- Vil hun at kvinner ikke skal jobbe?

(SIDE2): - La meg si med en gang: Anne Eskild er en flott dame som kjemper for mange bra ting, men her tar hun direkte feil!

Susanne Kaluza er så engasjert at vi nærmest ser blodårene utvide seg gjennom telefonrøret. Grunnen er professor Anne Eskilds uttalelser om at mor har tapt rettigheter, en kronikk som sto i Aftenposten torsdag: Det er kvinner som føder barn .

- Fantastisk fremgang
Hun sier blant annet at «For 50 år siden hadde kvinner respekt og rettigheter som mødre» og «Det er merkelig hvor raskt kvinner har tapt sine rettigheter som mor. For å få rettigheter til foreldrepenger må hun ha lønnet arbeid. Lønnet arbeid er dermed er blitt en forutsetning for å bli mor. Men reproduksjonsarbeid er kanskje det viktigste arbeidet som gjøres og har lite med lønnsarbeid med å gjøre.»

- Å hevde at kvinner har tapt rettigheter som mødre er jo bare galt. Vi har jo hatt en fantastisk fremgang, både for kvinner, menn og barn. Våre mødre hadde tre måneder permisjon, nå har vi ni. 45 uker til mor og 14 uker til far. Våre mødre og bestemødre ønsket å gjøre mer enn å vaske sure sokker og kjempet seg til muligheten til å jobbe. Når Eskild skildrer hvor flott det var for 50 år siden da fedrene forsørget mor begynner jeg nesten å tvile. Vil hun ikke at kvinner skal jobbe?

Professor ved Kvinneklinikken, Akershus Universitetssykehus Anne Eskild nevner at det var en selvfølge at far forsørget mor slik at hun fikk gi barnet omsorg de første årene av barnets liv.

- At far også får gi omsorg til barnet, slik foreldrepermisjonen er lagt opp nå, er fint for hele familien. Barnet får tilknytning til en omsorgsperson det skal forholde seg til resten av livet, far får tilknytning til barnet på en helt spesiell måte og all forskning viser at jo mer delaktige fedre er i barnet første leveår jo mer delaktig er de i å dele ansvaret og byrden for barna også i årene som følger. Dessuten er jo en bieffekt at dette er en gode også for samfunnet. Der det før kunne være en «byrde» for arbeidsgivere å ansette kvinner i barnefødende alder deles nå denne ulempen likt. Selvsagt er mor viktigst i starten, fordi vi har et unikt biologisk bånd etter graviditet og fødsel, men det er få land som har bedre vilkår for barn enn i Norge. Mor har også ammefri og begge foreldre har rett til ulønnet ekstra permisjon andre leveår og lovfestet rett til deltidsarbeid så lenge familien har barn under 10 år, sier Kaluza.

- Øk heller informasjonen
Selv har hun to barn på tre og seks år og familien valgte å fordele permisjonen slik at hun var hjemme i ni måneder og at far tok ut resten.

- Jeg syns dette faller på sin egen urimelighet. Og det er mye viktigere å øke informasjonen om hvilke rettigheter som fins enn å fjerne en permisjonsordning som sikrer barn rett til tid med pappaen sin.

Torsdag hadde Side2 saken - Morsrollen er nedgradert der også forfatter Karianne Gamkinn er enig med Eskild.

- Jeg synes det er veldig flott at Eskild som fagperson og lege skriver dette selv om det nok er politisk ukorrekt. Hun driver Gamkinn Media som hun startet etter at hun opplevde at hun brukte mer og mer av sin tid på å unnskylde at det tok tid å være mor, overfor arbeidsgiver og folk generelt.

Hun er også kjent som bloggeren Mammadamen der hun blant annet har engasjert seg i familiepolitikk ut fra blant annet sine personlige erfaringer med å forsøke å kombinere alt.

- Jeg mener ikke at far ikke er viktig, men at det biologisk finnes et bånd mellom barn og mor, og at vi må akseptere at det er forskjell mellom kjønnene, sier hun.

- Bør kunne være en uke
Kaluza er enig med Eskild i en ting - nemlig at liggetiden på barsel bør økes for de som trenger det og særlig førstegangsmødre.

«Kvinnen fikk være over en uke på sykehuset etter fødselen. På sykehuset tok noen seg av barnet slik at den nybakte moren fikk hvile. Hun fikk gratis husmorvikar når hun kom hjem. Det var en selvfølge at pappaen forsørget mor slik at hun fikk gi barnet omsorg de første årene av barnets liv. Helsestasjoner var utbygd som støtte for mor og barn.» skriver Eskild.

- Jeg syns man bør ha muligheten til å kunne være på sykehuset en uke etter fødsel slik at ammingen kommer på plass, mange har hatt en røff fødsel, trenger ekstra støtte eller oppfølging.

i dag er liggetiden på barsel så kort at mor og barn sendes hjem lenge før ammingen har kommet skikkelig i gang. I tillegg er helsesøstertjenesten med hjembesøk kuttet i mange kommuner. Det er ikke bra nok. Slikt sparer penger på kort sikt, men øker sjansen for ammeproblemer og barseldepresjon.

Hun mener likevel ikke dette er noe argument mot fedrekvote.

Selv hadde jeg keisersnitt med nummer to, jeg hadde også en sterk bekkenløsning og gikk på krykker den siste tiden jeg var gravid. Det hindret meg likevel ikke fra å begynne å jobbe igjen over ni måneder senere. For de som fortsatt er syke etter fødsel så lenge etterpå har vi ordinær mulighet for sykmelding gjennom fastlegen.

- Det hadde jo vært fint med en husmorvikar da selvsagt, men nå har vi jo både oppvaskmaskin, vaskemaskin og far hjemme i 2 uker etter en fødsel så kanskje er ikke behovet så stort som for 50 år siden? Dessuten tror jeg terskelen for rot kanskje er litt høyere nå enn før i tiden, ler hun.

Holder ikke mål
- Men ikke fjern barnets rett til tid med far. Og husk å se historisk på dette. Hva gjorde mødrene våre? De måtte tilbake i jobb etter tre måneder og de som ikke jobbet ble forsørget av far. Men vil vi virkelig tilbake dit? Det er jo ikke slik at de som ikke har lønnet arbeid ikke kan få barn i dag, slik Eskild mener. Dersom du blir forsørget av mannen din før du får barn så kan du jo bli forsørget av ham etter at du får barn også.

- Argumentet til Eskild om at « Lønnet arbeid er blitt en forutsetning for å bli mor» holder ikke mål.