Den trendy allergimaten kan gjøre skade

(SIDE2): «Åh! Se på den glutenfrie pastaen der? Hva inneholder den?» Og sjekk den kakemiksen, den kan vi lage. Det blir jo omtrent som å spise en salat»

Tre ungdommer står ved «Fri for»- hylla i dagligvarebutikken når vi tar et bilde til artikkelen vår. De virker ikke som de er allergikere, og de kjøper ingenting, men de er allikevel opptatt av innholdet på de glutenfrie varene i hylla.

 - I enkelte miljøer er det blitt trendy å gå på spesielle dietter. Man får oppmerksomhet, og man er først ute med nye matvarer.

Det forteller klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Adolfsen Høisæther til Side2.

Hun synes det er skremmende at mange selvdiagnostiserer seg med allergier og intoleranser og begynner å spise et begrenset kosthold hvor de utelater matvaregrupper delvis eller fullstendig.

 - Undersøkelser viser også at skremmende mange jenter har gått på en melkefri diett. Blant jenter mellom 15 og 24 år mente 17 prosent at de ikke tålte melk.

Salget av laktosefrie matvarer økte med 30 prosent fra 2010 til 2011, viser tall fra Norgesgruppen. Mer enn 120 av Toros sauser, kakemikser eller gryteretter inneholder verken egg, melk eller gluten og Meny-butikkene har over 250 matvarer for allergikere og de med matvareintoleranse.

Og tall fra Norges Astma- og allergiforbund viser at Matallergi kun angår ca 5–8 prosent av barn under tre år. I befolkningen for øvrig er det omkring 5 prosent voksne som har matallergi eller reagerer på bestanddeler i maten, altså matoverfølsomhet.

Det henger altså ikke helt på greip at Coop omsatte laktose- og glutenfrie matvarer for over 70 millioner kroner i 2013 og at omsetningen de siste årene har økt med mellom 22 og 26 prosent, hvert år.

 - Det er skummelt ernæringsmessig og særlig er jeg bekymret for barn og tenåringsjenter, mener Adolfsen Høisæther. 

Hun får støtte av Annechen Bugge som er forsker i Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, og de siste tre årene har hun jobbet med ungdom, mat og identitet. 

 - Kropps- og helseangst styrer i større grad de matvalgene vi tar i dag. Vi lever i en verden med overflod der vi kan kjøpe det vi vil for penger, og det er hele tidsånden vi lever i som sender signaler om at det er kroppen din som er statussymbolet på hvordan du takler overfloden. Alt skal være perfekt i dag: kropp, utseendet, hud. Vi skal ikke ha rynker, slappe rumper og heller ikke luft i magen. Denne perfeksjoneringen gjør at vi tåler lite lyter og mange velger å bruke maten som et middel til å få til denne perfeksjoneringen, sier hun til Side2.

Bugge mener mat i stor grad blir tillagt for mye oppmerksomhet og tiltro.

 - Mat har terapeutisk effekt, men fordi det er så viktig i dag å ta ansvar for egen helse så tror jeg mange prøver å vise at de gjør dette ved for eksempel å ha et kosthold uten melk eller gluten. For å se om plagene forsvinner og at de på den måten tar sitt ansvar. De offentlige kostrådene fra myndighetene signaliserer jo også at vi har et stort ansvar for egen helse og når kun ti prosent av befolkningen har tiltro til disse rådene så søker de andre steder, være seg media, kostholdsbøker og lignende.

Ordtaket: «Si meg hva du spiser så skal jeg si meg hvem du er» er blitt til «Si meg hva du IKKE spiser så skal jeg si deg hvem du er», mener Bugge.

 - Søker enklere forklaringer

Klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Adolfsen har forståelse for at mange er på søken etter å finne en enklere forklaring enn det legen kanskje gir på hvorfor man for eksempel føler seg oppblåst og har mye tarmgass, har uregelmessig avføring, mangler energi, er deprimert eller overvektig. Men hun mener det er skummelt å diagnostisere seg selv.

For mange har plager som ikke blir diagnostisert og ved intoleranse overfor mat er heller ikke testene hundre prosent sikre. Mange velger å prøve seg frem på egenhånd.

