Utstyrsguide

Guide: Slik velger du riktige truger og brede ski

Feil truger kan i verste fall gi deg solide blånegler.

Pluss ikon
<b>SKI ELLER TRUGER:</b> Går du for eksempel på jakt og ønsker å labbe kontrollert ned ei liside med begge hendene fri til hagla, er det truger som gjelder. I tett buskas og skog er truger oftest klart bedre enn ski. Det samme gjelder når du går på is og knallhard skare. Der vil et par gode truger med skikkelige tenner gi deg stødig feste i alle retninger.
SKI ELLER TRUGER: Går du for eksempel på jakt og ønsker å labbe kontrollert ned ei liside med begge hendene fri til hagla, er det truger som gjelder. I tett buskas og skog er truger oftest klart bedre enn ski. Det samme gjelder når du går på is og knallhard skare. Der vil et par gode truger med skikkelige tenner gi deg stødig feste i alle retninger.
Sist oppdatert

Det nytter ikke med en slapp løssnøtruge dersom du skal på truge-tur over tregrensen, skriver journalist og utstyrstester i Villmarksliv, Arne T. Hamarsland. Feil truger og feil bruk kan i verste fall gi deg noen solide blånegler, advarer han videre.

I denne saken forteller han deg hva du må tenke på før du går til innkjøp, og tester fire par brede brede ski og fem par truger som kan ta deg frem utenom de opptråkkede løypene:

Vi tenker kanskje ikke så mye på det i det daglige, men snø er et levende materiale. Den er i stadig endring, helt fra den legger seg som et lett teppe nysnø til den ender opp som smeltende slaps i vårsola.

<b>UTSTYRSTESTER:</b> Arne T. Hamarsland
UTSTYRSTESTER: Arne T. Hamarsland

Nysnøen er så luftig at du tråkker til bunns uansett. Men allerede etter ei uke har snøkrystallene blitt mindre takkete og pakker seg bedre; snøen synker sammen, og bæreevnen øker. Det er gode sjanser for at ukegammel snø bærer brukbart, både med ski og truger. Kommer det vind som legger opp snøen i skavler og fonner, kan nysnøen bli fin og fast å gå på nærmest over natta. I perioder med mildvær/sol smelter det ytterste snølaget. Når kulda kommer, fryser smeltevannet mellom snø/iskorn og armerer snøen til hard skare som bærer så godt at du kan gå med bare støvlene uten å synke nevneverdig nedi.

Når snøen tiner skikkelig om våren, blir den en blytung blanding av iskuler og vann. Da synker du bunnløst nedi, og for hver gang truga eller skia løftes, følger det med et lass med tung sørpe. Under slike forhold er det håpløst å ta seg fram dersom du ikke kan velge traseer, for eksempel langs rygger/barrabber med begrenset snødybde og hardere snø.

Truger for tøffe forhold

Over tregrensen nytter det ikke med ei «slapp» løssnøtruge for skogsforhold. Det ideelle er en mindre truge, for eksempel 25 tommer med sagtakket kant, pluss solide stålklør foran og bak under støvelsålen. For å få nytte av det gode grepet mot underlaget må bindingen være dønn solid, slik at foten ikke vrir seg på truga når du går i sideskrått terreng.

Går du i ulendt terreng med truger og tung sekk, kan du gjøre en smertelig oppdagelse. I nedoverbakke får du ikke satt hælen i bakken og bremset med den.

I stedet lander du med fotsålen skrått nedover, foten presses fram i støvelen, og da er det gjerne tærne som må ta støyten. Det kan i verste fall gi deg noen solide blånegler om du ikke oppdager det i tide. Truger med fleksibelt haleparti reduserer dette problemet til en viss grad.

Støvler til truger

Det enkle svaret er at har du et par fjellstøvler som er gode å gå med, er det sannsynligvis et godt valg på trugene. Da får du normalt god sidestøtte, noe som er spesielt viktig i skrått terreng og når du går uten staver.

Generelt er det en fordel med lette truger og lette sko når føttene skal løftes titusenvis av ganger i løpet av en dag. Men det er en grense for hvor lette og spinkle trugene kan være og samtidig tåle julingen de for eksempel får på hardt føre. Det samme gjelder støvlene. Ideelt sett er tynne, lette fjellstøvler minst utmattende for beina, men ute i vinterkulda trenger du sannsynligvis en tykkere og bedre isolert støvel for å ha det behagelig.

