- Dette er den nye folkesykdommen

Føler du deg som et offer for tiden? Det er den nye folkesykdommen, sier forfatter Cecilie Thunem-Saanum.

 - Det er ikke mulig å få mer tid, men vi kan få bedre tid, sier forfatter Cecilie Thunem-Saanum.
Publisert

(SIDE2): Hun har skrevet boka Tid til alt - Gjør mer av det du tror på som kom ut denne uken.

Cecilie er i tillegg en populær foredragsholder med kommunikasjon og tidsbruk som spesialområde.

- Mange av de menneskene jeg møter føler seg som ofre av den tiden vi lever i. Jeg vil kalle det den nye folkesykdommen. Alt går for fort, man skal være så mye, sjonglere privatliv, hus og hjem med jobbkarriere og en aktiv og sosial fritid. Mange føler at omgivelsene krever og krever, men i boka prøver jeg å formidle at det faktisk er mulig å bestemme over eget liv og få tid til det viktigste, sier hun til Side2.

 - Du må bli dårlig til noe for å bli god til noe, sier Thunem-Saanum.

 - Få tid til det du tror på

Selv er hun tobarnsmor og har en travel hverdag med hele 200 foredrag i året. Men hun er ikke stresset likevel, bare travel.

 - Vi vil jo alt, vi vil gjerne stille opp på jentekvelder, fotballturneringer, jobbsammenkomster og gjøre kolleger og sjefer til lags. Men det er jo slik at vi får ikke tid til alt og derfor må man lære seg å si nei, til noe.

Hun mener det er slik at vi må bli dårlig til noe for å bli gode til noe. Vi rekker ikke alt sammen, i hvert fall ikke hvis vi samtidig skal være tilstede og både nyte det og klare å gjøre en god jobb.

 - Kartlegg verdiene dine. Hva er det viktigste for deg og prioriter det. Finn også ut hva som er hyggelig, men som allikevel krever for mye energi og egentlig ikke er verdt det. Det fins ofte løsninger, der du kan få til det som er hyggelig uten at det koster så mye likevel, sier hun.

 -Ta styringen selv

Thunem-Saanum mener du lett kan få til den hyggelige jentekvelden, ved å ta noen grep.

  - Dersom du bruker masse negativ energi på å grue deg til å vaske og rydde og lage mat til gjestene, fordi du allerede har det for travelt, unngå å invitere hjem, i slike faser. Dessuten bruker du masse negativ energi på bare å grue deg i dagene i forveien. Foreslå heller å møtes på kafe, gå en tur eller gå på trening sammen. Møt hverandre ute i en park eller gjør noe kos sammen , så bruker du tiden og energien på det som gir påfyll i en hektisk hverdag. Da får du til det du vil uten å bli stressa, sier hun og understreker at noen av oss også kan få energi av å stelle i stand til gjester. Det kan også være et fint avbrekk eller et pusterom i en travel hverdag.

 - Man kan lære seg å få bedre tid, sier forfatter og foredragsholder Cecilie Thunem-Saanum.

Det er nemlig stor forskjell på å være travel og stressa.

 - Det er klart at noen har mindre tid enn andre, være seg småbarnsfamilier, eneforsørgere, ledere eller skiftarbeidere. Men det kan være fint å være travel så lenge du selv har kontroll. Da vil du merke travelheten som noe lysbetont. Når man blir et offer for tiden og andres forventninger, når det blir for mye, det er da travelheten blir til stress og du føler at det er andre som har tatt styringen på kalenderen din.

Er vi stressa kan vi for eksempel merke det ved at vi ikke har like mye empati, vi klarer ikke helt å forstå andres situasjon. Dessuten spiller selvsagt kapasitet inn.

 - Noen har mer kapasitet enn andre, forklarer hun.

 - Samtidig føler mange at andre får til mer, eller at det er «aller verst for meg, som har tre barn - du har jo bare to barn. Eller jeg som er alene, du har jo en mann.»  Eller: «Jeg har gamle og syke foreldre, du aner ikke hvor tidkrevende det er.» Slike ting. Men ofte bunner dette i at man ikke har kontroll på hverdagen sin og må omprioritere. De som tilsynelatende «får til alt» gjør som regel ikke det. De får bare til det de gjør bra, fordi de har nedprioritert noe annet.

Det å lære seg å få bedre tid kan du få til ved hjelp av konkrete råd, mener forfatteren.

Her er noen tips fra forfatteren, til å gjøre mer av det du tror på:

Finn verdiene dine og prioriter dem
Hva er viktigst for deg? Hva betyr mest? Vær trygg, stå støtt, evaluer jevnlig at du er den du ønsker å være.
Bestem deg for hva som er viktigst for deg, og si det høyt. Still deg selv to nøkkelspørsmål:

Hva har størst verdi?

Hva får størst konsekvens om jeg lar være å gjøre det?

Vær tydelig med omgivelsene dine
Unngå å skape forventninger du ikke kan innfri. Si det som det er, uten å utdype eller gå i detalj. «Det har jeg ikke kapasitet til» eller «Det passer ikke» holder.

Skille mellom dårlig samvittighet og andres forventning
Våg å velge bort. Dersom du velger i tråd med verdiene dine og er vennlig og tydelig, unngår du den dårlige samvittigheten.

Har du for stort nettverk?
Kanskje har du «dratt med deg venner» helt fra barndommen og videregående skole, i tillegg til at du har fått nye venner via nye arbeidsplasser eller nye byer du har flyttet til?

Det var kanskje enkelt med mange venner når du var 20 år, men som familie eller som yrkesaktiv er det ikke like lett å pleie kontakt med et stadig større nettverk . Si fra at du ikke har mulighet til å pleie vennskapet like mye dette halvåret for eksempel. Det er en ærlig sak. Istedenfor å få dårlig samvittighet over at dere ikke treffes nok, mens du stadig sier «ja, vi må ta en kaffe snart» – som det aldri blir noe av. Våg å spørre deg selv hvor i livet du er og ta hensyn til det som er viktigst.

Hva gir deg energi og hva tar energi?
Unngå «krampekos» med venninner dersom det koster for mye. Finn ut hva som gir deg energi og gjør heller mer av det.

 Bestem over din egen tid
Ikke hopp dersom en stressa kollega forventer noe av deg NÅ eller en samboer eller annet familiemedlem overfører sitt stress på deg. Ofte går vi i den fella at vi lar andre styre tiden vår, fordi vi tror det haster for de som roper høyest.

Likte du denne saken? Lik oss gjerne på Facebook også!