204 Ruger
ingress
204 Ruger er den første kommersielle 20-kaliber patronen, og ble presentert for verden i 2004. Konstruert av Ruger og Hornady i fellesskap, basert på hylsa til 222 Remington Magnum. Markedet for en slik patron er amerikanske varmint hunters som jakter skadedyr som jord rotter og coyoter.

Hva den skal brukes til her hjemme er et åpent spørsmål. Den ligger plassert midt mellom ’revespesialisten’ 17 Remington og den langt mer anvendelige 223 Remington. Noen god rådyrpatron er den neppe, ikke minst fordi nesten alt av kuler er konstruert for skadedyr – altså for eksplosiv virkning selv på lange hold.
Hornady oppgir munningshastighet over 4200 fot/s
sekund med 32 grains kule, og bortimot 4000 med 40 grains. Det er mulig å oppnå slike hastigheter, men da i rifler med atskillig lengre løp en testbørsas 51 cm.
Den høye hastigheten har fått skribenter til å påstå at 204 Ruger har ekstremt flat kulebane og liten vindavdrift. Det er en sannhet med modifikasjoner. Som for småkalibre flest har kulene lav ballistisk koeffisient, de fleste på rundt .200, de beste på bortimot .300. Kulebane og vindavdrift er riktig bra ut til 300 meter, men etter det blir den forbigått av mange
andre kalibre som har lavere utgangshastighet, men kuler med mye høyere ballistisk koeffisient. Særlig med hensyn til vindavdrift.
Den store fordelen med denne småtassen er at den skyter omtrent like flatt som selv de største 22-patronene, men med atskillig mindre rekyl.
Lading av 204 Ruger er greit nok, selv om du trenger en spesiell kruttrakt. Patronen er følsom for variasjon i ladevekt. Sjekk derfor ladningene på kruttvekten ofte. Alt i alt er
Vihtavuori 140 og Norma 202 de mest egnede kruttene.
N 150 og 203 B gir gode resultater med 40 grains kula, men da med sterkt komprimerte ladninger. 540 gir også høy
hastighet, men er noe mer temperamentsfull og lager et
kraftig munningsglimt.
T
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Jakt nr 01 2018

