Derfor blir du syk når stresset legger seg

Psykisk stress og stresshormoner virker dempende på immunsystemet, forklarer norsk professor.

Har du hatt en stressende periode kan det påvirke immunsystemet ditt og du kan bli fortere syk.
Publisert

(SIDE2): Du har sikkert opplevd det? Du har satt inn siste gir på jobben før den etterlengtede ferien. Jobbet lange dager og sene kvelder før du setter deg på flyet for å nyte late dager.

Men så skjer det - du kjenner at kroppen verker og noe er på gang ...

Mat og trening

Det er på ingen måte uvanlig, forklarer forskningsleder Ludvig Munthe ved avdeling for immunologi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.

 - Psykisk stress og stresshormoner virker dempende på immunsystemet, det er lettere å bli smittet i slike perioder. Det er som regel en inkubasjonstid før man merker symptomer og av og til er det nettopp dagen før man skal på ferie at sykdommen slår ut, meget ubeleilig. Kanskje har man jobbet ekstra mye like før ferien for å få alt unna, stresset og stått på. Og så smeller det når man endelig skal få slappet av, forteller han til Side2.

For de som opplever mye stress over tid, forteller Munthe at immunsystemet kalibrer seg noe til nivået av stresshormoner.

 - Det blir da etter hvert ikke et utbrent immunsystem. Likevel vil en usunn livsstil kunne påvirke immunsystemet, og det er viktig med god ernæring og fysisk aktivitet, forteller han.

Er det ikke typisk?  At når man først skal slappe av med en ferie så blir man dårlig?

I disse dager er det mange som er syke med influensa og ulike forkjølelsesvirus, men det kan virke som det alltid er noen som slipper unna, og andre som «får alt».

Det finnes måter du (kanskje) kan unngå influensa på.

Men kjenner du at symptomene kommer brått, med feber, muskelsmerter og hodepine, så er det sikkert er du er nå.

 - Allergiske plager kan spille en rolle

I denne saken fra den engelske avisen Daily Mail blir gener trukket fram som en mulig forklaring, men at få mennesker likevel har immundefekter som påvirker immunsystemet markant. Det blir også diskutert hvorvidt psykiske helse, som stress, kan påvirke immunsystemet.

 - vi mye likere hverandre en vi kunne tro, vi reagerer noenlunde likt ved infeksjoner, kan Ludvig Munthe fortelle.

 - Det er en meget liten andel av befolkningen som har immundefekter, den vanligste finnes hos cirka 1 av 500 og defekten (IgA-mangel) spiller selv hos disse personene en mindre rolle, kan Munthe fortelle.

Det fins også sjeldne immundefekter, men disse rammer kun noen få norske barn i året.

 - Jeg har tidligere jobbet som allmennlege og en del pasienter fortalte at de trodde de hadde svakt immunsystem. For de fleste er det nok ikke selve immunsystemet som er problemet, men kanskje underliggende forhold. For eksempel har noen allergiske plager som kan gi slimhinnehevelser – dette kan igjen føre til at det samles væske i bihuler som fort kan gi grobunn for infeksjoner som bihulebetennelse, mellomørebetennelser, eller tonsillitter hos barn, sier Munthe.

 - Ikke unormalt å ha et aktivt immunsystem

 - Så genene har ikke så mye å si for immunforsvaret?

 - Det fins et hundretall gener som kan påvirke immunsystemet, og det er dermed noe variasjon med hvordan vårt immunsystem reagerer på smitte. Likevel er vi mye likere hverandre en vi kunne tro, vi reagerer noenlunde likt ved infeksjoner. Men immunsystemet trenger vedvarende trening, immunitet mot nye varianter av virus som utvikles. Det er derfor ikke unormalt å innimellom ha aktivt immunsystem, som feber også videre. De aller eldste vil riktignok kunne oppleve at immunsystemet skranter, slik som andre deler av kroppen, hørselen og synet.

Grunnen til det er at immunsystemet har såkalt immunologisk hukommelse – dette baserer seg på celler som vedlikeholdes i benmargen og i lymfeknuter.

 - Disse er langlivete celler, men blir færre og litt mindre spreke med årene.

 - Kan man spise seg mer immun ved hjelp av et sunt kosthold? Hjelper  for eksempel kosttilskudd?

 - Hos personer som spiser variert kost er det er svært lite som taler for at enkeltstoffer, sporelementer eller tilleggsstoffer vil ha immunstyrkende effekt. Det er likevel en rekke vitaminer, som for eksempel Vitamin D og A som bidrar til normale immunresponser. Et variert kosthold med frukt, grønnsaker, fet fisk og kjøtt gir tilstrekkelig næringsstoffer og vitaminer. Ut over dette er det ingen ting som taler for at (dyre) kosttilskudd spiller noen rolle for immunsystemet.