Hvor store truger trenger du?

Mange gir råd om dette, få har testet, men vi har gjort det, og konkluderer med at mindre truger, som f.eks. 25 toms, fungerer overraskende bra, selv i dyp snø. De er lette å ha på foten, og synker ikke så mye dypere enn 30 og 36 tommer. Det store spranget i bæreevne skjer når du går fra skosåle og til en 25 tommers truge. Skulle du økt bæreevnen like mye i neste steg, måtte truga vært kjempediger.

Er det f.eks. 20 cm nysnø med skare under, bærer alle størrelser normalt oppå skaren. Og 20 cm med løssnø komprimeres ganske likt, det blir et par centimeter forskjell mellom 25 og 36 tommer, men det merkes ikke så mye. Noe som kan utgjøre stor forskjell, er dersom det er et tynt skarelag oppå dyp løssnø, og du bærer oppå hvis du velger 36 tommer, mens du går gjennom med 25.

<b>FESTE OG GLI:</b> Moderne løssnøski med kortfell gir godt feste og akseptabel gli. Og vil du ha supergli er det bare å dra av kortfellene og suse av gårde. 
FESTE OG GLI: Moderne løssnøski med kortfell gir godt feste og akseptabel gli. Og vil du ha supergli er det bare å dra av kortfellene og suse av gårde. 

Kulde og is

Vann eller slaps som fryser til i bindinger/bindingslåser, kan være et problem når du står der utei ruskevær og snøføyke. Det er ikke da du ønsker å rive av deg vottene og ta fram det lille
skrujernet for å skrape ut is fra mekanismen. På truger kan det også være et problem dersom strammereimene suger til seg vann og blir pinnestive og tjukke i kulda. Du får ikke trædd demgjennom strammelåsen. Det er også greit med trugebindinger i et materiale som ikke blir stivt i kulde. Dette er lett å teste ved å legge truga i fryseboksen før du prøver åmontere bindingen på foten.

Den gamle vaierbindingen er en tung, men meget driftssikker binding. Tyngden og stivheten den gir i frasparket, medfører at de fleste heller velger en Rottefella NNN BC eller Salomon SNS-binding.

Det er en fordel med manuell, ikke automatisk mekanisme. Den manuelle er lettere å komme til for å rense for is og skitt, og du har mye mer kraft når den skal åpnes/lukkes. Automatisk mekanisme er gjerne rimeligere enn manuell og derfor mye brukt i pakketilbud.

Det finnes en rekke ulike varianter av trugebindinger. Generelt er det lurt å velge bindinger med gummibånd. De trenger ikke så mye etterstramming og suger ikke til seg vann (som fryser til is)
på samme måte som nylonbånd.

Nye skiformer

Fra frikjøringsskiene har vi fått nye skiformer og blant annet begrepene Rocker og Taper. Rocker betyr at deler av skia, ikke bare tuppen, peker opp­over. Du får bedre flyt i løssnøen ved at tuppen aktivt søker oppover i snøen. Skiene kan være smalere, mer allsidige og likevel ha god nok flyt i løs snø. De er også lette, raske og uanstrengte å svinge med, i og med at svingbuen allerede er formet i skia. Taper innebærer at skias bredeste punkt er trukket bakover fra skituppen. Dette gir en lett tupp som er lettere å svinge med; den hekter ikke så lett i snøen, og skias effektive innsving blir kortere. Det siste gir ski som er svingvillige.

1. Stødigheten selv

Fischer S-Bound 112 Crown/Skin

www.fischersports.com

Pris: kr 5000,-

Lengder: 159, 169, 179 og 189 cm

Vekt i 179 lengde: 2690 g

Bredde foran/midt/bak: 112/78/95 mm

Suverene ski for de fleste forhold, fra løssnø til skare og is. Med en bredde som varierer fra 112 mm foran til 78/95 mm midt/bak, er dette av de bredeste og tyngste «jaktskiene». Bredden, den markerte innsvingen, Nordic Rocker tupp, stålkantene og tyngden gjør at skiene oppleves som stødige og lett manøvrerbare. Midt under har de et felt med Fishers klassiske Crown skjellmønster i Offtrack utførelse. Dette gir godt feste og god gli. Hvis du skal opp de bratteste bakkene, kan kortfell Fisher Easy skin monteres. Fleksible og gode ski, perfekte dersom du ikke skal gå med hund (pga. stålkanten).

