Hjertekrampe (angina pectoris)

Helseleksikon: Hjertekrampe (angina pectoris)

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Hjertekrampe (angina pectoris)

Tilstanden er forårsaket av åreforkalkning i blodårene som fører blod til hjertemuskelen. Skyldes at én eller flere av disse årene har blitt for trange.

Årsaker

Hjertet er en høyst spesialisert muskel, som i likhet med alle andre av kroppens muskler, er avhengig av et jevnt tilsig av oksygenrikt blod for å fungere som det skal. Får ikke hjertet en god nok blodtilførsel, fører dette til såkalt hjertekrampe (angina pectoris).

Hjertet får tilført blod via fire hovedarterier, som er spesielt utsatte for tilstopping. Årsaken til at arteriene blir tette er at det gjennom år har blitt avleiret en blanding av kolesterol og andre fett- og avfallsstoffer, og blod. En sjelden gang skyldes hjertekrampe i et ellers friskt hjerte andre forhold, som f.eks. anemi eller at hjerteklaffene som kontrollerer blodstrømmen inne i hjertet fungerer dårlig.

Symptomer

Hjertekrampe gir seg til kjenne ved en klemmende smerte midt inne i brystkassa. Noen opplever også at smertene stråler ut i armene, opp i halsen og i kjeven eller ned til den øverste delen av magen. Noen får tung pust eller blir kvalme, samtidig som de har vondt i brystet. For de flestes del er brystsmertene forbundet med redsel, eller regelrett angst.

Et annet symptom på hjertekrampe er at smertene forsvinner når man er i ro: De oppstår i forbindelse med at en anstrenger seg, men forsvinner igjen i løpet av et par minutters hvile. Dette i motsetning til smertene som følger med et alvorlig hjerteanfall, som kan være et infarkt. Blodtilførselen til en del av hjertet blir da helt borte.

Tar man en EKG-prøve under et hjertekrampeanfall, vil den vise et mønster som tyder på at blodtilførselen til hjertet er dårlig. Tas prøven utenom smerteanfallet vil den imidlertid være normal.

Behandling

Ved hjertekrampe er det av stor betydning at man får sjekket kolesterolet og blodtrykket, og blir utredet for eventuell anemi. Røykere bør absolutt ta sikte på å stumpe røyken, og overvektige bør gå ned i vekt - begge deler tiltak for å bedre hjertets "arbeidsforhold".

Medikamentelt behandler man hjertekrampe med medisiner som utvider blodårene og reduserer hjertets oksygenbehov. Det finnes både hurtigvirkende midler som brukes akutt, og langtidsvirkende midler som brukes forebyggende. Det finnes flere typer hurtigvirkende medisiner som går under betegnelsen nitrater, som brukes ved anfall, eller før anstrengelser som erfaringsmessig fører til anfall. Nitroglycerin virker avslappende på muskulaturen i blodåreveggen og bedrer misforholdet mellom hjertets oksygenbehov og -tilførsel. Dermed reduseres eller forsvinner anginasmertene. Virkningen kommer etter sekunder eller noen få minutter.

Langtidsvirkende nitrater brukes forebyggende. Andre medisiner som ofte brukes forebyggende er betablokkere og kalsiumblokkere.

Lykkes man ikke med å få kontroll over hjertekrampen med medisiner, kan et alternativ være å operere. Operasjonen foregår enten ved at man utvider den aktuelle blodåren med en ballong som blåses opp inni åren, eller ved at den trange delen av åren byttes ut med en blodåre fra leggen.