- Da jeg så meg i speilet ville jeg ikke leve lenger

(SIDE2):  - Jeg var populær i vennegjengen og gjerne en som lo litt av andre som så annerledes ut. Så havnet jeg selv i en posisjon der alt jeg før hadde tatt som en selvfølge, ble snudd på hodet, sier Simen Almås til Side2.

I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse har 21-åringen valgt å fortelle åpent om sine psykiske problemer, og håper han kan gi inspirasjon til mennesker der ute som sliter.

13 år gammel opplevde han å bli alvorlig brannskadd etter å ha «testet ut» en ny røykeffekt i bakgården hjemme på Gjøvik.

  - Det ville ikke ta fyr, så jeg helte bensin over, og da eksploderte det, forteller han.

Halve kroppen ble brannskadd og  han hadde tredjegradsforbrenning på store deler av kroppen.

 - Jeg ville avslutte livet

Etter et lengre opphold på brannskadeavdelingen på Haukeland sykehus kom han hjem , og opplevde utfordringer han aldri før hadde stått overfor.

 - Da jeg så meg i speilet ville jeg ikke leve lenger. Jeg ville avslutte livet, rett og slett.

Han forteller at det gikk bratt nedover etter at han kom hjem fra sykehuset.

 - Det var mange utfordringer å hanskes med, og jeg ville ikke møte dem. Jeg skjøv de heller fra meg og isolerte meg. Kroppen min viste jeg ikke til noen andre enn mamma, pappa og storesøster. Jeg gikk med olabukser, hatt og skjerf på varme sommerdager. Jeg hadde mistet litt av håret også så hatten var alltid på. Jeg gjorde alt for å skjule at jeg så annerledes ut, og bygde fasade istedenfor å være åpen.

 - Tenkte de bare gjorde det av medlidenhet

Det var mange negative og destruktive tanker som tok overhånd for Simen, og de eneste gangene han delte sine tanker var da han var hjemme sammen med den nærmeste familien sin.

 - Jeg delte kun tankene mine med mamma, pappa og søsteren min. Når andre så på meg trodde jeg det var fordi de syns jeg var stygg, når jeg hørte noen snakke om meg trodde jeg de snakket stygt om meg og når venner ville stille opp, prate og sa de var glad i meg så tenkte jeg at de bare gjorde det av medlidenhet. Jeg programmerte meg til å ikke like meg selv, og ville ikke ta innover meg når noen viste omtanke.Min eneste realitet var det jeg sa til meg selv.

Vendepunktet kom noen år senere da Simen var på en leir for brannskadde.

 - Da jeg var på leiren så ble jeg plutselig kastet ut i et boblebad med fem andre. Det ble en positiv opplevelse og få lov til å mestre dette i trygge omgivelser. Støtten hjemmefra og det å snakke med andre i samme situasjon hjalp meg videre og jeg klarte etter hvert å snu de negative tankene.

«Så trist»

Simen var også en av de som overlevde 22.juli på Utøya og forteller at de utfordringene han tidligere hadde vært gjennom, hjalp han  mye i tiden etterpå.

 - Jeg hadde jo litt ballast fra før av og brukte mye av det tankesettet for å finne en mening igjen. Det var absolutt ikke noen mening med det som skjedde på Utøya 22.juli, men kanskje var det en mening med at jeg var der. Når jeg møter folk og de hører at jeg var på Utøya den 22.juli, sier mange: «Så trist.» Jeg har heller valgt å fokusere på de gangene jeg var der, og opplevde kjærlighet, vennskap og fantastiske mennesker, og at jeg også fikk møte mange av de fantastiske menneskene som ikke er blant oss lenger, og som døde på Utøya.

Simen Almås reiser nå rundt og holder foredrag for å inspirere mennesker til å ta vare på øyeblikkene. Han ønsker også å skape åpenhet rundt psykisk helse.

 - Livet består av oppturer og nedturer for de fleste av oss, selv om vi kanskje får et annet inntrykk gjennom sosiale medier. Jeg ønsker at flere skal tørre å dele sine nedturer og for at vi skal klare det er det viktig å ta et oppgjør med de verdiene og holdningene vi har. Vi må ta oss tid til å se hverandre, løfte hverandre opp og ta vare på hverandre. Alle vil vi føle oss hjemme et sted, og føle oss akseptert for de vi er.

 - Fortell at du har det tungt

Simen tror det er viktig for alle som sliter med psykisk sykdom eller psykiske problemer å ikke sitte alene med problemene sine.

 - Selv om det er deg selv som må ta tak, og vi alle er ansvarlige for oss selv så er det viktig å fortelle at man har det tungt. Fortelle hvorfor man sliter akkurat nå, slik at det også er lettere for andre å være medmenneske.

Likte du denne saken? Lik oss gjerne på Facebook også!