2. Langtur med hund

Fischer E109 Villmarka

www.fischersports.com

Pris: kr 3600,-

Lengder: 170, 180, 190, 200 og 205 cm

Vekt i 200 cm lengde: 2050 g

Bredde foran/midt/bak: 82/60/70 mm

E109 Villmarka har ikke smørefrimønster, men smørelomme. Hvis du ikke vil plundre med skismøring, er det Fisher Easy skin kortfeller som gjelder. God integrert fellelås. Fellene gir supert grep, selv i bratt motbakke, så lenge snøen er noenlunde fast. Glien med kortfellene (mohair/nylon) er overraskende god. Ved utforkjøring er de ikke like stabile og forutsigbare som for eksempel S-Bound. På is og hard skare blir plastkanten for tannløs selv når skiene er nye. Tar du et par harde skrenser på is/skare, rundes kanten ytterligere, og grepet blir enda dårligere. Lengden/formen er langtur/fjellski, men uten stålkanter gjør at den kommer til kort på skare/is. Skal du gå langt og har med hund er den et godt alternativ, men da bør du ikke friste skjebnen i bratt terreng med is eller hard skare.

3. Hundejaktski

Åsnes Kongsvold Jakt uten stålkant

www.asnes.com

Pris: kr 3799,-

Lengder: 170, 180, 190 og 200 cm

Vekt: 2200g/200cm, 1950 g/190 cm

Bredde foran/midt/bak: 96/66/85 mm

Rendyrket, bred og elegant løssnøski for jakt med hund. Mangel på stålkant setter noen begrensninger på hardt føre i fjellet. Gode å svinge med. Rocker-tuppen er myk og jobber godt ved utforkjøring i løssnø. Glien med bred kortfell montert er bare middels. Bedre glid, men med noe redusert feste, fås ved å velge en smalere kortfell. Kan virke litt spinkel i konstruksjonen for å takle det tøffeste terrenget og de tyngste børene. Men i lett terreng med hund og lett oppakning er dette en svært behagelig og god ski.

4. Høyfjellsski

Åsnes Ingstad

www.asnes.com

Pris: kr 4299,-

Lengder: 165, 175, 185, 195, og 205 cm

Vekt: 2050 g/195 cm

Bredde foran/midt/bak: 84/62/74 mm

Med stålkant, fellelås og smørbar sintret såle markedsføres disse som de ultimate fjellskiene for bratt terreng og krevende nedkjøringer. Ny konstruksjon har gjort dagens modell 400 g lettere enn forgjengeren. En markert nordisk Rocker og Taper tupp gir skia gode løssnøegenskaper og rask respons i sving. 22 mm innsving med hel stålkant gjør at skia virkelig tar tak når du trenger å svinge på hardt føre. Integrert feste for kortfell samt godt spenn og smørelomme. Kortfell leveres i 35, 45 og 58 mm bredde.

Når du velger truge

Når du går med truger, oppdager du raskt at en lang tupp er vanskelig å gå med. Den har lett for å kjøre seg inn i snøen og henge litt fast hver gang du løfter foten. De fleste truger er derfor vesentlig lengre bak hælen enn foran skotuppen. Dette gir bæreflaten du skal flyte på, men dersom bæreflaten foran skotuppen blir for liten i forhold til bæreflata bak, vil truga begynne å skjære seg ned i fronten når du belaster den i stedet for å flyte på snøen.

En del truger har en svært romslig åpning i duken foran bindingen. Denne reduserer bæreflaten ved fraspark. Årsaken til denne løsningen er at disse trugene er tilpasset topptur med for eksempel snowboardstøvler og da trengs det god plass her.

Hælløfter – et must!

Truger er perfekte på flat mark. Har de gode gripetenner, er de også gode i rette opp- eller nedoverbakker. I sideskrått terreng er de ikke like perfekte. Ikke fordi det er noe galt med truga, men fordi ankelen din da må ta all den julingen sideskrått terreng kan gi og derfor kan bli øm og grinete.

Så unngå å gå sideskrått, gå heller rett opp motbakken. Hemmeligheten her er hælløfteren. Har truga hælløfter, kan du gå rett opp uten at akillessena blir overbelastet. Det er en fordel dersom hælløfteren enkelt kan felles ut/inn ved hjelp av skistaven så du slipper å bøye deg helt ned hver gang den skal justeres.

