Tett nese

Dette er tegn på kronisk tett nese

Slik behandler du tett nese.

TETT NESE: Opplever du tett nese i forbindelse med forkjølelse er det ikke farlig, men har du kronisk tett nese bør du tenke på et legebesøk. FOTO: Getty Images.
TETT NESE: Opplever du tett nese i forbindelse med forkjølelse er det ikke farlig, men har du kronisk tett nese bør du tenke på et legebesøk. FOTO: Getty Images.
Sist oppdatert

Tett nese skyldes ofte en infeksjon med virus (forkjølelse) eller bakterier, men enda oftere skyldes det allergi. Tett nese skyldes i sjeldnere tilfeller kronisk betennelse i slimhinnene i nesen eller nesepolypper.

Les også: Legenes råd mot tett nese

Årsaker til tett nese

- Forkjølelse, altså en type virusinfeksjon i øvre luftveier, er den klart viktigste årsaken til både rennende og tett nese, sier Ståle Onsgård Sagabråten, spesialist i allmennmedisin, fastlege ved Nesbyen Legesenter og styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin.

En forkjølelse starter gjerne med rennende nese, vondt i halsen og nysing, eventuelt vondt i hodet og frysninger. Tett nese er en følge av at neseslimhinnen hovner opp og gir tykkere, seigere (og gulere) slim når forkjølelsen har vart i noen dager.

Rhinitt (snue)

Rhinitt eller snue, irritasjonstilstand i nesen; fellesbetegnelse på tilstand med sekresjon fra nesen og ofte nesetetthet. Årsaken til snue kan være infeksjon med virus (forkjølelse) eller bakterier, som gir gulgrønt sekret (purulent snue), eller allergi, som gir vandig sekret (høysnue).

Kronisk rhinitt betyr i dette tilfellet at tilstanden har vedvart i mer enn ett år. Det er viktig å skille tilstanden fra allergisk rhinitt som er en del av symptombildet ved høysnue.

Nesepolyppper er utvekster eller utposninger av slimhinnen i nesen eller bihulene som gir vedvarende nesetetthet, og skyldes ofte allergi eller kronisk betennelse i nesens og bihulenes slimhinner.

Kilder: NHI.no og snl.no

Rhinitt eller snue er ordet vi bruker for tilstanden med tett nese og rennende nese. Den skyldes stort sett virus, men noen ganger bakterier eller allergi, og kan spre seg til svelget og bihulene.

Kronisk tett nese

- Rennende og/eller tett nese kan også nokså ofte skyldes allergi - når dette opptrer om våren, kan mange oppleve dette som en slags «vårforkjølelse», der årsaken er allergisk reaksjon på bjørkepollen eller gresspollen snarere enn virusinfeksjon, sier Sagabråten.

Høysnue, eller allergisk rhinitt, er ordet vi bruker for dette. Sesongallergi er vanligst her, og de som ikke har sesongallergi, har helårsallergi som utløser rhinitten.

Ifølge Allergiguiden.no er symptomer på allergi: konstant tett nese, rennende nese, trøtthet, at det klør i halsen (heshet), irriterte øyne og nysing, som kommer i serier.

Siden forkjølelsen gir tykkere, gulere slim etter noen dager, så kan det være grunn til å mistenke allergi om dette ikke skjer, og du opplever flere av de andre symptomene på allergi.

Les også: Alt du trenger å vite om forkjølelse

Kronisk ikke-allergisk rhinitt

– Mer sjelden ser en at nesepolypper er årsak til snørring og tett nese, sier Sagabråten.

Men hos barn må en være obs på at de kan putte små gjenstander (ert!) i nesen og så stoppet til neseboret. Spesielt om en blir tett på en side må en være obs på dette.

Barn kan også være plaget med såkalte nesemandler, kraftig opphopning av lymfevev bak i svelget (adenoide vegetasjoner) som gir nesetetthet.

- Det kan også være kronisk ikke-allergisk rhinitt, en kronisk betennelse, som er utløst av en forkjølelse en gang, men som også kan være noen polypper da, baki der, sier Petter Brelin, spesialist i allmennmedisin og leder i foreningen.

Han forklarer at årsakene til kronisk rennende og tett nese er mye av det samme, bortsett fra at forkjølelsen ikke er kronisk.

- Noen misbruker nesespray og er avhengige av det, og så er polypper mer aktuelt, sier Brelin.

Les også: Dette betyr fargen på snørret ditt

Alvorligere infeksjon i nesen

Ifølge spesialist i allmennmedisin Pål Branæs i OnlineLege.no, vil nesen bli tettere dess mer alvorlig infeksjonen eller allergien er. Bakterieinfeksjon gir også seigere slim enn virusinfeksjon, noe som medfører tettere og lengre tid med tett nese.

