- Å bruke pris som virkemiddel på godteri er bare trist
- Det går ikke an å gjøre det verre, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.
(SIDE2): Rema 1000-butikker selger nå smågodt for 2,90 kroner per hekto. Det medvirker til sykelig overvekt blant barn og tyder på at kjedene gir blaffen i sitt samfunnsansvar, er Nettavisens mening.
- Bransjen har virkelig et problem når de dumper prisen på godteri på denne måten. Det er greit å bruke pris som et virkemiddel, men å gjøre det på godteri, er bare trist, sier Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet, til Side2.
- Trist å henvende seg til barn og unge
Han syns det å dumpe prisen på godteri er meningsløst, og går så langt som å mene at bransjen setter kundenes helse på spill.
- Vi i Diabetesforbundet blir veldig oppgitt over dette, bransjen taler med to tunger her, når de selv hevder de er opptatt av god helse i befolkningen, men i neste vending saboterer den dugnaden som er blitt gjort ved å dumpe prisen på godteri. Jeg mener de setter kundens helse på spill, de mister troverdighet og det at de også henvender seg til barn og unge, som er en så sårbar gruppe, er trist. Jeg tenker også at dette bør opp i matvarebransjens faglige utvalg fordi det grenser til markedsføring mot barn.
Allgot mener folk skal få spise godteri, og at han ikke skal komme med noen pekefinger overfor noen.
- Allikevel trenger noen å være vaktbikkje overfor bransjen, kan det virke som. Også med tanke på at 1000 mennesker får diabetes type 2 hver eneste måned. Den yngste vi vet om som har fått diabetes type 2 i Norge nå, er bare ni år gammel og de som får diabetes type 2 blir stadig yngre og yngre, forteller han.
Diabetes type 2 er den vanligste formen for diabetes og de siste årene har det vært en eksplosiv utvikling i antall tilfeller, både på verdensbasis og i Norge, ifølge Diabetesforbundet.
- Helseministeren bør kommunisere med bransjen
Til slutt legger han til at han håper helseministeren tar tak.
- Jeg håper virkelig at dette får konsekvenser for bransjen. At helseministeren kommuniserer til bransjen at dette er dårlige valg.
Men det kan virke som helseminister Bent Høie (H) ikke syns prisdumpingen på godteri er særlig dramatisk i det hele tatt.
- Nå er det snart påske, og det er helt vanlig med slik priskrig på godteri. I påsken skal folk få kose seg og fylle opp påskeegget sitt. Jeg synes ikke dette er sjokkerende, sier han til Bergens Tidende.
Områdedirektør for psykisk og fysisk helse i Folkehelseinstituttet, Knut-Inge Klepp, mener derimot at matvarebransjen tråkker feil med prisdumping på smågodt.
- Dette er en uting! Matvarebransjen undergraver det ansvaret de har i arbeidet med å bidra til mindre press og markedsføring mot barn og redusere sukkerforbruket i befolkningen, sier han.
- Nordmenn konsumerer smågodt til påske
Dette sier Rema 1000 om hvorfor de har dumpet prisen:
- Den lave prisen på smågodt er et resultat av den sterke priskonkurransen mot påsken, sier kommunikasjonsdirektør i Rema 1000, Mette Fossum Beyer.
På spørsmål om hva Rema 1000 syns om kritikken og hvilket ansvar de har for å være med å gjøre Norge sunnere, sier Fossum Beyer følgende:
- Rema 1000 har et stor ansvar når det gjelder å tilrettelegge for sunne valg i våre butikker. Norske forbrukere er bevisste på hva de putter i handlekurven, og vi er opptatt av å gjøre det lett for våre kunder å gjøre smarte og sunne valg. Rema 1000 har de siste fem årene hatt en helt bevisst og offensiv satsing på fersk fisk og sjømat og det har gitt resultater! Vi har tro på at vår langsiktige satsning på sunnhet og helse har en større påvirkning, enn en svært kort periode med sterkt prispress på smågodt. Nordmenn konsumerer smågodt til påske, og med gode priser slipper kunden å bruke mer penger enn nødvendig på påskekosen.
