Victoria ble mor 17 år gammel: – Jeg nyter livet som småbarnsmamma

– Fødselen ble ikke helt slik som jeg hadde tenkt. Da jeg endelig fikk komme inn på sykehuset etter to dager med rier, hadde jeg så vondt at jeg vred meg i smerter. Kroppen hadde ikke mer å gi, og jeg var totalt utslitt, forteller Victoria Mo (17 fra Bergen).

En blodprøve konkluderte med at hun hadde fått svangerskapsforgiftning, og vannet måtte tas der og da. Blodtrykket ble ble veldig høyt flere ganger, og tablettene hun fikk for det funket ikke i lengden.

– Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ha epidural, men med sprøyteskrekken min var jeg livredd. Pappa, som var på jobb offshore, klarte å overtale meg på telefonen. Da den var satt, kunne jeg endelig slappe av etter lange dager med rier, sier den unge jenta.

Med under hele fødslen hadde hun mammaen sin, Veronica, og det kjentes både trygt og godt.

– Fokuset før og under fødselen var at jeg håpet alt skulle gå bra, og at de begge ville være friske og fine. Det var en sterk opplevelse å få være vitne til. Den lille gutten kom ut stor og klar, og for meg var det fantastisk å få lære lille Nicolai å kjenne helt fra starten sammen med Victoria, beskriver Veronica.

– Det første møtet med gutten min var helt fantastisk! Jeg visste akkurat hvem han var. I det øyeblikket han ble lagt varsomt på brystet mitt, fikk jeg den umiddelbare og gode følelsen man hører alle snakke om, sier 17-åringen.

Elsker morsrollen

Nå er Nicolai en aktiv og blid gutt på syv måneder. Victoria nyter livet som småbarnsmamma, og det har hun gjort hele veien. Dagen starter gjerne en gang mellom klokken 10 og 12 etter en natt med masse amming.

– Vi samsover, og det er noe vi begge liker og er veldig komfortable med. Da er det også så mye lettere å amme gjennom natten.

– Før vi står opp drøyer vi den ofte i 5-10 minutter hvor vi bare koser, snakker og tuller. Jeg steller ham, før det er min tur. Frokosten spiser vi sammen på gulvet hvor vi snakker, ler og koser oss, sier Victoria.

Hun synes det er vanskelig å skulle beskrive hvordan hun er som mamma, men om hun skulle velge ett ord, måtte det nok bli «beskyttende».

– Ikke overbeskyttende, altså, men beskyttende, ler Victoria.

Hun er takknemlig for gode venner som er flinke til å tilrettelegge for at hun ikke skal føle seg utenfor eller gå glipp av noe, selv om de jevnaldrende har en helt annet hverdag enn henne nå.

– Jeg drar selvsagt ikke ut i helgene, men vi prøver å finne på ting sammen når vi alle har mulighet. De andre har jo både skole, prøver og treninger og jeg er vel den som har best tid av oss.

– Vennene mine er Nicolais faddere, og det gleder meg stort å se hvor glade de er i ham. Stort sett er han alltid med meg når jeg møter dem, forteller den unge mammaen.

Til høsten begynner hun på skole igjen, og det er noe Victoria akkurat nå gruer seg til.

– Jeg kan ikke se for meg hvordan det blir ikke å skulle være med Nicolai 24/7, og aller helst skulle jeg også ha fortsatt ammingen enda en stund.

I fremtiden ser hun for seg at hun og Nicolai flytter ut i påbygget foreldrene hennes planlegger å sette opp på tomten. Det føles trygt å bo så nære familien i enda noen år til.

– Jeg håper jo etterhvert å få meg en kjæreste en gang. Og jeg ønsker meg flere barn, men ikke på lenge enda. Nå skal jeg fokusere på utdanning og karriere, og samtidig tilbringe så mye tid som overhodet mulig med Nicolai, sier Victoria.

Imponerte over jenta si

Veronica (33) og Ronny (35) synes det er fantastisk å ha blitt besteforeldre i så ung alder, og de er både stolte og imponerte over hvordan datteren virkelig har tatt morsrollen på strak arm. Hun setter sønnen foran seg selv hele tiden, uten å klage og med en veldig fin ro.

– Victoria forberedte seg godt allerede før Nicolai kom til verden, og vi opplever at hun har kontroll på det aller meste. Når det kommer til råd, så prøver vi å gi noen tips innimellom, men vi er visst ganske utdaterte på en del ting, konstaterer Ronny.

Datteren og barnebarnet har soverom i underetasjen, men tilbringer tiden oppe med familien som før, så her får alle ta del i hverdagen til Nicolai. Siden de bor så tett, har de egentlig ikke tatt praten om hvor delaktige Ronny og Veronica skal være, men alle opplever at dette er noe som går seg naturlig til i hverdagen.

– Det aller beste med å være besteforeldre må være at vi får ta del i alt det kjekke med Nicolai, men at vi kan gi han tilbake til mammaen når han begynner å lukte, ler bestefaren.

Han opplever at mange ikke tror det når han forteller at han er bestefar.

– Reaksjonene da er morsomme å se. Jeg stortrives i denne rollen og håper Victoria og Nicolai vil bli boende her i mange år fremover, sier Ronny.

Bestemor, Veronica, legger ikke skjul på at hun har en tendens til å blande seg mer enn hun nok burde - noe datteren likevel tar fint. Det kan dreie seg til alt fra hvilken størrelse Nicolai bør ha på bleiene sine, til når han bør få smake på fast føde.

– Det er jo utelukkende godt ment fra min side, men selv hadde jeg definitivt klikket om noen hadde vært så «på» som det jeg er, ler Veronica, og utdyper:

– Jeg bør bli flinkere til å veilede enn å komme ut med en fasit som jeg mener er riktig, for jeg ser jo at Victoria klarer seg helt utmerket selv.

Les også: Da Marthe ble gravid som 14-åring, var hun redd for å bli kastet ut hjemmefra. Hun glemmer aldri morens ord

Bestemoren elsker å ta seg av stellesituasjonene, bade Nicolai på kvelden og gå lange trilleturer med ham. En selvfølge er det også for både henne og Ronny å trå til når Victoria vil ta seg en god dusj eller kanskje trenger en times tid for seg selv for å jobbe med et samarbeid på Some.

– Hun har jo hovedansvaret og tar seg av ham hele natten og mens vi er p arbeid. Når vi kommer hjem, har vi lyst til å dulle med ham, og vi setter enormt pris på at vi får muligheten til å bli en så stor del av livet hans, forteller Veronica.

Hun lar seg slettes ikke stresse av at stuen er fylt opp med en masse leker, barnevogn og bilstol. Heller ikke at klær og utstyr til den lille ligger i alle rom.

– Det er jo dette vi svaner fra våre egne barn var små, så det er kjært velkomment. Vi lever rolige liv og i dette huset er vi som en vanlig familie på fem - bare at det eldste barnet selv har ansvar for et yngste, sier Veronica.

Les også (+): Brannfakkel fra erfaren jordmor: – Denne gruppen takler best å bli mor