Slik virker luktstoffer til fisk og vilt

Nesa er et fantastisk redskap. Tidligere trodde man at en menneskenese kunne registrere rundt 10 000 ulike lukter, men nyere forskning har oppjustert tallet til rundt en trillion. Blant disse luktinntrykkene er det dufter vi lukter, og dufter vi mer ubevisst registrerer. Disse luktene styrer mye av atferdsmønsteret vårt – enten vi er klar over det eller ikke. Samtidig er en av verdens største industrier, nemlig parfymeproduksjonen, basert på vår luktesans. Derfor er det kanskje ikke rart at det også finnes parfymer ment for fisk og dyr.

Forsker på lukt

I denne artikkelen ser vi på hvordan disse parfymene virker og om de er til hjelp i jakta. Det er nok ikke tilfeldig at den eneste norske produsenten av luktstoffer for hjortevilt begynte sin karriere som forsker på lukt ved Universitetet i Oslo. Det er nok heller ikke tilfeldig at det er forskere som står bak luktstoff for fisk, heller.

Han dro opp en ørret på 2,8 kilo.

Da sportsfiskeren Tommy Egra var 19 år, sto han i den øverste delen av Mandalselva og fisket etter brunørret. På enden av snøret hadde han en kraftig, oransjefarget sluk som han kastet 30 meter over på den andre siden.

– Det var en veldig stor fisk som fulgte sluken hele veien, men den ville ikke ta, sier Egra.

På denne puben tapper du din egen øl

Egra kastet igjen, og samme fisken fulgte, men denne gangen virket den ikke særlig interessert og snudde halvveis.

– Før det tredje kastet smurte jeg sluken inn med Gulp-pasta fra tube. Da kom fisken igjen, men litt lenger bak. Så kom den nærmere og nærmere, akkurat som om den ble mer overbevist jo mer den skjønte. Og så tok den, sier Egra.

– Det var ny pers for meg, og første gang jeg brukte et luktstoff i ferskvann. Siden har jeg brukt det mye, men ulempen med det, er at det er noe griseri. Skal du være en aktiv «luktstoff-fisker», stinker det av slukboksen etter hvert, sier Egra.

Luktstoffer for fisk

Sten Siikavuopio er seniorforsker i Nofima, et statlig eid institutt som driver forskning og utvikling for fiskeri- og havbruksnæringen. Blant annet forsker de på luktstoffer for både kommersielt fiske og fritidsfiske på oppdrag fra den norske luktstoffprodusenten Kvalvik bait.

– Luktstoffene virker på samme måte som når du kommer hjem fra jobben og kjenner lukta av kjøttkaker. Fisken får et luktsignal som den assosierer med en type mat, sier Siikavuopio.

Lukteorganene til fisken ligger som regel i luktegroper på hver side av snuten, mens smaksorganene finnes både i munnhulen og i noen tilfeller utenfor munnen. Torsken kan for eksempel smake eller lukte med både bukfinnene og skjegget.

– Torsken kan bruke luktesansen og finne fram til mat helt i stummende mørke. I jaktmodus kan den kjenne lukten av et byttedyr på 800 meters avstand dersom strømmen er riktig, sier Siikavuopio. Ved å studere og prøve seg fram på blant annet torsk, laks, røye og kveite, har Siikavuopio funnet fram til luktstoffer egnet til de ulike fiskeartene.

– Vi baserer luktstoffene på biprodukter fra fiskeindustrien. Så egentlig tar man utgangspunkt i et naturlig byttedyr for en fisk, som eksempel avskjær fra sild eller makrell, og konsentrerer lukta, sier Siikavuopio.

Luktstoffer og CWD

Chronic Wasting Disease (CWD), også kalt skrantesyken, er en dødelig sykdom hos hjortedyr som ble påvist for første gang i Norge i april i fjor. Da ble en villrein funnet død på Nordfjella. Senere ble det funnet på elg i Selbu. Dette var første gang CWD ble påvist i Europa. Mange luktstoffer til hjortevilt er basert på organisk materiale som urin, og bruk av disse kan utgjøre en viss smittefare. Derfor er det i Norge i dag forbudt å importere, selge og bruke luktstoffer laget av organisk materiale fra USA, Norge, Canada og Sør-Korea, hvor CWD er påvist.

