Da Tine kom hjem, ble hun møtt av et rystende syn

– Tine skulle egentlig reist rett fra jobb til Klosterskogen travbane den dagen. Hadde hun i stedet ikke kommet hjem, hadde jeg vært død i dag, sier Kjell Gunnar Bakken (66) som i dag bor i Sande i Vestfold.

Han snakker om torsdag 26. august 2021, en dag som har «brent» seg inn i hukommelsen til ham og kona Tine Mailen Bakken (59). 

Denne dagen ble et vendepunkt i livet deres. Det finnes et «liv før» og et «liv etter» denne dagen.

Etter 29 år hadde de bestemt seg for å selge eneboligen i Svelvik, og det nærmet seg visning. Derfor skulle Kjell Gunnar fikse litt på husets ­fasade. Det var litt slitasje på malingen oppunder verandaen, som han hadde irritert seg over en stund. 

Han tok derfor med seg spannet med maling og gikk til verks. Han startet ikke på jobb før klokken 16, så dette skulle han rekke med god margin – før han skulle på vakt som bussjåfør.

Falt ned fra stigen

Kjell Gunnar satte opp stigen, og malte området. Så sendte han bilde fra mobilen til Tine. Jobben var gjort, og det måtte jo dokumenteres. Så ble det helt svart for Kjell Gunnar. Han falt ned fra stigen, og slo hodet i en mur – før han falt ned i bunnen av en trapp. Der ble han liggende.

Siden Tine ikke skulle på jobb som dommer ved Jarlsberg Travbane som opprinnelig planlagt, dro hun rett hjem fra jobben ved Tømmerås skole denne dagen. Hun stusset da hun så bilen til Kjell Gunnar i oppkjørselen.

Garasjeporten var åpen, og døren var ulåst.

– Han burde jo ha dratt på jobb allerede, så det synes jeg var rart. Jeg begynte derfor å lete etter han i huset. Jeg ropte navnet hans flere ganger, men fikk ikke svar, forteller Tine.

Hun kom på bildet Kjell Gunnar hadde sendt fra ­verandaen, så hun løp utenfor huset for å sjekke. Her ser hun stigen ligge veltet, og malingen står fremme. Men ingen Kjell Gunnar er å finne.

Beredskapsmodus

Først da hun løper inn i huset igjen, og opp i andre etasje, finner hun mannen sin. Til tross for store skader, og brukket ankel, hadde han kommet seg inn i huset og lagt seg på sofaen. 

Han var ille tilredt, med blod og oppkast overalt. Hun forsøker å få liv i ektemannen, uten hell. Det kommer bare noen rare gurglelyder fra ham. Tine ringer 113, og de ber henne filme med ­mobilen, mens luftambulansen er på vei.

– Jeg gikk i beredskaps­modus, og gjorde som de sa. Det var en lettelse da ambulansefolkene kom og tok over. Jeg var i sjokk, men visste da at Kjell Gunnar var i de beste hender.

Ektemannen ble lagt i ­kunstig koma, og fløyet i hui og hast til akuttmottaket på Ullevål sykehus. Han hadde fått kraniebrudd og hjerneblødning, og han måtte operere en alvorlig skade i øret.

Det var ingen garanti for at dette kom til å gå bra. Tine fikk besøk av døtrene, foreldrene sine og Kjell Gunnars søster. Det var godt å ha hverandre i å lene seg på, å kunne gråte på en skulder.

Forandret livet

Kjell Gunnar ble liggende på Ullevål sykehus i tre uker, ­deretter gikk turen til Sunnaas sykehus for opptrening av hode og kropp. Han kom seg sakte, men sikkert og fikk gode verktøy for å takle den nye ­tilværelsen, blant annet meditasjon, skrive dagbok og bygge lego. 

Det siste er god trening for det kognitive, når hjernen må «læres opp» på nytt.

Ulykken har endret livet hans totalt, og fire år etter kan han fremdeles ikke komme tilbake i jobben som bussjåfør. Han har ikke lenger førerkort, men har glede av sykle på en liggesykkel i hverdagen. Han har fremdeles problemer med hukommelsen og strever med utmattelse.

