Nærsynthet (myopi) og langsynthet (hypermetropi)

Helseleksikon: Nærsynthet (myopi) og langsynthet (hypermetropi)

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Nærsynthet (myopi) og langsynthet (hypermetropi)

Variasjoner i måten øyeeplene er utformet på, er årsaken til både kort- og langsynthet - to svært utbredte øyeplager.

Årsaker

Øyeeplet er utformet som en lett assymetrisk kule, hvor størrelsen er ment å svare til øyelinsens fokuseringsevne. Ideelt sett skal øyelinsen fokusere lys direkte på netthinnen, uavhengig av hvor langt unna objektet en fokuserer på er. Øyelinsen gjør dette ved å ta i bruk muskler, som bidrar til at den blir tykkere - og dermed også får større fokuseringsevne.

Langsynhet

Hvis langsyntheten ikke er for stor, vil barn og unge mennesker se skarpt på avstand, ettersom øyet til en viss grad kan kompensere for langsyntheten. Betegnelsen er imidlertid litt misvisende, i og med at de som er langsynte ikke ser bedre på avstand enn andre. Langsynthet skyldes at brennpunket (fokus) for lysstrålene treffer bak netthinnen, i stedet for på selve netthinnen ("øyet er for kort").

Nærsynthet

Ved nærsynthet er evnen til å se skarpt på avstand redusert. De fleste kan imidlertid likevel se skarpt på nært hold. Forklaringen er at brennpunktet (fokus) for lysstrålene treffer foran netthinnen, i stedet for på selve netthinnen ("øyet er for langt"). Linsemekanismen forsøker å kompensere så godt den kan både ved kortsynthet og nærsynthet.

Øyets evne til å fokusere forandrer seg med årene, idet øyelinsen blir mindre elastisk. Dette kan illustreres ved å sammenlikne hvor nær de ulike aldersgrupper kan ha objekter og like fullt klare å fokusere: En åtteåring kan fokusere på åtte centimeters avstand, mens en 20-åring må ha objektet noe lenger unna, rundt 10 centimeter. Når vi når 60-årsalderen, må de fleste av oss derimot ha objektet så langt unna som 85 centimeter for å klare å fokusere. Dette er bakgrunnen for at barn klarer å lese en bok som det holder presset opp mot ansiktet, mens foreldrene - for ikke å si besteforeldrene - må holde boka de leser for poden på en armlengdes avstand.

Symptomer

Ved langsynthet får man sløret syn når det man skal fokusere på er nærme, mens man ved nærsynthet ser uklart når objektet er langt unna. Noen kjenner også et ubehag i øynene og plages av hodepine pga. at muskulaturen i det øyet som prøver å innrette linsen best mulig for fokus, er overanstrengt.

Hos barn kan ofte skjeling danne opptakten til synsforstyrrelser i form av langsynthet eller nærsynthet.

Ulike synsprøver kan avklare hvor omfattende synsproblemene er.

Behandling

Briller og kontaktlinser er fortsatt de mest brukte og best utprøvede hjelpemidlene vi har til rådighet. De kunstige linsene er utformet slik at de bryter lyset nok til å kompensere for synsforstyrrelsen, og bidrar til at det en ser på fokuseres rett på netthinnen. Det er spesielt viktig at barn behandles når de har synsforstyrrelser, ettersom barnets hjerne ellers kan komme til å ignorere informasjon fra et øye som bare i liten grad er i stand til å fokusere. Plutselige synsforandringer bør utredes.

Laserbehandling

Det finnes i hovedsak tre alternative måter å behandle nærsynthet på. PRK (fotorefraktiv keratektomi) er en teknikk som innebærer at man fjerner deler av hornhinnen. Et annet alternativ er eximerlaser, der man først skraper vekk det overfladiske cellelaget, og så laserbehandler ("fordamper" vekk) en del av krummingen i hornhinnen. Deretter vokser det overfladiske cellelaget inn over hornhinnen igjen i løpet av noen dager.

Et siste alternativ er LASIK, en metode som innebærer at man løfter opp en flik av hornhinnen, og laserbehandler under denne fliken, før man legger den tilbake på plass.

Laserbehandlingsmetodene som kan tilbys langsynte er ikke fullt så gode som dem som brukes i behandlingen av nærsynthet, men de blir stadig bedre.