Hvorfor stoler jeg ikke på multifuelbrenneren?

Det er flere ting som gjør at mange har stor respekt for primusen. For det første krever den en del vedlikehold. I tillegg er den kanskje den delen av turutrustningen som er mest utsatt for funksjonssvikt. Fra tid til annen må man fram med verktøy og reparasjonssett for å få lagd middag. Siden brenneren er svært viktig på vinterturer, kan dette bli et stressmoment. Samtidig opplever mange oppfyringsrutinen, med forvarming og høye flammer, som skremmende. Å ha respekt for flammene og energien er selvsagt fornuftig, men gjennom øvelse og kunnskap er det altså mulig å balansere respekten mot bruksverdien.

Forvarming

Forvarming er for mange det skumleste. Flammene blir lett høye når vi forvarmer, og det er skummelt å åpne reguleringsventilen etter endt forvarming og slippe til mer drivstoff. Blir det høye og gule, blafrende flammer, eller blå flammer og trivelig susing? Her er det først og fremst øvelse som gjelder. Fyr opp brenneren flere ganger i trygge omgivelser, men vær svært nøye med å la den kjøle seg helt ned mellom hver gang!

Slik virker brenneren

● Pumpa på brennstofflaska skal sørge for trykk i tanken. Det er dette trykket som gjør at drivstoffet presses ut når du åpner reguleringsventilen.

● Reguleringsventilen kan sitte på brennstofflaska eller på selve brenneren. Reguleringen blir mest presis og gir raskest respons når den sitter på selve brenneren.

● Når reguleringsventilen sitter på brennstofflaska, går det en stund fra du skrur på regulatoren til du ser en endring på flammen. Det er fordi drivstoffet skal gjennom slangen og fram til brenneren før du ser en endring.

● Brennstoffet må omdannes fra flytende form til gass før det antennes. Det er selve hovedprinsippet for en primus. Derfor må brenneren forvarmes før oppstart.

● Når brenneren er i gang, vil drivstoffet bli oppvarmet på vei til dysa og bli omdannet til gassform.

● Drivstoffet passerer dysa som siste hindring før det antennes. Størrelsen på hullet i dysa avhenger av drivstoffet som brukes. Den største dysa brukes når det fyres med gass, mens den minste brukes til parafin. Til bensin brukes en mellomstor dyse.

Jeg slipper ut drivstoff til forvarming gjennom dysa og teller sekunder for å ha kontroll på hvor mye jeg har sluppet ut. Når du pumper trykk på tanken, kan du samtidig sjekke for lekkasjer rundt pakningen på pumpa. Ulike brennere krever forskjellig forvarmingstid, og tiden påvirkes også av temperatur og vind. Parafin krever dessuten vesentlig lengre forvarmingstid – gjerne rundt to minutter – mens bensin ofte klarer seg med rundt halvparten. Det er en fordel om brenneren har en veke i bunnen, gjerne i form av en sirkulær plate i steinull eller lignende materiale. Veken samler opp drivstoffet til forvarming slik at man får en jevnere og mer kontrollert flamme når man tenner.

Drift

Når forvarmingen er over, åpner du reguleringsventilen og slipper til drivstoff fra tanken. Det kan blafre og hoste litt, men relativt fort skal du få en blå og jevn flamme. Gule flammer er ofte et tegn på at noe med forbrenningen ikke er optimalt. Hold trykket på tanken ved like ved jevnlig pumping. Du må pumpe oftere når tanken er full enn når det er lite brennstoff igjen.

Sørg for at brenneren står godt og stødig, og at den ikke lett kan komme i nærheten av brennbart materiale. Dette er spesielt viktig om du bruker den i teltet. Sørg også for å holde deg våken så lenge brenneren går, og vær på vakt om du hører brå endringer i lyden fra brenneren. Påfylling av drivstoff bør så lenge det er praktisk mulig gjøres utendørs. Vær svært nøye på at alle flammer er slukket før du åpner tanken.

Kullos

Kullos er en luktfri, usynlig og potensielt dødelig gass som dannes ved ufullstendig forbrenning. En primus som brenner fritt, slipper sjelden ut store mengder kullos, men det kan endres kraftig når man setter en gryte på flammene. Spesielt ved snøsmelting over lengre tid i telt eller små hytter, kan det bli skummelt. Sørg for god lufting, og husk at luftingen kan bli vesentlig dårligere når teltet er pakket ned i snø og vinden har løyet.

Mest risikabelt er såkalte varmevekslerkjeler med ribber under for økt drivstoffeffektivitet. Det tryggeste er å unngå slike kjeler. Det er også en kjensgjerning at stillegående brennere generelt har høyere kullosutslipp en den mer bråkete sorten. Målinger tyder også på at de fleste av dagens multifuelbrennere er konstruert for å brenne renest mulig på bensin, mens kullosutslippene øker når man bytter til parafin.

Reparasjoner

Reparasjoner og vedlikehold hører med for en primusbruker. Plukk fra hverandre og sett sammen brenneren noen ganger ved kjøkkenbordet, så har du bedre forutsetninger for å reparere i felt. Om brenneren gir dårlig effekt, er ofte tett dyse problemet. Lær deg dyserensing og hvordan du rengjør wiren som ofte er inne i drivstoffrøret.

Smarte forberedelser

● I streng kulde kan pakningene på pumpa bli utette. En ekstra pumpe i en tett plastpose på innerlomma er en grei forsikring. Du har omtrent fem minutter på å fyre opp fra du setter den i ...

● Sjekk at brenneren har riktig dyse for drivstoffet du skal bruke, og prøvefyr brenneren hjemme om det er lenge siden du sist brukte den.

● Gjør forvarmingen utendørs om mulig. Må du forvarme inne i teltet, har du bedre klaring til taket om du plasserer brenneren nederst i kuldegropa. 

En del brennere har keramiske drivstoffiltre som renser drivstoffet. Disse kan også gå tette. På brennere hvor man kan snu tanken opp ned for å slippe ut trykket, vil et klart symptom på tett drivstoffilter være at det ikke passerer ut drivstoff når tanken står i normal posisjon, men at det kommer luft ut gjennom dysa når tanken snus opp ned. Da må filteret byttes – eller fjernes om du ikke har med reserve.

Dersom pumpa ikke gir trykk, er ofte feilen at pumpekoppen ikke er smurt og derfor ikke slutter tett nok mot kanten. Litt pumpefett gjør vanligvis susen. Dersom trykket fra brennstofflaska forsvinner, er ofte feilen utett pakning. Husk at dette også kan forårsake drivstofflekkasje.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv nr 12 2019

Pakk med i sekken

● Ha alltid med reparasjonssett til primusen. Noen brennere leveres med et slikt sett mens det er ekstrautstyr for andre.

● Verktøy til å demontere brenneren, reservedyser og reservepakninger er det viktigste.

● Silikoniserte pakninger holder seg mye selv i streng kulde og er gode å ha på tøffe vinterturer.

● Husk tørre fyrstikker. Et tennstål er en grei reserve.

● Et par tynne hansker er gode å ha når du skal håndtere primusen på iskalde dager.

● En tynn finerplate er fint som primusunderlag. Det er praktisk om brenneren kan festes til plata.

● En trakt gjør det enklere å fylle drivstoff.

● Vinterstid er det praktisk med relativt store drivstofflasker ettersom man fyrer mye. Da slipper du å etterfylle drivstoff så ofte.