- Pris påvirker valg
Lege, forsker og forfatter Wasim Zahid mener prisdumpingen er en særdeles dårlig idé fra billigkjedene.
- Når usunne varer blir veldig billige, kjøper og spiser vi mer av det. At pris påvirker våre valg er jo dette et utmerket eksempel på, sier twitterlegen til Side2.
Norske helsemyndigheter anbefaler at maksimalt 10 prosent av energien fra mat kommer fra tilsatt sukker og for en 4-6 åring tilsvarer dette ca 40 gram sukker.
- Spiser billig godteri med god samvittighet
Ernæringsfysiolog i Frukt.no, Camilla Andersen, syns psykologien bak tilbudene til matvarebransjen er enkel.
- Jeg er absolutt for at vi skal kose oss i påsken, men er dette egentlig kos? Psykologien bak disse tilbudene er enkel: Når du får godteriet billig, spiser du med god samvittighet.
- Påsken er heldigvis mer enn billig smågodt. Påskeappelsin i solveggen er det ingenting som slår, legger hun til.
Artikkelen fortsetter under
- Barn og ungdommer benytter seg av tilbudene
Twitterlegen påpeker på sin side at hovedansvaret for kosthold og helse ligger hos forbrukeren selv, men at det selvsagt er lett å la seg friste når prisene dumpes på denne måten.
- Pris påvirker kjøpsvanene våre og vi kjøper og spiser mer av et produkt når det er billigere.
I Norge var det gjennomsnittlige inntaket av sukker 29 kilo per innbygger i 2012 og selv om sukkerinntaket er lavere i dag enn for 10 år siden, så har nedgangen stoppet opp. Det er heller ikke jevnt fordelt.
Ifølge Folkehelseinstituttet har spesielt barn og unge et høyt sukkerinntak. Og smågodt er vel særlig fristende for de yngste?
- Det rapporteres om at spesielt barn og ungdommer har benyttet seg av «tilbudene» og kjøpt mye godteri. Det er uheldig, både for helsen og tennene, sier Twitterlegen.
-De har et moralsk ansvar
Og selv om det var Rema 1000 som dumpet prisen på godis i løsvekt først så har andre lavpriskjeder fulgt hakk i hæl.
Både Kiwi, Coop Obs og Coop Extra har nemlig også dumpet prisen på smågodt nå.
- De er mektige aktører i matvarebransjen og har makt til å påvirke folks spisevaner og helse. Med makt følger et visst ansvar, i hvert fall et moralsk ansvar. Min oppfordring er å bruke denne makten til noe godt, sier Zahid.
- Er slik prisdumping også med på å gjøre de sosiale forskjellene enda større?
- Slike mindre «stunts» har nok neppe noen påvirkning på helseforskjeller basert på sosiale forskjeller. Mitt inntrykk er at folk har gått mann av huse for å kjøpe godis, uavhengig av om de bor i øst eller vest.
- Håper de ikke vil profilere seg slik fremover
Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund, er ikke så bekymret for matvarebransjens «stunts», men håper allikevel ikke det er slik de har tenkt å profilere seg fremover.
- Jeg håper de heller fyller opp med frukt og grønnsaker, masse bær og gjør dette tilgjengelig ved kassa istedenfor.
Hun kan fortelle at tall fra 2014 viser at vi får i oss 13 prosent av energien vår fra tilsatt sukker, og at målet er 10 prosent.
- De største kildene er jo søt drikke og godteri så vi har fortsatt en vei å gå.
Med tanke på at for mye sukker er en av de største helseutfordringene den norske befolkningen står overfor, sammen med for mye mettet fett og for mye salt, så bør vi ikke spise mer godteri, men heller mindre.
- Godteri bidrar som kjent bare med tomme kalorier så selv om folk nå fyller opp påskeeggene med billig smågodt så både håper og tror jeg at det ikke er det eneste nordmenn kommer til å spise i påsken, sier hun med et smil.