Kunsten å lage bål: Dette må du tenke på

Å lage bål er ofte en enkel oppgave som krever minimalt med trening. Særlig i skogsterreng og i tørt vær er det enkelt å finne både opptenningsmateriale og kvister eller småstokker som holder bålet i gang.

Før vi setter i gang må vi sjekke at det er lov å fyre bål, eventuelt finne en godkjent bålplass. Velg helst gamle bålplasser, og lag bare nye der det ikke kan oppstå fare for skogbrann. 

Underveis skal vi ta hensyn og plukke bålmateriale nennsomt, slik at det knapt synes at vi har vært der.

I områder uten større trær eller tørt virke kan det være vrient å få fyr på bål, og etter langvarig regnvær er det en utfordring selv for erfarne. Ikke sjelden er det nettopp når vi trenger varme som mest, at det er vanskeligst å få fyr.

Før turen

Forberedelsene til bålfyring begynner når sekken pakkes. Jeg har gjerne fyrstikker i samme pose som kjeler og kokeapparat, også når dette har piezotenning. I tillegg er det med en obligatorisk, liten, forseglet pakke med nødutstyr i sekken.

Miniutgaven av denne er en gammel filmboks med ripeflate og korte stormfyrstikker. Pakken åpnes bare dersom det er veldig dårlig vær eller om jeg skulle miste eller ha glemt fyrstikkene.

Stormfyrstikker er å foretrekke i uvær, da de tåler vind og regn uten å slokke. Innholdet i den vannsikre posen består foruten fyrstikker av noe opptenningsmateriale. Dette består i min pakke av tennposer som lett tar fyr og brenner godt eller god never.

For at neveren ikke skal ta så stor plass, klipper jeg til firkanter på rundt 10 x 10 cm fra store flak. Den mørkebrune delen av bjørkebarken tar jeg ikke med.

Tennstål

Tennstål er et godt alternativ til fyrstikker, men da er det viktig å ha litt erfaring og vite at du mestrer å få fyr med det. Tennstålet har den fordelen at det er lite og gir gnister uansett værforhold. De fleste bruker ryggen på tollekniven for å skape gnister.

Sammen med tennstålet bør det ligge tørt opptenningsmateriale som vi vet fungerer. Fin, oppskrapet never eller bomull er mye brukt. Du kan også få fyr med dopapir og helt tørt gress.

En lighter, og da helst stormlighter, er et enkelt og greit redskap å få fyr med. Ulempen er at den kan gå tom for gass, og da er man hjelpeløs. Å dra på tur med bare en lighter til opptenning er derfor ikke å anbefale.

Til opptenning

Nok opptenningsmateriale er en av «hemmelighetene» bak et vellykket bål. Jeg kjenner folk som vil finne materialene i naturen og fnyser når de ser tennposer og briketter. Det får være opp til enhver. 

Uansett er den beste garantien for å lykkes med bålfyring at vi har nok opptenningsmateriale.

Tørre, værbitte furustubber pryder naturen, så vi skal fare varsomt når vi sanker tyri. Slik ved er gjennomtrukket av harpiks, og lukter litt som parafin. Fargen er gjerne gulaktig til rødlig. 

Lukta er ikke til å ta feil av når du kjenner den, og beviset for at det er tyri får vi når den brenner som en fakkel.

Les også: (+) Den erfarne jegeren hadde aldri gjort noe galt – så gjorde han en skjebnesvanger tabbe

Opptenningsmateriale

Tørre fliser: Spikkes av en trebit enkeltvis eller flere. Finnes under det våte ytterste laget i veden i regnvær. Lettest å lage av kløyvd ved.

Never: Tas fra bjørketrær, brenner også i regnvær.

Tyri: Finnes i gammel, død furuved særlig fra stubber og røtter.

Grankvae: Se etter sår på granstammer der det er mørk og seig eller tørr kvae.

Tørt gress: I kanter på vassdrag og på myrer.

Tørre småkvister: Innerst på granstammer.

Fås kjøpt: Tennposer og parafinbaserte briketter brenner bra.

