40.000 nordmenn rammes hvert år: Dette er faresignalene

Blir du veldig andpusten av lett fysisk aktivitet eller har ben som føles som tunge stokker?

Da må du passe på – dette er to typiske tegn på at hjertet ikke orker å pumpe samme mengde blod rundt i kroppen din som før.

Men ofte ligger det noe ­annet bak først – som ett eller flere hjerteinfarkt, problemer med hjerteklaffer, arvelig muskelsykdom eller mange år med høyt blodtrykk.

– Hjertesvikt kommer ofte sist i denne kjeden, som en konsekvens av andre tilstander man har hatt. Ved hjerteinfarkt kan for eksempel en del av hjertemuskelen dø fordi den ikke får oksygen under infarktet. Den delen blir deretter arrvev og kan ikke lenger ­hjelpe til med å pumpe blod slik at oksygen og næring kommer ut til resten av kroppen. Da samler det seg også lettere væske i bena eller ­lungene. Det er den nedsatte pumpefunksjonen som er selve hjertesvikten, forklarer Catarina Nahlén Bose.

Hun er lege og førsteamanuensis ved Røde Kors Høgskole i Sverige. Hun skrev avhandlingen sin om nettopp pasienter med hjertesvikt, og har tidligere jobbet flere år med hjertesykdommer som sykepleier.

Les også: (+) Remi lå dønn i ro – med puls på 160

En progressiv sykdom

Hjertesvikt klassifiseres ofte i ulike grader, fra én til fire. Det vanligste er å få det etter fylte 70, men man kan få det i alle aldre. 

I de lavere gradene merkes den kanskje først ved fysisk anstrengelse, som når man går opp en trapp og tenker «det var da voldsomt som jeg puster og peser».

– Men hjertesvikt er en progressiv sykdom, og i de senere gradene kan man bli andpusten bare man går på flat mark, og til slutt til og med når man hviler, sier Catarina Nahlén Bose.

Det kan høre dystert ut, og man skal ikke stikke under en stol at hjertesvikt er en alvorlig tilstand. Men det er mye man kan gjøre rent medisinsk for å stabilisere og forsinke progresjonen, for eksempel med betablokkere, ACE-hemmere og vanndrivende preparater. 

I noen tilfeller kan man også få operert inn en spesiell type pacemaker som optimaliserer hjertets pumpeevne. I tillegg er en veldig viktig hjørnesten i denne behandlingen det man kan gjøre selv.

– Fysisk aktivitet anbefales, ikke minst fordi det kan hjelpe for det psykiske, som jo kan bli påvirket av hjertesvikt. Men det er viktig å tilpasse treningen i samarbeid med for eksempel en fysioterapeut. Det er også viktig å følge med om symptomene på hjertesvikt forverres.

Følg med på vekten

– Et annet viktig råd er å veie seg regelmessig. Det gjør du for å se om du legger på seg unormalt raskt, noe som kan komme av at man begynner å få væske i kroppen, som igjen er et tegn på forverring av tilstanden. Det vil man da kunne hindre, slik at man ikke skal trenge å bli lagt inn på sykehus igjen, sier hun. 

– Men hvordan unngår man å bli rammet av hjertesvikt i utgangspunktet?

– Da må man spole litt tilbake og se på de tilstandene som kan føre til hjertesvikt. De vanligste grunnene er høyt blodtrykk og hjerteinfarkt, ­ der livsstilsfaktorer spiller en viktig rolle. Anbefalingene er jo blant annet å ikke røyke, mosjonere regelmessig, spise mindre mettet fett, begrense alkoholinntaket og unngå langvarig stress uten tid til å hente seg inn, oppsummerer  Catarina Nahlén Bose. 

Les også: (+) Det føltes som et hjerteinfarkt. Da legen sa hva som egentlig hadde skjedd, fikk jeg sjokk

6 enkle kostholdsråd sunn hjertehelse

1. Spis minst fem porsjoner frukt og grønnsaker daglig.

2. Bytt ut det mettede fettet med umettet fett.

3. Minst to porsjoner fisk i uken.En porsjon bør være fet fisk.

4. Minst tre porsjoner fiberrike, grove kornprodukter daglig.

5. Et saltinntak på maks 6 gram per dag.

6. Reduser inntaket av sukkerholdig mat og drikke.

Kilde: Lhl.no