Hjernehinnebetennelse (viral meningitt)

Helseleksikon: Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus (viral meningitt)

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus (viral meningitt)

Infeksjon i hjernen, forårsaket av virus. Sykdommen innebærer sjelden store komplikasjoner.

Årsaker

Det finnes mange virus som kan forårsake hjernehinnebetennelse. Mange av virusene er de samme som gir utbredte plager hos barn: oppkast, diaré og luftveisinfeksjoner. Hjernehinnebetennelse kan også være en komplikasjon ved virussykdommer som kusma og kyssesyken (mononukleose/kjertelfeber).

Viruset når hjernen via blodbanen etter å ha "unnsluppet" alle forsvarsmekanismene i kroppen som normalt sørger for å holde infeksjoner unna hjernen. I motsetning til hva som er tilfelle med bakteriell hjernehinnebetennelse, smitter virus-hjernehinnebetennelse ikke lett.

Virusinfeksjon i hjernen fører til at det fine vevet (meningene) som omgir hjernen blir betente. Mens en bakteriell betennelse gjerne trenger inn i selve hjernen, forblir oftest en infeksjon forårsaket av virus bare i vevet som beskytter hjernen. Hevelse og pussansamlinger i hjernen, forekommer derfor sjelden ved virus-hjernehinnebetennelse. Forskjellen innebærer at en bakteriell betennelse kan medføre store komplikasjoner, mens en virusbetennelse vanligvis har et relativt lett forløp.

Symptomer

Alle former for hjernehinnebetennelse rammer barn oftere enn voksne. Symptomene på smitte er ofte feber, sterk og langvarig hodepine, irritabilitet, og noen ganger oppkast, lysømfintlighet, samt stiv nakke. Det er indikasjoner på at det er mange virusinfeksjoner som kan føre til milde former for hjernehinnebetennelse, men uten at overnevnte symptomer er så uttalte.

Behandling

Leger vil ofte ha en klar formening om hvorvidt en hjernehinnebetennelse er bakteriell eller viral. Det er allikevel viktig å forvisse seg om hva slags type betennelse det er snakk om ved hjelp av blodprøve. Prøven vil ofte tas i forbindelse med sykehusinnleggelse. Hvis blodprøven etterlater tvil vil man hente ut ryggmargsvæske, som omgir hjernen og ryggmargen. Celleaktivitet og eventuelle celleforandringer i ryggmargsvæsken vil indikere hvilken type hjernehinnebetennelse det dreier seg om. Man vil også kunne avgjøre hvilken type virus det er snakk om, hvis det påvises en viral betennelse.

En virus-hjernehinnebetennelse går normalt over etter noen dager. Hvis tilstanden vedvarer eller blir verre, bør man utredes påny. Dette for å utelukke at sykdommen har medført en av flere sjeldne komplikasjoner, deriblant hjernebetennelse (encefalitt). Symptomer på hjernebetennelse er tiltagende kraftig hodepine, sløvhet og tidvis, epileptiske anfall.

Det tar vanligvis syv-ti dager før man kommer seg etter en virus- hjernehinnebetennelse. Det er ikke nødvendig med sykehusinnleggelse når det er påvist at betennelsen skyldes virus, og ikke bakterier. Mange får tilbakevendende hodepine i flere uker etter at sykdommen har gått tilbake, uten at det behøver gi grunn til bekymring.