Husk små­fug­le­ne:

De 10 van­lig­ste
fug­le­ne på fug­le­bret­tet

Her er de ti van­lig­ste fug­le­ne du kan for­ven­te å se på fug­le­bret­tet ditt i vin­ter.

DOMPAP: Denne herlige krabaten dukker gjerne opp på fuglebrettet ditt i vinter.
DOMPAP: Denne herlige krabaten dukker gjerne opp på fuglebrettet ditt i vinter.
Hallvard Lunde
Sist oppdatert

Små­fug­le­ne kan du trygt mate hele året, men li­ke­vel ad­va­res det mot over­dre­ven fugle­ma­ting om vå­ren og som­me­ren.

– En ulem­pe med over­dre­ven ma­ting er at fle­re kjøtt­mei­ser over­le­ver. Det kan nem­lig gå hardt ut­over and­re ar­ter, som for eks­em­pel svart-hvit flue­snap­per, ut­tal­te Tore Slags­vold til nett­ste­det forskning.no for en tid til­ba­ke.

Slags­vold er pro­fes­sor på Senter for øko­lo­gisk og evo­lu­sjo­nær syn­te­se ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo.

Han fors­ker både på kjøtt­meis og and­re fug­ler.

En av fa­re­ne med over­dre­ven ma­ting, kan være at man lu­rer fug­le­ne til å hekke for tid­lig. Der­med klek­kes eg­ge­ne før det er nok mat i sko­gen for un­ge­ne.

En an­nen ulem­pe er at over­dre­ven ma­ting kan gjø­re at fle­re kjøtt­mei­ser over­le­ver. Kjøtt­mei­sen hak­ker ikke ut reir­hul­le­ne sine selv, men hek­ker som re­gel i hule trær el­ler fug­le­kas­ser.

Når kjøtt­mei­se­ne blir fle­re, så ok­ku­pe­rer de fle­re reir­hull, som and­re fug­ler el­lers kun­ne ha brukt, for­kla­rer Slags­vold til forskning.no.

Les også: – Fuglemating kan skape problemer for hele nabolaget

Han an­be­fa­ler også at man set­ter opp fug­le­kas­ser, men at dis­se har en av­stand på 20–30 me­ter. Set­tes fug­le­kas­se­ne opp med for lang av­stand, får man mei­ser i alle.

En kort av­stand på 20–30 me­ter, gjør at mei­sen ja­ger bort arts­fren­der fra ter­ri­to­ri­et sitt, mens and­re ar­ter, som blå­meis el­ler flue­snap­pe­re får lov til å være i fred.

Les også: Tips til fuglemating

Scroll nedover for å se bilder av de ti vanligste fuglene på fuglebrettet i Norge.