- Jeg opplever at folk flest er mest opptatt av om snørret er blankt eller grønt, men grønt snørr er ikke noe bevis på at det må være bakterier som er årsaken og at antibiotika derfor vil hjelpe, sier han.

Væsken (slimet) inneholder få forsvarsceller og mest molekyler som forsurer miljøet for mikroorganismene, og molekyler som binder mikroorganismer. Da kommer de ikke videre inn i systemet, men blir fanget i syrebadet.

- Øker styrken på infeksjonen eller allergien, eller det er bakterieangrep, så øker andelen forsvarsceller i væsken som slippes ut av blodsirkulasjonen. Da blir snørret tykkere og grønnere av etter hvert døde forsvarsceller, sier Branæs.

Hva hjelper mot tett nese?

- Rennende og tett nese er så vanlige plager at de fleste av oss er vant til å ha det flere ganger i året, spesielt i forbindelse med forkjølelse, sier Sagabråten.

Han forteller at de færreste trenger å kontakte lege, og plagene blir håndtert av pasientene selv med nesespray og rikelig med drikke. Nesetettheten vil da gå over etter noen dager.

Det finnes en rekke kjerringråd om hvordan tett nese best skal håndteres med alt fra Mentholatumkrem under nesen til hvitløsfedd i neseboret, men den vitenskapelige dokumentasjonen her er heller tynn.

- Ikke bruk for mye nesespray, og ha tålmodighet, sier Brelin.

Slimhinneavsvellende nesedråper- eller spray åpner nesen i noen timer av gangen, men skal ikke brukes i mer enn 10 dager, da du kan bli kronisk tett i nesen og bli avhengig.

Nesespray med saltvann skyller nesen, og har en viss slimhinneavsvellende tilleggseffekt.

- Dette er helt ålreit fordi det skyller ut og renser, og er godt når du er forkjølet og har allergi, men veldig ålreit når du har bihulebetennelse, sier Brelin.

Les også: Dette er forskjellen på forkjølelse og influensa

Tett nese og bihulebetennelse

- Tett og rennende nese er først et problem når det har vedvart over tid. Når tett nese har ført til bihulebetennelse, eller hvor allergi er årsaken og pasienten trenger nesespray med steroider for å få slått tilbake den allergiske reaksjonen, sier Sagabråten.

Noen har brukt reseptfri nesespray så lenge at de har blitt avhengige og trenger hjelp til å få sluttet med medisinene. Om det har oppstått en akutt bihulebetennelse (sinusitt), må pasienten ofte få hjelp til avsvelling av neseslimhinnen og få åpnet opp utførselskanalen fra bihulene ved hjelp av slimhinneavsvellende spray eller tabletter. Noen må også ha smertestillende medisiner i tillegg.

– De som har bihulebetennelse oppi dette skal kun ha antibiotika dersom bestemte kriterier er oppfylt, sier Branæs, i tråd med foreningen som er opptatt av å få frem at ny forskning, blant annet utført i Norge, viser at antibiotika bare har en beskjeden plass i behandling av bihulebetennelse.

I dag er god praksis å ikke gi antibiotika ved bihulebetennelse siden bakteriene oftest kommer sekundært til en opphovning i slimhinne og tilstopping av utførselskanalen slik at slim hoper seg opp i bihulene og blir betent. Antibiotika fører derfor ikke til noen innkortning av varighetene av plagene, men kan gi bivirkninger for pasienten og bidra til at bakteriene vi omgir oss med blir mer motstandsdyktige.

– Bihulebetennelsen går i de aller fleste tilfeller over av seg selv i løpet av en uke eller to, sier Sagabråten.

Les også: Dette er årsaken til bihulebetennelse

Når bør man gå til lege?

– Nesten aldri. Hvis det er voksne eller barn med rennende eller tett nese så skal dette gå fint over av seg selv. Får du tett nese hvert år når bjørka spirer, kan du gå til legen og få allergimedisin, sier Brelin, og legger til:

– Har du kronisk tett nese bør du ta en tur til lege for å sjekke det. Om det er noe som skal ut eller om det trengs kortisonnesespray, men da er det ofte nødvendig å oppsøke en lege.

Det anbefales at du bestiller time hos fastlegen hvis plagene ikke gir seg etter et par uker.

Det er også grunn til å få det utredet hvis du opplever andre symptomer i tillegg, som uforklarlige blødninger, nedsatt allmenntilstand og mye smerter. For selv om det stort sett går over av seg selv, så er det ikke grenser for hva som finnes av årsaker.

Denne saken ble første gang publisert 27/10 2017, og sist oppdatert 23/01 2018.

Les også