Strå og tyri

Tyrived kan flises opp med kniv eller øks, og det skal ikke så mange pinner til før vi har oppfyringsved som varer en god stund. Å bruke tyri på bålet som vanlig ved er unødvendig, og dessuten utvikler den kraftig, svart røyk.

Derimot brenner tørt gress fort opp, men på de rette stedene finnes det mengder av det. Gras er ikke førstevalget når jeg skal fyre opp bål, og det er heller ikke kvae fra gran, selv om også den brenner bra. Kvaen er mørk og løsnes med kniv eller øks fra sår på grantrær.

I granskog er det raskeste og vanligste å knekke løs et par håndfuller med små, tørre kvister. Du finner disse innerst nede på stammene, der de ofte er tørre også i vått vær.

Les også: (+) Norges største test av sluker: Vinneren dro inn 58 ørret og hadde 56 napp

Kvister eller fliser

Fingertykke tørrkvister er vanligvis neste steg mot et varig bål. Det raskeste er å dele disse i 15–20 centimeter lange biter. Kvister kan for eksempel knekkes ved å legge dem mellom steiner og tråkke på dem, eller hogges over med øks mot en tykkere stokk.

Skal bålet vare kort, for eksempel bare til vannet i en liten kaffekjele koker, er det unødvendig å finne tykkere ved hvis tilgangen på småkvist er bra.

Selv småbål som ikke skal brenne lenge, krever likevel mer brennbart materiale enn vi ofte tror. Blir det noe til overs, er regelen blant friluftsfolk å legge dette pent oppstablet i nærheten av bålplassen, slik at neste besøkende kan benytte det. Det samme gjelder når vi skal slokke et bål.

Ta om mulig ut stokker som brenner, kvel varmen og legg stokkene ved bålet til nestemann.

Oppbygging av bål

• Et bra utgangspunkt er å tenne oppfyringsmaterialet i øverste eller midtre del av ferdig stablede pinner og kubber, med småved på sidene og under, så grovere ved under.
• Legg grove kvister i firkant for stødighet og opptenningsmaterialet inni hvis kjelen skal settes oppå.
• I vind er det lettest å fyre opp på lesiden eller litt nede i bålmaterialet.
• Vinterbål oppå snøen bør ha grove, gjerne halvrå kubber som underlag.
• Varige vinterbål fyres på bakken etter at snøen er måkt vekk.

Det varige bålet

Grunnene til å ha et bål som varer i flere timer er mange. For noen av oss er bålkosen viktig, ikke minst når det er mørkt. Da får vi også nok lys til noen oppgaver ved leiren, og kan tørke klær om noe er vått.

Dette krever forsiktighet, siden varmeintensiteten varierer med både vind og mengden ved som legges på. Det sikreste er å være til stede hele tiden, så avstanden mellom klær og flammer kan varieres hele tiden. I motsatt fall kan det gå som jeg må innrømme å ha erfart, at sokkene svis og blir brune eller svarte.

Les også: (+) Hva gjør du om du møter på en bjørn?

De fleste av oss har opplevd nytten av å varme seg ved bålet, ikke minst når iskalde tær eller fingre skal «tines». Men alt med forsiktighet. Uansett er det godt å ha ved som varer lenge i slike situasjoner.

Tørrstokker med diameter på 20 centimeter kan vare i mange timer. Finner vi lange stokker, kan de skyves inn i bålet etter hvert som de brenner.

God og dårlig ved

Rogn, bjørk og furu har i nevnte rekkefølge høyere brennverdi enn selje, osp og gran. De gir med andre ord mest varme fra hver kubbe når de brennes. Likevel er det ikke så ofte vi kan velge mellom mange trearter når vi er på tur.

Bjørkeved regnes som noe av det beste å fyre med, selv om den ikke har like høy brennverdi som en del andre løvtrær. Å finne god, tørr bjørkeved i skogen er likevel ikke så enkelt, da bjørka har lett for å råtne når barken er på. I granskog finnes det derimot nesten alltid store kvister eller tørrtrær, stående eller falt ned.

Granved gnistrer og spraker, og er derfor ikke ideell, da både klær og utstyr kan få svihull. Mange bål fyres derfor på ved fra furu. En bra løsning er å lete etter tykke kvister som ligger på bakken under gamle trær.