5. Fleksibel komposittruge

TSL Symbioz L

www.hektapatur.no

Pris: kr 2290,-

Størrelser: Medium (59 x 21 cm) og large (69 x 22,5 cm)

Vekt pr. truge: Medium 904 g,
large 1035 g

Fleksibel komposittramme med timeglassfasong. Behagelig truge som tilpasser seg underlaget godt. 3D-mønster gir godt grep/god bæring. Bindingene tar str. 36–47. Du trenger kun å justere bindingen én gang. Bred/behagelig stramming over tåpartiet, lett å stramme/løsne. Justerbar alpin jekklås over vrist holder støvel godt festet. 8 utskiftbare klør i herdet stål, gir ekstra feste på is og hard skare. Hælløfter.

6. For fjellrypejakta i februar

MSR Lightening Ascent 25

www.hektapatur.no

Pris: kr 3599,-

Størrelse: 64 x 20 cm

Vekt per truge: 890 g

Solid aluminiumsramme med sagtakket profil. Ei lett truge med godt grep selv på is/hard skare. Grei hælløfter. Ved dyp løssnø/tung sekk er det er mulig å sette på «hale» som øker bæreevnen med ca. 20 prosent. PosiLock-bindingene er lange gummibånd som hektes på. Sikker binding som ikke krever etterstramming. Krever litt trening for rask montering. Mulig å ta av og på med votter. Endene på gummibåndene løsner.

7. Fleksibelt supergrep

Tubbs Flex VRT Boa

Hansi AS, tlf. 922 29 222

Pris: kr 2999,-

Størrelse: 24 og 28 tommer

Vekt per truge: 1020 g

Fleksibel plasttruge med langsgående sagtakkete stegjern i karbonstål både i front/under/bak. Solid krampong. Godt grep. BOA-binding med dreiehjul som strammer vaier og fordeler trykket jevnt. Kjappe å ta av og på. Hjulet kunne vært større for bruk med votter. BOA fungerer i sørpesnø selv når den fryser. Hælløfter. Fleks foran/bak er behagelig særlig på hardt føre og nedoverbakke. God bæreevne fordi bakenden flekser når du setter foten ned.

8. Dametruge for langtur

Atlas Elektra Serrate 27

Hansi AS, tlf. 922 29 222

Pris: kr 3799,-

Størrelse: 23 og 27 tommer (69 cm)

Vekt pr. truge: 875 g (27)

Serrate er en lett, smal og sterk truge med Reactiv Frame. Spesialutviklet for kvinnelige brukere. God hælstrammer/stramming foran med silikonbånd. Reimer glir greit opp ved åpning. Bindingssystem foldes sammen og tar liten plass. Enkelt å ta på/av trugene med votter/hansker. Rustfri Zodiac krampong og sagtakkete hæljern gir brukbart feste på is og hard skare. Hælløfter. Behagelig å gå på pga. den slanke formen, god balanse mellom bæreflatene samt fjærende bindinger. God kontakt med truga selv når det går fort unna. Ei truge for lange marsjer.

9. Lang og slank

Atlas Montane 35

Hansi AS, tlf. 922 29 222

Pris: kr 2799,-

Størrelse: 35 tommer (89 cm)

Vekt per truge: 1200 g

Lang og slank med stor bæreflate. Mye av flata er bak hælen, og erfaringen i løs snø er at truga kan skjære seg ned foran. Lett å få løft på tuppen når truga skal opp av snøen. SLS-binding med tåstopp gjør at støvelen sitter godt, men begrenser skostørrelse til ca. 42 til 47. Hælstrammer må slakkes for å få ut støvelen. Alle reimer glir greit opp/strammes selv når det har iset/frosset til på truga. Binding fordeler trykket jevnt. Sleper uten å vippe opp bak. Solid krampong/to langsgående stegjern gir greit feste. Hælløfter.

Stål eller aluminium?

Det er en stor fordel med stegjern/kramponger i stål (herdet/rustfritt) under truga. Det tåler mye mer slitasje før de blir butte/slitte enn stegjern i aluminium. Aluminium brukes stort sett kun på billige modeller, og bør ikke benyttes når du går bratt. Kramponger/stegjern er ofte poppet fast og kan byttes: Bores ut og poppes på plass igjen.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv

Denne saken ble første gang publisert 30/11 2019, og sist oppdatert 05/02 2021.

Les også