Luktstoffer til feller og åter

Om du ikke ønsker å bruke penger på luktstoffer når du skal bedrive fangst eller åtejakt, kan det være lurt å ta en titt i eget kjøleskap. Rakefisk er kjent som et effektivt lokkemiddel på rev. Det samme er bedervet kjøtt og rekeskallene fra gårsdagens rekelag. Bjørn og mår er svake for honning. Sistnevnte liker også fiken og andre søtsaker. Har du først felt en grevling eller bever, kan du bruke markeringssekretet fra disse dyra til å lokke til deg flere. (Ill.foto: Tom Schandy)

Hjortevilt

For 25 år siden skulle Pierre Aker prøve et luktstoff ment for rådyr for første gang. Han dyppet en bomullsdott i luktstoffet og festet den på en pinne som han satte på et jorde 50 meter fra en tykning.

– Jeg visste at det var en stor bukk inne i skogholtet, så jeg satte meg ned for å vente, sier Aker.

Det tok ikke lang tid før ei rågeit dukket opp i skogholtet. Hun gikk målbevisst mot kvisten og satte nesa mot bomullsdotten før hun snudde og forsvant inn i skogen igjen.

– Deretter kom bukken jeg hadde ventet på. Jeg trengte ikke å få videre bevis for at luktstoffet virket, så den felte jeg, sier Aker.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Det er her riktig å opplyse om at Aker selv driver en butikk som selger luktstoffer.

Visste du at...

... Både rovdyra og hjortedyra har utpregede luktorganer, men med to vidt forskjellige funksjoner. Der hvor rovdyra bruker nesa til å jakte etter mat, bruker hjortedyra nesa til å unngå å bli mat.

... Det er mulig å lukte sykdom. Ifølge American Chemical Nanosociety har den israelske forskeren Sam Haick utviklet en elektronisk nese som kan plukke opp og analysere molekyler fra pasientens ånde. Hittil kan den elektroniske nesa identifisere 17 sykdommer (inkludert åtte typer kreft) med relativt god sikkerhet

... Elgen klarer å kjenne hvilken retning ulike lukter kommer fra.

(Foto: Dag Kjelsaas)

Trigger kjønnsaktiviteten

Å bruke luktstoffer i forbindelse med jakt på for eksempel hjortevilt er ingen ny tanke. Det finnes oppskrifter på ulike luktstoffer som går helt tilbake til 1800-tallet, og i USA er det en kjempeindustri. I Norge har vi riktignok ikke mange produsenter av luktstoff til vilt, men til gjengjeld ligger vi langt fremme når det kommer til forskningen. Her må det understrekes at å bruke, selge og importere biologiske luktstoffer fra land hvor CWD (skrantesyken) er påvist er forbudt, og i Norge har vi påvist CWD hos villrein og elg. Men Lockain, som er et syntetisk luktstoff utviklet av den nå pensjonerte Trond Nordby fra Atna, er fortsatt lovlig. Nordby har forsket på feltet siden 70-tallet.

– Jeg har fått tilbakemeldinger fra jegere som har brukt Lockain og som nærmest har skutt i selvforsvar fordi elgoksen har sett på dem som inntrengere, sier Nordby.

Uten å gå altfor mye inn i kjemien, er disse luktstoffene en nøye sammensatt parfyme basert på kjemiske forbindelser en finner naturlig i kjertelekstrakter og urin hos hjort og elg. Der hvor luktstoffer til fisk skal trigge fiskens matlyst, er luktstoffer for hjortevilt ment å trigge viltets kjønnsaktivitet.

– Det er en triggermekanisme som ligger i dette med lukt, og den kan vekke instinktive reaksjoner som sex, mat, dominans og status, sier Nordby.

Han omtaler luktstoffer for hjortevilt som «parfyme», og forteller at man i gamle, eksklusive parfymer for mennesker brukte ekstrakter fra blant annet kattedyr og hval, og at dette hadde til hensikt å trigge sexlysten. For hjortevilt er prinsippet det samme. Dersom du bruker et slik luktstoff under jakta, tiltrekker du deg hjortevilt som i praksis ønsker å pare seg.

– Dersom du ruller deg rundt i en brunstgrop, vil du få mer eller mindre samme effekt, sier Nordby.

