Matallergi og matintoleranse

Helseleksikon: Matallergi og matintoleranse

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Matallergi og matintoleranse

Unormale reaksjoner på mat - allergiske og ikke allergiske mekanismer.

Reaksjoner på mat er vanlig, mellom 5 og 8% av barn under 3 år har allergi mot mat, oftest egg, melk, og nøtter men også fisk og hvete forekommer. I totalbefolkningen regner vi at 1-2 % har matvarereaksjoner og ca 5 % av barn over 5 år og voksne har kløe og ubehag i munn og svelg av rå frukt og grønnsaker pga en pollenallergi. Disse tallene fremkommer i forskjellige grundige undersøkelser rundt forekomst av matvarereaksjoner både i Norge og i land vi kan sammenlikne oss med.

På den annen side viser de samme undersøkelsene at mer enn 10 ganger så mange selv mener de har reaksjoner på maten. Det at så mange som 20-25 % av befolkningen mener de har overfølsomhetsreaksjoner på mat er en stor utfordring for fagmiljøene. Både barn og voksne står i mange tilfeller på unødig strenge dietter, noe som kan føre til under- og feilernæring eller spiseforstyrrelser. Dette er et økende problem som helsevesenet må ta på alvor.

Årsaker

Ved matallergi, som er overfølsomhetsreaksjoner knyttet til immunsystemet, er årsaken en straksallergisk reaksjon på proteiner i maten. Matallergi er vanligst hos barn, men forekommer også hos voksne.

Det er mange forskjellige årsaksfaktorer ved de ikke allergiske overfølsomhetsreaksjonene. Felles for dem er at det er noe i maten som enkelte ikke tåler uten at derved maten er skadelig for de fleste.

De best kjente ikke allergiske matvarereaksjonene er laktoseintoleranse og glutenintoleranse eller cøliaki. Ved laktoseintoleranse er det melkesukkeret som ikke kan spaltes i tarmen pga mangel på et enzym, laktase. Resultatet er at melkesukkeret går uspaltet gjennom tarmen og fører til luftdannelse, magesmerter og diare.

Melkesukker finnes i større mengder i søt kumelk, geitemelk og i brun ost. Det er lite melkesukker i hvit ost og yoghurt, og derfor tåles disse produktene bedre av personer med laktoseintoleranse enn søt melk.

Glutenintoleranse eller cøliaki er en tarmsykdom hvor glutenprotein som finnes i alle nordiske kornsorter (hvete, bygg og rug ) fører til en skade på tarmen slik at maten ikke kan tas opp på en normal måte. Andre årsaksfaktorer kan være matens innhold av farmakologiske stoffer som for eksempel salisylsyre, eller biogene aminer som for eksempel histamin.

Det er ikke uvanlig at psykiske faktorer spiller en rolle. Etter ubehagelige opplevelser knyttet til en bestemt matvare kan det senere fortone seg som om matvaren ikke tåles, man blir rett og slett kvalm og uvel bare ved tanken på matvaren, og særlig ved lukt, smak og inntak.

Symptomer

Ved matallergi, kommer symptomene vanligvis raskt etter inntak av matvaren - fra minutter til et par timer. Symptomene er oftest nokså umiddelbar diarré, oppkast, kløe, eventuelt generalisert elveblestliknende utslett og i verste fall pusteproblemer, sjokk og død.

Ved allergiske reaksjoner som ikke kommer raskt etter inntak, men bygger seg opp over tid, er magetarmproblemer med diarré eller forverring av eksemplager de vanligste symptomene.

Ikke allergiske overfølsomhetsreaksjoner på mat ytrer seg som oftest som mage-tarmplager, andre symptomer som hodepine, leddsmerter, uro etc. settes ofte i forbindelse med matreaksjoner. Det er ikke vitenskapelig bevist at en slik sammenheng forekommer.

Diagnose

Det finnes en rekke laboratorietester som kan bidra til diagnostisering av matvareallergi, særlig straksallergiske reaksjoner. Ved andre allergiske reaksjoner og ved ikke allergiske matreaksjoner finnes ingen sikre og gode laboratoriieundersøkelser, bortsett fra testene for cøliaki. Men selv godt dokumenterte laboratorietester er ikke alene nok til å stille en dagnose, i de aller fleste tilfeller er det nødvendig med også andre undersøkelser.

Den eneste sikre måten å finne ut av om man reagerer på en matvare er å fjerne den helt fra kosten en periode og se om plagene forsvinner. Hvis plagene man mente skyldtes matvaren blir borte tilsettes matvaren kostholdet igjen for å se om plagene kommer tilbake. Slik eliminasjon og gjenintroduksjon bør skje kontrollert, og helst flere ganger for å sikre en diagnose.

Det er viktig å ikke fjerne viktige matvarer fra kosten over lengre tid uten en sikker diagnose. Hvis man må leve på en diett på grunn av reaksjoner på maten er det helt nødvendig med god kostrådgivning for å sikre et fullverdig kosthold. Dette er spesielt viktig for barn, men også voksne kan bli feilernærte.