<b>Kjøtt­meis:</b> Kjøttmeisa er den van­lig­ste gjes­ten i nors­ke ha­ger, iføl­ge ha­ge­fugl­tel­lin­gen som ble gjen­nom­ført tid­li­ge­re i år.
Kjøtt­meis: Kjøttmeisa er den van­lig­ste gjes­ten i nors­ke ha­ger, iføl­ge ha­ge­fugl­tel­lin­gen som ble gjen­nom­ført tid­li­ge­re i år. Foto: Nils Johannes Tollefsen
<b>Blå­meis: </b>En nys­gjer­rig og ak­tiv fugl. Jak­ter ofte mat sam­men med kjøtt­mei­sen. Leg­ger 7–14 egg. Bor gjer­ne i fug­le­kas­ser el­ler i gam­le, hule trær.
Blå­meis: En nys­gjer­rig og ak­tiv fugl. Jak­ter ofte mat sam­men med kjøtt­mei­sen. Leg­ger 7–14 egg. Bor gjer­ne i fug­le­kas­ser el­ler i gam­le, hule trær. Foto: Tom Schan­dy
<b>Skjæ­re: </b>Skato, skjor, skjure, skjurru, sjura, sjur el­ler bare skjæ­re. Kjært barn har man­ge navn og skjæ­ra er en fugl man­ge av oss har i ha­gen. Skjæ­ra er et av klo­dens mest in­tel­li­gen­te dyr. Normal le­ve­tid er tre år, men man har hatt ring­mer­ke­de fug­ler som har blitt fem­ten år gam­le.
Skjæ­re: Skato, skjor, skjure, skjurru, sjura, sjur el­ler bare skjæ­re. Kjært barn har man­ge navn og skjæ­ra er en fugl man­ge av oss har i ha­gen. Skjæ­ra er et av klo­dens mest in­tel­li­gen­te dyr. Normal le­ve­tid er tre år, men man har hatt ring­mer­ke­de fug­ler som har blitt fem­ten år gam­le. Foto: Per Har­ald Olsen/Flickr
<b>Dompap:</b> For man­ge er det­te sel­ves­te jule­fug­len. Den er lett å se mot den hvi­te snø­en. Dompapen li­ker godt sol­sik­ke­frø. Hun­nen er brun og svart, mens det er han­nen som flot­ter seg med den røde drak­ten.
Dompap: For man­ge er det­te sel­ves­te jule­fug­len. Den er lett å se mot den hvi­te snø­en. Dompapen li­ker godt sol­sik­ke­frø. Hun­nen er brun og svart, mens det er han­nen som flot­ter seg med den røde drak­ten. Foto: Bjørn Eide
<b>Spett­meis:</b> Spett­mei­sen kan du kjen­ne igjen på «mas­ken», den svarte stre­ken som går «gjen­nom» øyet. Den er grå­blå på over­si­den, hvit un­der og har en rust­gul far­ge på brys­tet.
Spett­meis: Spett­mei­sen kan du kjen­ne igjen på «mas­ken», den svarte stre­ken som går «gjen­nom» øyet. Den er grå­blå på over­si­den, hvit un­der og har en rust­gul far­ge på brys­tet. Foto: Tom Schan­dy
<b>Grønn­fink: </b>En kraf­tig bygd fugl med stort hode og et kraf­tig nebb. Har en oli­ven­grønn far­ge. Noen grønn­fin­ker trek­ker sør­over om ­vin­te­ren, men det er også man­ge som over­vint­rer.
Grønn­fink: En kraf­tig bygd fugl med stort hode og et kraf­tig nebb. Har en oli­ven­grønn far­ge. Noen grønn­fin­ker trek­ker sør­over om ­vin­te­ren, men det er også man­ge som over­vint­rer. Foto: Tom Schan­dy
<b>Grå­spurv:</b> For­veks­les ofte med pil­fink. Grå­spur­ven er tall­rik og skal være ver­dens mest ut­bred­te fug­le­art. Den har et stort hode og et kraf­tig, ki­le­for­met nebb.
Grå­spurv: For­veks­les ofte med pil­fink. Grå­spur­ven er tall­rik og skal være ver­dens mest ut­bred­te fug­le­art. Den har et stort hode og et kraf­tig, ki­le­for­met nebb. Foto: Dag Kjels­aas
<b>Pil­fink: </b>Pil­fin­ken kan lig­ne litt på gråspurvhannen, men du kan kjen­ne den igjen på den svarte flek­ken på kin­net og sjo­ko­la­de­bru­ne far­gen på top­pen av ho­det.
Pil­fink: Pil­fin­ken kan lig­ne litt på gråspurvhannen, men du kan kjen­ne den igjen på den svarte flek­ken på kin­net og sjo­ko­la­de­bru­ne far­gen på top­pen av ho­det. Foto: Tom Schandy
<b>Svart­trost: </b>Svart­tros­ten er na­sjo­nal­fugl i Sve­ri­ge og var fyl­kes­fugl i tid­li­ge­re Aust-Agder. Hannen har et oransjegult nebb. Det er bare gamle ­han­ner som har et helt gult nebb og gule ­rin­ger rundt øy­ne­ne.
Svart­trost: Svart­tros­ten er na­sjo­nal­fugl i Sve­ri­ge og var fyl­kes­fugl i tid­li­ge­re Aust-Agder. Hannen har et oransjegult nebb. Det er bare gamle ­han­ner som har et helt gult nebb og gule ­rin­ger rundt øy­ne­ne. Foto: Tom Schandy
<b>Grønn­si­sik: </b>Han­nen har en gul­grønn fjær­drakt, mens hun­nen er mer grågrønn. Le­ver nor­malt i flokk, men vil være ale­ne i hek­ke­ti­den fra ap­ril til juli.
Grønn­si­sik: Han­nen har en gul­grønn fjær­drakt, mens hun­nen er mer grågrønn. Le­ver nor­malt i flokk, men vil være ale­ne i hek­ke­ti­den fra ap­ril til juli. Foto: Helge Eek

Denne saken ble første gang publisert 12/01 2021, og sist oppdatert 15/11 2023.

Les også