  - Listen er lang over hvilke symptomer noen mener at man kan ha på ulike intoleranser. Dette er jo symptomer de aller fleste av oss føler på fra tid til annen. Det vil si at de fleste av oss kan kjenne oss igjen hvis vi leser om en intoleranse, og føle oss tiltrukket av det en diett, eller en behandling, kan gjøre med symptomene.

Industrien har for lengst begynt å tjene penger på det noen vil kalle folks helseangst og utvalget er enormt i forhold til hva det var for bare fem år siden - for de som virkelig har en intoleranse eller allergi må det være fint å oppleve butikkhyller fulle av ny mat.

Matvalget styrt av helseangst

En økende andel av befolkningen unngår spesielle ingredienser eller produkter, ifølge studier gjort av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). De konkluderer med at matvalget i økende grad er styrt av kropps- og helseangst.

Det finnes ingen tester som er 100 prosent sikre, så derfor velger særlig foreldre å heller være på den sikre siden fordi man ikke kan være for sikker når det gjelder barna.

 - Søker forklaring på livet?

Alternativ behandling tilbys også over en lav sko for å hjelpe til med udiagnostiserte plager.

  - Det er skremmende at mange aktører gjør store penger på at folk tror de har allergier eller intoleranse. Jeg tror at mange tror på det selv, og at de har et genuint ønske om å hjelpe folk som sliter. Mens andre mer kynisk utnytter folk i sårbare situasjoner. Jeg har møtt pasienter da jeg jobbet på sykehus, som det offentlige ikke hadde noe mer å tilby, eller at det offentlige hadde lange ventelister, som har blakket seg på alternativ behandling og/eller svært spesielle dietter med dyre kosttilskudd, men som ikke har hjulpet noe. Det kan være fryktelig tungt å komme til erkjennelsen at man har tapt flere tusen, kanskje flere hundre tusen kroner, på noe som ikke har virket i det hele tatt, eller kanskje til og med tvert imot har virket mot sin hensikt.

Adolfsen tror mange også lever på livsløgnen istedenfor å erkjenne at de har tatt feil.

 - Det blir for tungt å svelge. Da er det tryggere å leve videre i en slags livsløgn. Behovet for å forklare diffuse symptomer og få en kur for det har eksistert til alle tider, og «kvakksalveri» har det blitt advart mot i hundrevis av år. Ulike diagnoser har kommet og gått, «hysteri», allergier mot ulike ting, også videre. Man søker kanskje til syvende og sist en forklaring på hvorfor man ikke takler livet så bra?

 - Vi spiser for mye mat!

 - Men hvis folk ikke har en intoleranse eller allergi, hva er problemet da?

 - Mange har nok egentlig irritabel tarm, og ikke nødvendigvis en allergi eller intoleranse. Da kan man reagere med oppblåsthet eller lignende grunnet inntak av mye hvete på en gang. Dette har med fiberstoffene i hveten å gjøre, men er ikke en allergi. Jeg tror en grunn til at maten ofte får skylden for mageproblemer har med å gjøre at vi spiser for mye! Mat omgir oss på alle kanter, og både sunn, usunn, eksotisk, billig og dyr mat er lettere tilgjengelig enn noensinne. Studier viser at for de med irritabel tarm har det svært mye å si om du inntar to hveteboller på en gang eller en. En bolle kan gå bra, men spiser du to får du vondt i magen! Men det betyr ikke at du hverken er allergisk eller intolerant. Og av og til er man mer sensitiv enn andre ganger, slik at man kan merke det av bare en bolle. Men det trenger fortsatt ikke være en allergi eller intoleranse.

Kan tåle litt av noe, men ikke mye

Mye frukt og grønnsaker kan også gjøre sitt med mage- og tarm, og det samme kan fiberstoffer i løk og hvitløk, forklarer ernæringsfysiologen.

Det dreier seg nemlig mye om mengde og da du var liten og fikk høre at du kunne ta ett kakestykke, men ikke to! for da kunne du få vondt i magen - Ja så var det kanskje et poeng i dette som vi har begynt å glemme i dag?

