- Det er så utrolig trist at mat kan bli så problematisk og vondt

(SIDE2): Den personlige treneren får daglig meldinger fra unge jenter og gutter som kjemper en desperat kamp med følelser knyttet til mat.

Det har hun blogget om.

 - Grunnen til at jeg skrev blogginnlegget var for å se hvordan det egentlig stod til med mine leseres forhold til mat, sier Side2-blogger og personlig trener Maren Erdvik til Side2.

Hun jobber som personlig trener og er snart utdannet sykepleier. I tillegg skriver hun bloggen Fitliving der hun deler både treningstips og tips om mat og matoppskrifter.

Maren forteller at hun var redd for at det var mye vonde følelser og kaotiske tanker relatert til mat der ute.

 - At det var så ille, det ante jeg ikke.

I blogginnlegget Hvorfor er mat så vanskelig? ønsket hun å skape åpenhet rundt mat og hva som gjør det så vanskelig. Hun utfordret leserne sine til å dele en normal kostholdsdag og stilte et åpent spørsmål om hvorfor mat er så vanskelig?

Svarene hun fikk både overrasket og skremte henne.

I kommentarfeltet er det mange som åpent forteller om sine problemer knyttet til mat:

«Jeg sliter veldig med mat, og er veldig opphengt i både kalorier og karbohydrater. I dag har jeg spist en skål med havregrøt til frokost og et hjemmelaget knekkebrød til «middag». Jeg har fredag og lørdag der jeg kan skeie ut med hjemmelaget pizza, men resterende dager så spiser jeg relativt lite. Det går mye i det samme som i dag!» skriver for eksempel en.

En annen skriver:

«Dette spiser jeg på en normal dag:
Frokost/før morgentrening: 1 kaffe med melk + litt frukt
Lunsj/postworkout: proteinsmoothie og knekkebrød
Snacks: kaffe eller te eller noe nøtter og frukt
Før trening: skyr og frukt + kaffe
så spiser jeg gjerne noe etter trening, for så å komme hjem og spise middag. dette blir ofte noe kjapt som sushi, omelett eller pizza.
Dette er altså en normal dag for meg, men jeg sliter med overspising til tider. da kan jeg lett hive i meg både smågodt, chips og en hel pakke ben&jerrys eller to, for så å spise veldig lite neste dag. skulle ønske mat var et enklere tema i min hverdag, da jeg er toppidrettsutøver med mål å bli BEST i min idrett...»

 - Håndballspiller 17 år

LES OGSÅ: - Jeg har levd med anoreksi siden jeg var 18 år

 - Leserne er veldig opptatt av hva jeg spiser

Maren forteller at mange av leserne er opptatt av hva hun spiser og hvor mye hun spiser.

 - De spør mye om hvilke matvarer jeg velger, mengder og hvilken tid på døgnet jeg spiser. Det er også et stort fokus på hvilke matvarer man skal velge, hva som egentlig er sunt, og det er helt tydelig at det er mange som er forvirret fordi de leser så mye forskjellig, og hører så mye ulikt relatert til kosthold.

Grunnen til at hun ville skrive blogginnnlegget var at hun opplevde små bekymringsfulle kommentarer relatert til kosthold, med jevne mellomrom. 

 - Jeg var redd for at det var mye vonde følelser og kaotiske tanker relatert til mat der ute, men at det var så ille, det ante jeg ikke.

LES OGSÅ: - Fokuset på mat har ødelagt mange år av mitt liv

  - Hvorfor tror du at de spør deg?

  - Jeg tenker at det er naturlig at de spør meg da jeg skriver en treningsblogg, og i tilegg er personlig trener og straks ferdigutdannet sykepleier. Jeg synes det er fint at de spør, og det er mye jeg kan svare på, men jeg har også mine begrensninger. Jeg er verken lege, klinisk ernæringsfysiolog eller psykolog. Mange av disse jentene og guttene har et svært problematisk og vanskelig forhold til mat, og det er ingen tvil om at de trenger hjelp fra erfarne og kompetente mennesker med utdannelse relatert til denne problematikken.

