Personlig utvikling

Derfor kjenner bronsemedalje-vinnere mer lykke enn de som tar sølv

Tenker du på det som kunne vært verre, blir du lykkeligere.

Foto: The Good Brigade / Getty Images
Sist oppdatert

Forskere har undersøkt hvordan idrettsutøvere scoret på en lykkeskala når de hadde tatt medalje. Resultatet var overraskende: Bronsemedaljevinnere er mer fornøyd enn de som har tatt sølv! Hvordan kan det ha seg? Den sannsynlige forklaringen er denne: De som tar bronsemedalje tenker mest på at de fikk medalje i stedet for å komme på fjerde plass.

De som tar sølvmedalje tenker mest på gullet som glapp. Vi kan alle trene på å tenke mer som bronsevinnere! Tenk på noe du har og verdsetter som du like gjerne ikke kunne hatt. Skriv gjerne en liste. Legg også merke til om noe av det kan skyldes dine egne gode valg, mestring eller innsats.

Øvelsen over viser til at idrettsutøvere som får bronsemedalje ofte kjenner lykken bruse mer enn de som har vunnet sølv. Fenomenet ble gjort kjent gjennom studien When less is more: Counterfactual thinking and satisfaction among Olympic medalists (Medvec, Madey & Gilovich, 1995).

Les også: Disse tre tingene er hemmeligheten til et lykkelig liv

Kontrafaktisk lykke eller elendighet

Vi driver alle med såkalt kontrafaktisk tenkning. Det betyr at vi tenker tanker om hva som kunne ha skjedd hvis... For sølv-vinneren er den nærmestliggende kontrafaktiske tanken «hvis bare... så kunne jeg tatt gull», men for bronsevinneren er det mer nærliggende å tenke at «jeg kunne ha endt på 4. plass, men jeg fikk medalje!» Sølv-vinneren sammenligner seg «oppover», mens bronse-vinneren sammenligner seg «nedover».

I livene våre er vi både gull-, sølv, og bronsekandidater, og ofte bare listefyll. Det avhenger av hvilket område i livet vi ser på, hvem vi sammenligner oss med og hvordan vi tolker det vi observerer. Studien om lykkefølelsen til medaljevinnerne viser at vi kan bruke kontrafaktisk tenkning, som vi uansett driver med, til å få det bedre i livet vårt. Uten å endre det plukk på ytre omstendigheter.

Tips!

Streben som gir jevnlige innslag av mestring, som gir den gode og nødvendige engasjementslykken, er godt for deg.

Streben som gjør deg nedslått fordi den er bortkastet hvis du ikke blir best, bringer lite lykke. Hva motiverer deg til å gjøre det du gjør?

Ulykkelige studenter ved Harvard

Lykkeforsker Shawn Achor har forsket på studenters mentale helse ved det prestisjetunge Harvard-universitetet i USA. Til Harvard kommer studenter fra hele USA som hadde de beste resultatene i sin klasse. Studieplassen de får er det hundrevis av andre som ikke fikk. De som kommer inn er de heldige, dyktige og utvalgte. Tror du de er lykkelige?

Disse studentene er vant til å vinne gull. De er «the top one percent» der de kommer fra. I den nye situasjonen er plutselig halvparten av dem under gjennomsnittet. 99 prosent av dem er ikke lengre i «the top one percent».

Denne flokken med elitestudenter, som har et privilegium som mange andre drømmer om, er en ulykkelig gjeng. Så mye som fire av fem av dem lider av depresjon i løpet av et skoleår. Statistikken for å date noen eller ha kjæreste er urovekkende lav.

Les også: Disse jobbene gjør deg mest lykkelig

Noen går på prestisjeskole og vil ha toppkarakterer, andre streber for å få den perfekte kroppen, ha finest leilighet, ha flest følgere på instagram eller å være mest populær i klassen. Uansett hva vi driver med, hvor dyktige eller uerfarne vi er, kan vi oppleve oss selv «gode» eller «dårlige» avhengig av hvordan vi selv ser det. I fortolkingen har vi et valg. Du kan velge å tenke på en måte som gavner deg, og gjør deg mer lykkelig. Vil du gå gjennom livet som en lykkelig bronsevinner, eller som en stresset og utslitt gullvinner?

Sånn gjør du det:

Er det noe ved deg selv du er veldig misfornøyd med? Da er det gode sjanser for at hvordan du oppfatter deg selv på dette punktet er annerledes enn hvordan folk rundt deg oppfatter deg. Hør med noen du er glad i om hvordan de oppfatter deg. Hva gjør det med deg om andre kan ha en annen fortolkning av deg enn den du selv har? Klarer du å se saken fra flere sider?

Denne saken ble første gang publisert 18/11 2018, og sist oppdatert 16/11 2018.

Les også