 - Noen kan tåle et lite glass melk, men ikke et stort, eller ikke brunost som inneholder mye laktose (melkesukker). Opptak i tarmen av laktose har en grense hos oss alle, og de laktoseintolerante tåler mindre enn oss andre før de får symptomer. Moderasjon gjelder ikke bare når det gjelder vektnedgang, men også når det gjelder å ha det bra i mage og tarm.

De som har allergi mister tillitt

At folk diagnostiserer seg selv er også synd for de gruppene som virkelig har en allergi eller sliter med matvaraintoleranser.

 - Disse kan miste tillitt til at de faktisk blir dårlige av noe mat. Det samme med cøliakere. For cøliakere og noen allergikere er nemlig på ingen måte litt ok! Det positive for disse er på en annen side at utvalget av allergivennlige matvarer blir bedre. Lovverket blir også nå bedre for merking av de vanligste matvareallergener i matvarer, og restauranter må gjøre det samme.

Kan være direkte farlig

Å avkrefte sykdom er veldig viktig og for de som er rammet av matvareallergi kan det være alvorlig. Derfor er det viktig å gå til lege.

  - Hva hvis det feiler folk noe annet, noe alvorlig? Skal de selvdiagnostisere seg selv med kreft også? Gå til alternativ behandling? En fastlege vil kunne stille de riktige spørsmålene og ta de riktige prøvene for å avkrefte alvorlig sykdom. Akutte, nyoppståtte plager kan for eksempel være alvorlig sykdom, det samme som ufrivillig vektnedgang og blod i avføring.

Adolfsen stiller også spørsmålstegn ved at vi er blitt for selvopptatte i Norge.

 - Dette er kanskje også et symptom på at vi i Norge og Vesten er litt selvopptatte, når hverdagen for noen handler svært mye om mat og symptomer fra kroppen? Norske myndigheters anbefalinger for kosthold er helt trygge å følge, og har heldigvis blitt noe mer konkrete og matvarebaserte enn tidligere, men dette kan bli for kjedelig for noen. Det finnes jo til og med også konspirasjonsteorier om at staten ikke vil det beste for helsa vår.

 - Viktig å få hjelp

Klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Landaas jobber med matallergi hos barn og unge ved Rikshospitalet. Her kommer familier enten for å få oppfølging for kjent matallergi, for å få bedre klarhet i årsak til symptomer, eller for å forsøke å finne utslagsgivende allergen ved alvorlige reaksjoner på mat de har spist. Noen har også mer diffuse symptomer som magesmerter eller atferdssymptomer som de mistenker at har med maten å gjøre.

- Den siste gruppen trenger gjerne hjelp med å finne ut av om plagene de har skyldes matvarer, og det er særlig denne gruppen som kanskje tyr til gluten- eller melkefrie dietter fordi det er dette det er enormt fokus på akkurat nå, sier hun til Side2.

Hun mener det er lurt å få hjelp av en klinisk ernæringsfysiolog når man skal begynne på eliminasjonsdiett.

- Jeg vil si at det er vanskelig å gjøre dette selv, både fordi man må vite hvilke matvarer man skal eliminere, hvor lenge, og hvilke matvarer som inneholder aktuelle allergen. Mitt råd er å helt konsekvent eliminere aktuelle matvare en kort periode i samråd med klinisk ernæringsfysiolog eller lege. Deretter reintrodusere matvarene en og en for å se om symptomene kommer tilbake.

- Kan være uheldig

For de som bare har en idé om at de kanskje ikke tåler melk eller gluten er det uheldig å starte et kosthold uten disse matvarene. Matvarene er verken sunnere eller slankende Vanlig grovbrød er for eksempel mye sunnere enn de fleste glutenfrie brødene som i all hovedsak er basert på stivelse fra mais, ris eller hvete. det betyr imidlertid ikke at man ikke kan ha et sunt glutenfritt kosthold. Velger du alternativer som er naturlig glutenfrie kan disse være vel så bra, som for eksempel quinoa, bokhvete eller hirse, forteller hun.