Derfor overlever flere en kreftdiagnose

Stadig flere nordmenn lever fem år etter at de fikk en kreftdiagnose. Dette kan være årsaken.

Bruken av mammografi har vært omdiskutert, Kreftregisteret mener fortsatt at metoden bidrar til å redusere dødeligheten for brystkreftrammede.
Publisert

30.099 nordmenn fikk en kreftdiagnose i 2012. En kreftdiagnose er absolutt ingen dødsdom. 224. 315 nordmenn levde med kreft ved utgangen av 2012 og stadig flere overlever en kreftdiagnose, viser tall Nettavisen har hentet inn fra Kreftregisteret.

I løpet av en tiårsperiode har antallet nordmenn som lever med kreft økt med over 70.000 personer.

Tallene viser at stadig flere overlever kreft fem år etter en diagnose. Både når det gjelder brystkreft, prostatakreft, lungekreft og tykk- og endetarmskreft øker andelen overlevende. Ifølge Kreftregisteret skyldes økningen i overlevende til dels økt oppmerksomhet rundt kreft og bedre behandling av kreft.

Så mange overlever kreftsykdommen ved de forskjellige krefttypene fem år etter diagnosen:

  • Brystkreft: 89 prosent
  • Prostatakreft: 91 prosent
  • Lungekreft: 18 prosent (kvinner) og 12 prosent (menn)
  • Endetarmskreft: 68 prosent (kvinner) og 65 prosent (menn)
  • Tykktarmskreft: 63 prosent (kvinner) og 60 prosent (menn)

  • Bukspyttkjertelkreft: 18 prosent

Mener mammografi hjelper

Tom Børge Johannesen er kreftlege og nestleder i registeravdelingen ved Kreftregisteret. Han synes det er gledelig at tallene viser en økning i antallet overlevende.

Tom Børge Johannesen i Kreftregisteret mener godt og tidlig diagnostikk av kreft er svært viktig i kampen mot sykdommen.

- For enkelte sykdommer for eksempel endetarmskreft så har nok behandlingen, spesielt kirurgien, men også strålebehandling og cellegift ført til at færre får tilbakefall. Antallet overlevende etter fem år har økt de siste 10 årene med rundt 10 prosent for begge kjønn, sier Johannesen til Nettavisen.

For brystkreft tror Kreftregisteret at mammografi og tidlig diagnostikk er viktig, men det har også kommet nye medikamenter og bedre kirurgi.

Les også: Her er de beste rådene mot kreft

- Bruken av mammografi har i det siste vært omdiskutert. En undersøkelse fra Canada viste at dødeligheten ikke ble redusert med mammografi?

- Nyere studier viser at det ser ut til at dødeligheten går ned. Diskusjonen går på hvor mange en diagnostiserer og det er brukt ordet overdiagnostikk. Ved bruk av mammografi stilles det kreftdiagnose på 20-30 prosent flere pasienter. Spekulasjonen går på at en del av disse hadde kanskje ikke behøvd intensiv behandling. Men det er vanskelig å vite hvilke pasienter som kunne levd videre og hvem som eventuelt kunne dødd av noe annet. I fremtiden vil vi nok prøve å drive masseundersøkelse med mammografi smartere. For eksempel ved å kalle inn enkelte grupper hvert år og enkelte grupper hvert femte år.

Mange dør av bukspyttkjertelkreft

For prostatakreft er det første gang over 90 prosent av pasientene er i live etter fem år, her er det også bedre kirurgi og strålebehandling som er hovedårsaken. Det skal også sies at hvis diagnosen stilles tidligere, vil dette også medføre bedret overlevelse tallmessig.

Enkelte kreftsykdommer er langt mer dødelige enn andre. For eksempel kreft i bukspyttkjertelen. Men også der skjer det positive ting.

Tidligere døde nesten alle som fikk bukspyttkjertelkreft. Overlevelsen etter fem år lå på en til to prosent. Overlevelsen er fortsatt lav, men hos enkelte hvor sykdommen enten ligger kun i kjertelen eller er lokalisert i vevet rundt. De er man mer ivrige på å operere nå. Det har resultert i at 18 prosent nå overlever etter fem år.

Les også: Oppdaget kreftsvulst under fødselen

- Hvorfor er det så få som overlever kreft i bukspyttkjertelen?

- Sykdommen har en tendens til å være relativt avansert, altså at den har spredd seg lokalt før den oppdages. Dessuten har cellegift og strålebehandling tradisjonelt hatt liten effekt. Kirurgi er den viktigste behandlingsmetoden. Sykdommen oppdages gjerne sent fordi den ikke trenger å gi smerte eller symptomer fra mage eller gallevev før sykdommen har utviklet seg relativt mye. 

Gode sammenlignet med andre land

For behandling av alle kreftsykdommer er det viktig at de oppdages relativt tidlig.

-Er det pasientene som har blitt flinkere til å gå til legen, eller har legene blitt flinkere til å stille en diagnose?

- Dette ser vi fortsatt nærmere på, men vi tror at pasientene også har blitt flinkere til å gå til legen tidligere når de opplever symptomer.

Så godt som alle kreftsykdommer har hatt en bedring i Norge i overlevelse de siste ti årene.

- Tradisjonelt har vi kanskje ikke vært blant de beste i forhold til land vi kunne sammenligne oss med. Men bare de siste fem til ti årene har vi begynt å komme på nivå med de aller beste landene.

- Vi ligger veldig godt an på overlevelsesrate sammenlignet med land med tilsvarende helsevesen. Vi har vi bedre overlevelsesrate enn for eksempel Danmark og Storbritannia . Land som Canada, Australia og Sverige har bedre tall enn oss.

De fire vanligste kreftformene i synkende rekkefølge er for menn; prostata-, lunge-, tykktarms- og føflekkreft, og for kvinner; bryst-, lunge-, tykktarms- og føflekkreft.