Jeg har lyst til å avslutte vennskapet. Er jeg et dårlig menneske?

Jeg er en kvinne i 30-årene som har en jevnaldrende venninne jeg har kjent i mange år.

Vi hadde tidligere et morsomt og nært vennskap, men nå er det samme vennskapet i ferd med å bli uutholdelig for meg. Jeg har møtt en kjæreste som jeg har flyttet sammen med, mens venninnen min fortsatt strever med kjærligheten.

Det er selvfølgelig synd på henne, men alt handler om henne og hennes problemer når vi er sammen. Hvis jeg prøver å fortelle henne om noe fra mitt eget liv, reagerer hun med å si ting som at jeg har blitt «kjærestekjedelig», eller at hun ikke orker å snakke om jobb – og i neste øyeblikk handler alt om henne igjen.

Jeg har et par ganger sagt til henne at jeg blir tappet for energi av at det alltid skal handle om henne og problemene hennes. Det reagerte hun på ved å bli såret og fornærmet, selv om jeg virkelig har prøvd å si det på en pen måte.

Jeg vurderer å avslutte vennskapet, men jeg får også dårlig samvittighet av å tenke på å gjøre det, for hun har det jo vanskelig og er dessuten litt ensom.

På den andre siden orker jeg ikke de lange, tunge samtalene som bare handler om henne, enten når hun ringer eller når vi møtes.

Er jeg et dårlig menneske hvis jeg føler at jeg har fått nok?

Vibeke Dorphs råd

Har du vurdert om det kanskje finnes en god grunn til at venninnen din er ensom og har det vanskelig?

For jeg er helt sikker på at hvis jeg hadde behandlet venninnene mine som en flokk gratis terapeuter som bare skulle lytte til meg – og hvis råd jeg for øvrig ikke hadde tenkt å følge – så ville jeg også raskt endt opp som veldig ensom.

En god venn vil naturligvis alltid lytte til vennens utfordringer og bekymringer. Men hvis man aldri hører om annet, og interessen aldri går den andre veien, så får de fleste – helt forståelig – nok.

Dette har du også forsøkt å forklare venninnen din, til og med på en ordentlig måte, men uten annet resultat enn at hun ble såret og fornærmet.

Interesse for det du forsøkte å fortelle henne viste hun – igjen – overhodet ikke, og da forstår jeg godt at du for alvor vurderer om du orker å fortsette vennskapet.

Personlig ville jeg ikke gjort det, og jeg ville heller ikke hatt den minste dårlige samvittighet for å ta det valget. Venninnen din behandler deg nemlig ikke som en venn; hun ser deg snarere som en som er satt til verden for å lytte til hennes konstante klaging. Hvorfor du skal fortsette med det, kan jeg ikke se noen grunn til.

Så dropp vennskapet. Hvis du vil være grei, kan du forklare henne én gang til at et vennskap alltid må gå begge veier, og at hun aldri vil få en ordentlig god og nær venn før hun innser det.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.