Jeg er forelsket, men han vil ikke være kjærester – offisielt. Hva gjør jeg?

Jeg er fortvilet over forholdet mitt til en mann jeg har blitt virkelig forelsket i, og som jeg også har mye til felles med. 

Vi møttes via en felles interesse og begynte å date. Det stoppet dessverre etter en måneds tid, fordi følelsene ikke var der fra hans side.

Deretter ble vi enige om at vi bare skulle være venner, men siden da har vi sett hverandre så godt som hver dag i løpet av det halve året som har gått. Vi har også vært i seng sammen, men vi er altså ikke kjærester, selv om vi lever som det. 

Jeg er virkelig forelsket i ham, men han gjengjelder ikke følelsene, og det er han helt åpen om.

Jeg klarer likevel ikke at han gjerne vil møtes hele tiden, men ikke offisielt vil være kjæreste med meg. Jeg synes det er veldig vanskelig å hele tiden føle meg avvist av ham; alt er sånn noenlunde greit hvis jeg ikke snakker om forholdet vårt, men jeg merker bare at jeg ikke klarer å holde ut i lengden.

I det siste har jeg hatt flere sammenbrudd, og da har vi blitt uvenner, men det skjer jo bare fordi jeg er så lei meg. Likevel fortsetter jeg å si til meg selv at det nok skal gå, for vi lever jo som kjærester, selv om vi ikke er det.

Vi har nettopp hatt en større krangel, igjen utløst av min misnøye. Det har gjort at han nå har sagt at vi skal ses mindre, fordi vi skal videre. Den beskjeden har gjort meg ulykkelig, for jeg frykter at jeg vil knekke helt sammen hvis jeg mister ham. 

Så har du et råd til hvordan jeg kommer videre?

Vibeke Dorphs råd

Det finnes en uskreven regel innenfor kjærlighetslivet, en regel som din såkalte «venn» åpenlyst ikke vil vedkjenne seg. Den regelen lyder: Slår du opp med et menneske, så slår du opp og går for alvor. Ikke for din egen skyld, men for den som blir igjen, som skal få lov til å sørge og komme seg over bruddet i ro og fred. 

For hvis den som går, blir i nærheten av den ulykkelige, vil kjærlighetssåret stadig bli revet opp av håp, og da får det ikke mulighet til å gro.

Det er en barsk, men nødvendig regel, som i siste ende vitner om edelmodighet hos den som går. Det er også en regel din, forhåpentligvis snart kommende, eks-venn ikke har format nok til å etterleve, fordi han heller vil ha både i pose og sekk. For i stedet for å vise deg og din sårede sjel hensyn, blir han hengende og tar det han kan bruke, samtidig som han gjør seg blind for hvor ulykkelig han gjør deg.

Nå mumler han, etter et halvt år med pine og plage, noe om at dere bør ses mindre. Jeg tviler på at han gjør alvor av ordene sine, og det er synd for deg, for et godt forhold får du aldri til med et tvilsomt menneske som ham.

Selvfølgelig vil jeg derfor råde deg til å skynde deg vekk. Er du ennå ikke i stand til det, så fortsett å stå opp for følelsene dine og oppfør deg så umulig som det passer deg, for det er du i din fulle rett til. 

Det kan medføre at han tar seg sammen eller en gang for alle tar sitt gode tøy og går. 

Begge deler er å foretrekke sammenlignet med situasjonen nå, men for din skyld vil jeg nesten håpe på det siste.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.