9,3x62
Av mange sett på som det ideelle elgkaliber, selv om opprinnelsen var Afrika i 1905 og tyske tjenestemenn i koloniene som ønsket tyngre skyts enn 9,3x57.
Når det snakkes om elgjakt og elgkalibre her i landet, blir denne patronen før eller siden trukket fram. Oftest blir den brukt som en målestokk på det ideelle elgkaliber, men de aller fleste har samtidig en overdreven respekt for rekylen. I velbygde våpen er ikke rekylen verre enn at med en del trening kan de fleste hanskes med den. Om en vil ha kort, lett elgrifle i 9,3x62 er lyddemper også en effektiv rekyldemper. I vårt naboland Sverige er 9,3x62 en god del mer utbredt enn her, og er i dag mer populært enn noen gang. Mest på grunn av at villsvina stadig øker i antall, og mange villsvinjegerer vil jakte med grov grisebørse.
Også i Afrika har kaliberet et godt ry, en tid var faktisk 9,3 den mest brukte patronen av middels kaliber i Afrika.
Det var nettopp de tyske Afrika-koloniene som var årsak til 9,3x62’s opprinnelse. Man ønsket en kraftigere ladning enn 9,3x57 kunne by på, derfor utviklet Berlin-børsemakeren Otto Bock en lengre 9,3 patron etter oppdrag fra koloni-tjenestemenn. Fra 1905 kunne europeiske nybyggere i de gamle koloniene jakte med Mauser-rifler i 9,3x62, dette var rimelige og pålitelige våpen for kjøttjakt og jakt på farlig vilt.
Ytelsen ligger ikke så forferdelig langt unna 375 H&H, og det med ei mindre hylse uten belte. Tidligere var 375 kaliber velsignet med sterkere konstruerte kuler; de fleste eldre 9,3 kuler var tradisjonelt ganske tynnmantlede.
Nå er dette historie, en kan få kjøpt de fleste moderne lodda og homogene jaktuler i 9,3 mm som i 375 og dette gjør selvsagt 9,3x62 til en bedre storviltpatron i dag enn noen gang før.
For elgjegeren er det en fordel at nå kan 9,3x62 lades med pålitelige storviltkuler i lettere vekt med mindre rekyl, enn tunge, tradisjonelle 18,5 gram blyspiss.
Selvsagt er klassiske 18,5 gram Lapua Mega og Norma Alaska dugande storviltkuler nå som før, men lodda 16,2 g kuler som Woodeligh og ikke minst Swift A-Frame med delevegg er minst like gode. 15 g Norma Oryx er førstevalget for mange hundeførere som vil ha stor og rask ekspansjon, og mindre fare for gjennomskyting enn med tyngre kuler. For den som har stor tro på lange og tunge jaktkuler finnes nå 21 g Norma Oryx og homogene 16,2 g kuler. Om lang homogen 16,2 g kule passer i 9,3x62 er en annen sak, med utgangshastighet godt under 800 m/s er det vel lite behov for homogen kule. I testrifla ga 21 g Norma Oryx best presisjon, tett fulgt av 18,5 g Lapua Mega og 15 g Norma Oryx. Selv om kombinasjonen av kaliber og hylsevolum i 9,3x62 gjør sitt til at den kan lades med alt fra raske krutt til temmelig sentbrennende, passer riflekrutt med middels brennhastighet best. Med N 150 eller 203 B på ladebenken er det ikke behov for andre krutt uansett hvilken kule en vil lade 9,3x62 patroner med. Til slutt er det verdt å merke seg at alle data er med Norma hylser, som var lettest av alle testpatronene her. Vekt på tomhylse med tennhette var 188 grs for Norma, 195 grs for Lapua og 210 grs for RWS. Tyngre hylser betyr mindre hylsevolum, derfor bør en vurdere hva som er maksladning om en lader med tyngre 9,3x62 hylser enn de som er brukt her.
Obs: Vær oppmerksom på at de få ladedata som fins i tabellen for 193 grains Sellier&Bellot er tatt med som et rimelig og rekylsvakt alternativ til treningsskyting. Denne flatnesa og tynnmantla kula er tilpasset 9,3x72 R hastighet, og er derfor ikkje egnet som jaktkule i 9,3x62!
Artikkelen står på side 396 i Ladeboken.
Patronlengde: 75 mm
Patronlengde: 79 mm
Patronlengde: 81 mm
Patronlengde: 80 mm
Patronlengde: 82 mm
Patronlengde: 79 mm
Patronlengde: 80 mm
Patronlengde: 79,5 mm
Patronlengde: 82 mm
Patronlengde: 82 mm