Dialyse (behandling med kunstig nyre)

Helseleksikon: Dialyse (behandling med kunstig nyre)

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold. Sekundærkilder: Landsforeningen for nyresyke og transplanterte og Diabetesinfo.no.

Dialyse (behandling med kunstig nyre)

Behandling med kunstig nyre ved nyresvikt.

Tall tyder på at en halv million mennesker på verdensbasis er avhengig av dialyse for å holde nyreproblemer under kontroll. Mens dialyse for noen bare er et midlertidig tiltak mens de venter på at en nyretransplantasjon kan utføres, er andre avhengig av dialyse på livstid.

Hva er dialyse?

Nyrene har mange uliker funksjoner, hvorav en av de viktigste er å rense blodstrømmen for giftige substanser. Dette dreier seg om opphopninger av avfallsprodukter fra stoffskiftet som ellers ville ha forårsaket nyresvikt. Nyresvikt gir symptomer som høyt blodtrykk, anemi, kløe og generelt ubehag - og i siste instans, livstruende krampeanfall og hjertesykdom.

Ved hjelp av dialyse kan en på kunstig vis rense blodstrømmen for akkumulerte avfallsprodukter. Hvis man i tillegg får annen medisinsk behandling og sørger for å ha et balansert kosthold, kan også mange andre av nyrenes funksjoner opprettholdes.

Hvorvidt dialyse er et godt alternativ ved nyresykdom, kan være vanskelig å avgjøre. Før man bestemmer seg for å begynne med dialyse, må mange aspekter - utover det rent medisinske - tas i betraktning. Her i landet foretas ca. 270 nyretransplantasjoner årlig, og ca. 170 står på venteliste. En stor del av nyretransplantasjonene foregår i form av frivillig donasjon fra en nær slektning eller ektefelle.

Hvordan virker dialyse?

Nyrepasientens blod føres inn i en innretning som består av tusenvis av svært tynne rør lagd av plastikk eller cellulose. Rørene ligger i en væske som kalles dialysat, som inneholder vann og tilpassede mengder kalium, natrium, salt, sukker og andre kjemikalier. Ved at blodstrømmen går i en retning, mens dialysevæsken går i den andre, føres avfallsproduktene - ved hjelp av det som omtales som diffusjon - ut av blodstrømmen og over i væsken.

Hvordan utføres dialyse?

Har man vurdert det dit hen at en nyrepasient trenger regelmessig dialyse, vil han/hun få implantert en innretning som danner en forbindelse mellom en stor arterie og en stor vene. I venen kan det lett settes inn en kanylespiss. Innretningen, som vanligvis implanteres i armen, bidrar til at store mengder blod kan tappes, før det i renset form føres tilbake i kroppen via en annen nål. Dette gjøres vanligvis hver annen dag.

Opp i mot 500 mililiter blod kan flyte gjennom dialyseapparatet i minuttet. Hele dialyseprosedyren tar omkring fem timer for et voksent menneske. Prosedyren er til en stor grad automatisert, og foretas som en hovedregel på sykehus.

Denne dialysemetoden egner seg først og fremst for pasienter med kronisk nyresvikt. Det finnes i tillegg andre dialyseteknikker som er tilrettelagt for personer som får akutt nyresvikt i forbindelse med et alvorlig blodtap eller omfattende forbrenninger.

Peritoneal dialyse

Vanlig dialyse stjeler mye av pasientens tid og forhindrer mange fra å kunne arbeide. Peritoneal dialyse ("h jemmedialyse") er et alternativ til denne behandlingsformen som innebærer at kroppens avfallstoffer skilles ut til væske som skiftes i en pose inne i bukhulen (peritoneum).

Pasienten får tilpasset et permanent kateter i bukhulen som det helles to til tre liter dialysevæske gjennom. Væsken ligger i buken en time eller to, slik at den får tid til å absorbere avfallsstoffer, før den blir drenert gjennom kateteret.

Komplikasjoner

Den største komplikasjonen som kan følge med peritoneal dialyse er at det via innførselskanalene kan oppstå infeksjon - en tilstand som både er svært alvorlig og vanskelig å behandle. Til tross for infeksjonsfaren er det sjelden noen dør som følge av komplikasjonen, så sant infeksjonen behandles tidlig. Ved vanlig dialyse er det en viss fare for at en tapper for mye væske, noe som fører til lavt blodtrykk, svimmelhet og en generell følelse av svakhet.

Av forståelige grunner er det noen som finner denne teknologien avskrekkende. For dem som velger denne behandlingsformen, er imidlertid utsiktene gode - mange nyrepasienter fortsetter å leve 20 år og lenger takket være dialyseteknologien.