  - Hvilke svar gir du?

  -  Jeg har som sagt ikke kompetanse til å svare alle. Jeg prøver å svare litt felles i blogginnleggene, men jeg skulle selvfølgelig ønske jeg kunne gjøre mer for hver og en.

 - Hvilket ansvar har du og andre som skriver om mat?

  - Jeg føler et stort ansvar, og jeg blir nesten skremt av hvor stor påvirkningkraft vi bloggere har. Jeg tenker at det er utrolig viktig at alle som har mange følgere på sosiale medier er bevisst på hvordan vi fremstår, hva vi sier og hva vi anbefaler. Jeg tenker at det er enormt viktig å presisere at dette er min erfaring, dette funker for meg, dette passer for meg i forhold til min bakgrunn, mitt mål og mine forutsetninger. Har du valgt å være en synlig og offentlig person på nett, så har du også et ansvar om å være bevisst på, og tenke godt igjennom hvordan du fremstår, hvem du når ut til, og hvordan leserene kan bli påvirket av deg.

  - Syns du man bør være nøye med å merke at man ikke har en formell utdannelse innen ernæring?

  - Jeg synes det er viktig å presisere at dette er en oppskrift som du personlig liker, og at denne retten anser du som sunn og god. Jeg tenker at både når det gjelder kosthold og trening så skal man være bevisst på sine egne begrensninger. Man kan gjerne komme med tips og råd, men presiser at dette er basert på dine egne erfaringer, og at du ikke har en formell utdannelse. Jeg synes selvfølgelig at det går ann å dele en oppskrift man liker uten å skrive tydelig at man ikke er utdannet, men sånn generelt er det en smart tanke å ha i bakhode, for selv om du tenker at «Jaja jeg deler jo bare masse fine tips», så vet man ikke hvor enormt mange som sitter på andre siden av skjermen og kopierer alt man gjør. Kanskje sitter det en ung jente der ute og tror at den lille porsjonen på bildet på bloggen din er alt du har spist den dagen, og i virkeligheten var det kun porsjon én av totalt tre porsjoner, og kun ett av dagens totalt fire – fem måltider. Jeg kan absolutt bli bedre på dette selv, og jeg prøver å ta tak i dette, og bli enda mer bevisst på min egen påvirkningskraft.

 - Hva tenker du om meldingene og kommentarene på innlegget?

- Det gjør meg utrolig trist.  Mat som egentlig er så positivt, så samlende, så sosialt, så godt og så viktig. Det er så utrolig trist at det kan bli så problematisk og vondt for mange. Jeg får en stor klump inni meg, og blir så lei meg over alle de triste meldingene jeg får fra unge gutter og jenter som daglig strever, og føler de kjemper en desperat kamp mot mat, vekt, selvbilde, tanker og følelser relatert til mat.

  - Hvordan kan vi alle bidra til mindre fokus?

  - For å bidra til at det ikke blir et overdrevent fokus på mat så tenker jeg at åpenhet er en viktig ting. Hvorfor skal kun glansbildene deles? Hvorfor ikke dele de dagene hvor middagen ble knekkebrød med syltetøy og Nutella? Hvorfor ikke dele sjokkissmellen på en mandag? Det er jo dønn normalt, vi gjør det alle sammen og det er helt ok. Ingen lever kun på fisk og grønnsaker, og jeg tror det er viktig at vi tør å lette litt på sløret og dele litt av hva som foregår bak fasaden. Ja til mer åpenhet og mindre fasadeliv!

Etter at Maren skrev blogginnlegget om det store og vanskelige fokuset på mat har hun fått enormt mange tilbakemeldinger.

Det resulterte i to nye blogginnlegg om samme tema:Hva søren gjør jeg nå?Det er hjelp å få