutinebehandling.

Bare om lag en prosent av alle ryggpasienter vil ha behov for operasjon. Et slikt inngrep kan innebære alt fra at man fjerner den ødelagte mellomvirvelskiven (mikrodiskektomi), til at man gjør et inngrep i ryggsøylen som forhindrer skivene fra å bevege seg og forårsake smerter.