– Alt er jo helt blankt fra ulykkesdagen. Jeg husker ­ingenting. Og fremdeles er ikke hodet som det en gang var. Men nå passer jeg på å gjøre én ting av gangen. Jeg klarer ikke å fokusere på mange oppgaver samtidig.

Les også: De farlige trappene som får eksperten til å riste på hodet

Tilpasser hverdagen

Paret snakker ikke så mye om ulykken lenger. De har innfunnet seg med at det ble som det ble.

– Vi prøver å tilpasse hverdagen best mulig etter Kjell Gunnars behov. Derfor planlegger vi det mest vi skal, slik at han ikke mister for mye krefter. Vi er begge glade i å reise, spesielt med Kiel-fergen. Tidligere dro vi alltid på fredager og var der over helgen. Nå reiser vi i stedet mandag, for da er det færre mennesker om bord, forteller Tine.

Kjell Gunnar er blitt sensitiv for både lyd og lys, og da er det best at omgivelsene er så rolige som mulig. Han har ikke lengre smerter etter ulykken, men bruker spesialbriller fordi han har blitt lyssensitiv, og øreklokker for å stenge ute lyd. Han følges fremdeles opp av Sunnaas sykehus, og er takknemlig for all hjelpen han har fått.

– Jeg er nå i det som kalles senfaseopphold. Det som er så fint med det, er at jeg møter andre mennesker som er i samme situasjon som meg selv, forteller han.

Stas med barnebarn

Ellers går dagene til å kose seg med familien. De to døtrene Christine (34) og Elisabeth (31) bor like i nærheten, og det gjør at Kjell Gunnar og Tine får være mye sammen med barnebarna. De har fire barnebarn som de har mye glede av.

– Barna kaller oss mormor og bestefar, og det er veldig stas, forteller Tine, som fremdeles er i jobb.

På fritiden ser paret på serier, de går litt turer, er på restaurant og besøker foreldrene sine.

− Vi reiser foreløpig bare på turer til Kiel, men to ganger har vi blitt med Christine med familie på hytta på Norefjell. Kjell Gunnar orker to overnattinger her.

Sammen med barnebarna pleier de å leke, spille spill, ­sykle korte turer og gå på ­stolpejakt.

– Jeg er veldig glad for at Kjell Gunnar er i live. Han pådro seg dessverre omfattende skader, men han lever og har det bra til tross for noen utfordringer. Vi nyter hverdagen og livet sammen, sier Tine.

Les også: (+) Kona vil selge hytta jeg arvet fra mine foreldre etter skilsmissen. Kan hun kreve dette?

Ikke vært tilbake

Huset i Svelvik ble solgt etter ulykken. Nå har paret flyttet til sitt nye atriumhus i Sande. At boligen er lettstelt, gjør hverdagen enklere.

Fremdeles har ikke Kjell Gunnar vært tilbake i det gamle huset. Han strever med traumer etter ulykken, og da er det foreløpig for tøft å være tilbake på stedet der han ble skadet.

– Bare det å være på besøk i nabohuset er tøft nok, sier han.

I fremtiden håper de to å kunne reise på cruise i Middelhavet, kanskje også i Karibia.

– Målet mitt er å leve best mulig med skaden og orke mer tid med barnebarna. Jeg skal snart tilbake til Sunnaas og håper å få plass på Braincamp med Sunnaasstiftelsen til høsten, der fokuset er å lære å mestre hverdagen og leve et godt og aktivt liv. Ellers tar jeg en dag av gangen, sier han.

Paret setter mer pris på hverdagene enn før. De spiser oftere ute, samtidig må de planlegge mer enn tidligere. Før kunne de ta ting på sparket.

– Jeg er veldig takknemlig for at Tine kom hjem fra jobb da hun kom hjem, og reddet livet mitt. Jeg hadde englevakt. Det var utrolig flaks, og jeg tror det i tillegg er noen der oppe som passer på meg, sier Kjell Gunnar.