Blære- og nyrekreft

Helseleksikon: Blære- og nyrekreft

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Sekundærkilde: Radiumshospitalet

Blære- og nyrekreft

Kreft i selve nyren, i urinlederen eller i blæreslimhinnen.

Årsaker

Undersøkelser fra USA og Storbritannia tyder på at halvparten av blærekrefttilfellene skyldes røyking. Videre skyldes 10 prosent av tilfellene at pasientene har vært utsatt for en type kjemikalier som går under betegnelsen aminer, og som samler seg i blæren. Kjemikaliene finnes i gummi og forekommer i den kjemiske industrien. I Afrika, Sør-Amerika og Sørøst-Asia er blærekreft til en stor grad forårsaket av en gruppe tropesykdommer fremkalt av ikter i slekten Schistosoma; bilharziose.

Blærekreft kan spre seg til urinrøret (det smale røret som leder urinen fra blæren og ut) og urinlederne (rørene som leder urinen fra nyrene til blæren).

Nyrekreft hos barn er oftest forårsaket av celler som har blitt overflødiggjort i løpet av fosterutviklingen. (Dette er også tilfelle ved de fleste andre og sjeldne krefttyper hos barn). Nyrekreft hos barn har mye bedre prognoser enn hos voksne, der kreften skyldes at i utgangspunktet normale celler har blitt maligne (ondartede).

Både røyking og overforbruk av smertestillende medikamenter som f.eks. fenacetinholdige preparater (som nå er forbudt i de fleste land), anses å kunne forårsake nyrekreft. Det finnes også en arvelig disposisjon for kreft i nyrene.

Symptomer

Blod i urinen er det vanligste første symptomet ved både blære- og nyrekreft. I motsetning til det som er tilfelle ved infeksjoner, er vanligvis ikke disse små blødningene forbundet med smerter. Til tross for denne forskjellen vil leger flest være ekstra påpasselige hvis en pasient med påvist blærekatarr også har blod i urinen. Det samme gjelder ved tilbakevendende urinveisinfeksjoner. En spesialist vil kunne undersøke urinveiene mer inngående hvis allmennlegen mener det er hensiktsmessig.

Blærekreft påvises ved hjelp av en cystoskopi, som innebærer at både innsiden av blæren, urinrøret og urinlederne kan undersøkes direkte.

Noen nyrekreftpasienter får smerter i nyreområdet. I tillegg kommer typiske kreftsymptomer som vekttap og appetittmangel. Feber- og svettetokter er andre, om enn mer uvanlige, symptomer på nyrekreft. Noen ganger kan man kjenne en fremmed klump i mageområdet, et symptom som ofte er avgjørende for at nyrekreft oppdages hos barn. Sykdommen utredes ved hjelp av ultralyd-, CT-(computertomografi) og MR- (magnetresonnans)undersøkelser.

Behandling

Hva slags behandling man blir tilbudt ved blærekreft, avhenger av hvilket utviklingsstadium svulsten er på. Hvis svulsten befinner seg på overflaten av blæren, er det mulig å brenne den bort og pasienten kan ha god prognose. Man bør imidlertid gjennomgå regelmessige cystoskopiundersøkelser de påfølgende årene for å forsikre seg om at ikke kreften har kommet tilbake.

Hvis svulsten har vokst dypere inn i blæren, er alternativene enten å få fjernet blæren, strålebehandling, eller kjemoterapi (cellegift) som enten virker direkte på blæren eller som er av mer generell art. På dette stadiet er imidlertid ikke utsiktene på langt nær så gode som når svulsten befinner seg på overflaten av blæren.

Når nyrekreft ikke har spredt seg til andre organer, kan forholdene ligge til rette for at en får fjernet hele nyren. Strålebehandling tas bl.a. i bruk for å lindre smerter. Såkalte immunmodulerende medikamenter (interferon-alfa) har vist seg å ha en viss effekt ved nyrekreft med spredning.