8 barneleker vi ikke glemmer

Reklamefilm om barns lekevaner fikk oss til å tenke.

Publisert

(SIDE2:)Barn bruker opptil seks timer foran skjermen hver dag, hevder en undersøkelse hvor familier er blitt spurt om deres leke-og spillvaner.

I forbindelse med funnene av barns skjermvaner, er det blitt laget en tankevekkende reklamefilm som viser hvordan barns lekemønster er blitt endret. Videoen oppfordrer til slutt til at barn bør leke annerledes.

BAKGRUNN OG VIDEO: Her «leker» den lille jenta

Glemt uteleken?

Da vi var små var selvsagt TV en hit, men vi var minst like mye ute. Her er åtte leker vi elsket da vi var små - og som vi håper våre barn vil leke. (I fare for at reglene er gått i glemmeboka, så frisker vi opp minnet):

Boksen går:

De fleste kjenner vel konseptet med denne klassiske uteleken, som også de voksne kan bli med på. En deltaker skal stå ved en avtalt boks og telle, mens de andre gjemmer seg. Når den som teller er ferdig, skal han eller hun finne de andre, og si personens navn på boksen når de blir funnet. Kommer man raskere til boksen enn den som teller, så blir man ikke tatt. Men er man tatt så må man stå ved boksen til en annen eventuelt rekker å sparke til boksen før den som teller. Da er man fri og leken starter på nytt. Klarer telleren å ta alle så er leken slutt.

Sisten (eller har’n):

En av deltakerne «har’n» og skal prøve å røre ved en av de andre som er med i leken. Alle skal prøve å unngå den som «har’n». Når han eller hun klarer å ta en annen deltaker, så er det personen som «har’n».

Cowboy og indianer: 

En typisk rollebasert lek hvor det er fantasien som brukes, men som ordet sier, man leker cowboy og indianer. Annen variant er politi og røver.

Rødt lys:

En person velges til å være rødt lys og står med ansiktet mot en vegg. Resten av deltakerne stiller seg bak en strek noen meter bak. Når den som er det røde lyset sier «grønt», kan de andre begynne å bevege seg mot veggen/trafikklyset. Når det sies «rødt lys», snur vedkommende seg. Hvis han eller hun ser noen i bevegelse, må de gå tilbake til streken. Alle må stå stille når det «røde lyset» snur seg og ser på deltakerne. Målet er å komme helt bort til «det røde lyset» og veggen, uten å bli sett i bevegelse.

Prikken:

Går ut på å sparke en fotball mot veggen på omgang (uten pauser – altså ta ballen på «volley»). Hvis man bommet på ballen, var man ute. Til slutt sto det én igjen, og da skulle alle de andre stille seg på rekke med rumpa ut, og vinneren fikk sparke ballen mot taperne.

Titten på hjørnet:

Som boksen går. Èn skulle telle og finne de andre, og når de ble funnet, sto de på et bestemt sted. Så kunne de andre lure seg til et hjørne ved fangestedet og vinke til de som var tatt, og da kunne de rømme. Så den som telte måtte både lete, men også passe på de som allerede var tatt.

Slåball:

Her varierer reglene fra skole til skole, men hovedpoenget er å dele inn i to lag, et «ute»-lag og et «inne»-lag. Innelaget skal slå en tennisball med et balltre, og hvis slaget er bra løpe gjennom en bane med frisoner. Helst gjennom hele banen. Er det ikke bra nok kan man vente til neste deltaker slå, og prøve å komme seg gjennom banen da. Man har ofte 1-3 sjanser til å klare og slå ballen. Målet til utelaget er å komme seg inn. Det kan de klare ved å ta «enhåndspol» - altså fange tennisballen som er slått i lufta med en hånd. Utelaget kan også komme inn om de klarer å ta imot ballen med to hender, to ganger. De kan også komme seg inn hvis de kaster ballen på en av innelagets spillere som ikke er på frisone. Hvis en spiller blir truffet må utelaget forte seg inn.

Stiv heks:

En deltaker er heks. De som blir berørt av heksa må stå stille med beina fra hverandre. Man blir fri hvis en annen deltaker kryper mellom beina dine. 

Kan du noen flere klassiske uteleker? Del i kommentarfeltet.