Det startet med ulv

Kort fortalt kan man si at Nordbys luktstoff startet med ulv og jerv. Som forsker ønsket Nordby å finne ut av hvilke molekyler som fantes i de forskjellig luktstoffene de ulike dyra ga fra seg. Han satte i gang et forskningsprosjekt hvor han samlet urinprøver og kjertelekstrakter fra jerv, og ulv – som han importerte fra Sverige – noe som selvfølgelig var kontroversielt på begynnelsen av 80-tallet.

Disse prøvene og ekstraktene ble separert og satt i system med et analyseprogram, og snart hadde han et helt spekter av molekylstrukturer han kunne se på. Fra disse kunne han lese blant annet alder på dyra, kjønn og kjønnsmodenhet – alt basert på lukta. Det hører med til historien at Nordby kom over et spor under en skitur på Finnskogen, og at han tok med seg prøver fra dette sporet, og ut fra disse prøvene kunne han se at det første ulveparet hadde kommet til Norge.

– Ut fra disse prøvene kunne jeg se at det snart kom til å bli født valper. Jeg kunne påvise det første ulvekullet født i Norge før de faktisk ble født, sier Nordby.

Det var naturlig å utvide luktkolleksjonen til også å inkludere hjortevilt. Han fikk kontakt med en svenske som het Gunnar Sundh, og sammen samlet de inn elgurin. Dette fikk de analysert på samme måte, og snart satt de med en oversikt over hvilke luktstoffer elgen gir fra seg.

Dermed var det bare å begynne å blande sammen parfymen, og resultatet ble Lockain.

Etiske kvaler

At luktstoffer basert på dyras egne lukter virker, er ikke noe hokus pokus. Når disse luktene slippes ut i hjorteviltets revir, trigger det instinkter hos dyra, og Lockain spiller på kjønnsdriften. Kort sagt: Om du sprayer luktstoffer på et tre, vil elgen komme fordi den tror det står en annen paringsklar elg i nærheten.

Såpass godt skal det virke, at Nordby må innrømme at han har visse etiske problemstillinger i bakhodet når det gjelder dette med manipulering.

– Det industrielle samfunnet bruker dette for hva det er verdt. Jeg har jo forsket en del på gris, og der har de tatt dette i bruk. Rånelukt er for eksempel effektivt for å få i gang paringen blant grisene. Det trigger instinktene. Så da sprayer bonden det litt rundt, og da får du på en måte satt det hele i gang, sier Nordby.

Nå er det bevist: Øl er sunt

– Men i naturen, hvor dyra er i en vill tilstand, bør man kanskje tenke seg litt om før man begynner å manipulere de naturlige instinktene. Alt som skjer i naturen henger sammen. Det er en grunn til at paringstiden er på akkurat den og den tiden av året, og det kan være uheldig, eller uforsvarlig, å lokke fram ulike instinkter hos dyra der hvor det ikke er naturlig, sier Nordby.

Det sitter i nesa

Tidligere trodde man at en menneskenese kunne registrere rundt 10 000 ulike lukter, men nyere forskning har oppjustert tallet til rundt en trillion. Blant disse luktinntrykkene er det dufter vi lukter, og dufter vi mer ubevisst registrerer. Hos mennesker og de fleste landlevende virveldyr sitter lukteorganet i nesen. Vår nese inneholder rundt 10 millioner luktesansceller, men dyr som er avhengig av luktesansen for enten å finne mat, eller for å unngå å bli mat, har langt flere slike celler. Det sies at nesa er mer kompleks enn et fly, men noe enkelt fortalt kan en si at disse luktesanscellene har fine tråder som plukker opp molekyler (odoranter), og disse utløser impulser som stimulerer cellene i luktelappen. Der samles inntrykkene, og impulser sendes videre til hjernebarken i tinninglappen og andre områder i hjernen. Det er når hjernen setter sammen impulser fra flere typer sanseceller at vi kan identifisere lukten. Vi har også noe som kalles det aksessoriske luktesystemet. I dette systemet stimuleres sansecellene av organiske molekyler som utskilles av et individ i urin, svette og andre kroppssekreter, og dette kan utløse reaksjoner som aggresjon, hormonsekresjon og seksuallyst. Dette er av større betydning for dyr enn mennesker.