Skuddpremier på småvilt – har det noe for seg?
I store deler av Norge er det skuddpremier på smårovvilt for å øke bestanden av matnyttig småvilt. Men har dette noe for seg?
Fra en fersk spørretime på Stortinget har vi sakset dette: «Skuddpremier på ville arter mener mange biologer er en forhistorisk ordning som verken er økologisk begrunnet eller etisk forsvarlig.
Etter at fylkeskommunen nå kan overlate avgjørelsen om å opprette slike premier til kommunene, er dette systemet i vinden igjen.
Skuddpremie på ravn og kråke
Blant annet har Grane kommune skuddpremier på ravn, kråke, mår og gaupe. Synes statsråden at skuddpremier er forenlig med moderne, økologisk tankegang, og hvis nei – hva vil hun gjøre med det?»
Politikeren, naturfilmskaperen og skuddpremie-skeptikeren Arne Nævra (SV) spør, og Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) svarer: «Den gjeldende bestemmelsen om skuddpremier er under utredning som ledd i det pågående arbeidet med viltloven.»
Statsråden nevner også, som riktig er, at skuddpremier, som er forankret i viltlovens paragraf 51, og gjelder viltarter som har jakttid og gjør skade, har vært gjenstand for debatt i årtier. Og debatten foregår fortsatt.
«Gjør skade». I det ligger det at små rovdyr potensielt er en trussel for annet småvilt, og konkurrerer med jegere på to bein om dette viltet.
Mange – ikke minst jegere, viser spørreundersøkelser – har ment og mener at felling av disse små rovdyrene vil øke bestandene av andre typer matnyttig småvilt, som for eksempel rype og hare.
Det har imidlertid aldri vært bevist via statistikk eller forskning at skuddpremier har en signifikant innvirkning på bestandene.
Det er mange – ikke minst forskere – som mener at skuddpremier på dyr som kråkefugl, rev, grevling, røyskatt, mår og annet «smårovvilt», ikke har noe for seg. Effekten er knapt målbar.
I tillegg stilles det spørsmål om naturforvaltningen i Norge er tilstrekkelig kunnskapsbasert, og om skuddpremier er noe som tillates fordi svaret på dette er «nei».
Les også (+): Politiet troppet opp med ni mann hjemme hos en aktiv skytterfamilie og beslagla samtlige våpen.
– Liten eller ingen betydning
Torstein Storaas er professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet, fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi. Han har gjennom mange år forsket på viltforvaltning.
– Etter min oppfatning har skuddpremier liten eller ingen betydning for de aller fleste bestander av smårovvilt. Reproduksjonskapasiteten er gjerne stor, og jaktpresset disse premiene utløser er en dråpe i havet i forhold til hva naturen selv utretter. Reir plyndres, egg og unger tas, og systemet regulerer seg selv.
Likevel er ikke naturen et enkelt regnestykke, påpeker Storaas.
– For mange og for få av en art kan begge deler være et problem. Er bestandene av dyr veldig store, kan det utløse sykdom, og da kan det være bra med både jakt og predasjon. Men både jakt og predasjon kan også være et problem hvis bestanden er liten.
Ønskes det bidrag til å få ned bestanden av smårovvilt, må mange tiltak settes inn, mener Storaas, og nevner prosjektet Jakt i Lierne, der slakteavfall fra elgjakten ble samlet inn. Avfall som normalt utgjør mange tonn med høyenergimat for smårovvilt.
Storaas ser ingen grunn til at skuddpremier bør forbys ved lov. Og i enkelte tilfeller kan bekjemping av smårovvilt ha noe for seg, mener han, og nevner som et eksempel britiske jaktgods der predatorbekjemping er helt nødvendig.
– Predatorkontroll blir også brukt mot mink i hekkeområder for sjøfugl, og rødrev i hekkeområdene til dverggås, påpeker Storaas.
Om skuddpremier beskytter andre typer vilt? Det kommer an på hvor stort du vil se på det.
Roar Lundby er jaktkonsulent i Norges Jeger og Fiskeforbund (NJFF).
– Vi kan jo se for oss en situasjon der et rødrev-par har tatt mange rådyrkillinger i et spesifikt område. Da kan det lokalt ha en virkning å ta dem ut. Det vil jo ikke ha noe å si på rådyrbestanden i det store og hele, men det folk merker og ser er situasjonen i eget terreng.
Les også (+): De beste jegerne bruker noen av de samme teknikkene som idrettsfolk.
Bidrar til rekruttering?
Lundby synes ellers at spørsmålet om skuddpremier er vanskelig.
– Det er jo noe som henger igjen fra gammelt av, at man har betalt folk for å ta ut en spesifikk art. Og det har i alle år vært en diskusjon om dette har innvirkning på bestanden. NJFF har ment at det rent prinsipielt ikke gjør noe om man premierer på en eller annen måte, men vi er usikre på om det har noe for seg.
NJFF mener likevel at en kan oppmuntre jegere til å jakte uten å måtte betale dem. Lundby tror uansett ikke at særlig mange jegere bryr seg om de får betalt eller ikke. De fleste fascineres av jakten i seg selv.
Og det som er viktig for NJFF er å skape gode arenaer for jakt.
– Når det gjelder for eksempel smårovvilt, kan jakt bidra til å skape gode miljøer der unge jegere ser på denne typen vilt som en ressurs. Det er jo store bestander av disse dyrene, og det er en rimelig og lett tilgjengelig form for jakt, og en arena for rekruttering.
Les også (+): Når alt går skeis: 11 tips til god jakt
Innledningsvis nevnte vi Grane kommune, som Arne Nævra i spørretimen i Stortinget brukte som eksempel på en kommune med skuddpremier.
Kommunen opererer med skuddpremier på for eksempel 50 kroner for kråke, 100 kroner for mink, 200 kroner for mår, 300 kroner for rødrev og 2500 kroner for gaupe (i sistnevnte tilfelle i samarbeid med fire andre kommuner).
– Bakgrunnen for at vi har innført skuddpremie på enkelte viltarter, er for å stimulere ungdom og eldre til å bruke mer tid i naturen, og videreføre gamle jakt- og fangsttradisjoner, sier jordbrukssjef Torgar Eggen i Grane kommune.
Skuddpremiene har ikke tappet budsjettene nevneverdig. I 2020 ble det utbetalinger for 58 rev, 19 mår, 15 kråker/ravn og en mink. Det kostet kommunen 22 050 kroner.
Men hva med effekten?
– Den er trolig begrenset på mengden matnyttig vilt, men ordningen har utvilsomt en effekt med hensyn til folkehelse, sier Torgar Eggen.
