Vet du hva du skal gjøre om barnet ditt blir kvalt?

(Klikk.no): - Mange foreldre er på gyngende grunn når det kommer til førstehjelpskunnskaper. Derfor kommer også redselen og panikken om noe akutt skjer, sier Mona Bråten, sykepleier med erfaring fra akuttmottak og legevakt og førstehjelpsinstruktør.

Når et barn skader seg kan foreldre bli rådløse og til og med handlingslammet, fordi de er så følelsesmessig engasjert. Det er grunnen til at det er så viktig med forkunnskaper slik at man føler seg tryggere om det oppstår en akutt sykdom eller skade.

Tall fra Store Norske Leksikon viser at 120.000 norske barn hvert år rammes av store eller mindre skader.

- De fleste barna vi undersøker på legevakten har ufarlige sykdommer som kunne vært håndtert uten lege, men det synes vi er greit. Foreldre bør kontakte lege hvis barnet virker sterkt påvirket eller foreldrene av andre grunner engster seg for at det kan feile barnet noe alvorlig, sier avdelingsdirektør Jon Ørstavik ved Allmennlegevakten i Oslo.

Han støtter tiltak som øker foreldres kompetanse om barn og helse.

- Vi synes det er flott at det foregår opplæring i førstehjelp. Det kan bidra til å forebygge ulykker og forgiftninger.

- Vi innså at vi hadde behov for mer kunnskap

- Da vi fikk vårt første barn ble vi, som sikkert de fleste blir, veldig klar over det enorme ansvaret man har for dette lille mennesket. Alt som skjer med datteren vår er jo vår skyld, både det gode og det vonde, sier Per Marius Slagsvold, far til Ellinor på 18 måneder.

- Plutselig så vi for oss en masse potensielle farer og vanskelige situasjoner vi burde kunne håndtere. Vi innså at vi hadde behov for mer kunnskap. Derfor har vi vært på utkikk etter et førstehjelpskurs for småbarnsforeldre, og meldte oss på når dette ble tilbudt i barnehagen.

Nå venter familien barn nummer to i mars, og Slagsvold har meldt seg på førstehjelpskurs.

- Jeg var spesielt opptatt av å lære hvordan jeg skulle respondere på at barnet setter noe i halsen og teknikker for hjerte-lungeredning på spedbarn og småbarn, forteller Slagsvold.

På lurset fikk foreldrene blant annet øve hjerte-lungeredning, og testet sin umiddelbare respons på skadescenarier gjennom case-øvelser.

- Noen foreldre hadde opplevd at datteren fikk feberkramper som følge av raskt forhøyet feber, plasserte datteren i et badekar med kaldt vann hvor hun så døde som følge av kuldesjokk.

- Det gikk opp noen lys i forhold til viktigheten av riktig rekkefølge på ting, betydningen av å benytte omgivelsene man befinner seg i og ikke minst hvor vanskelig det er å huske og agere korrekt under press.

Wenche Hanset, mor til tvillingjentene Fride og Eline på 4 og Sofie på 8, fikk tilbud fra barnehagen via FAU om førstehjelpskurs og slo til. Hanset så på det som en selvfølge å delta på kurset.

- Mest sannsynlig så får du ikke bruk for det, men det kan gjøre en stor forskjell om man kan litt, og tør å prøve, sier hun.

HJERTE-LUNGEREDING: Foreldrene får utføre hjerte-lungeredning på dukker i løpet av kurset. Her på 0 til 1-årsdukke. FOTO: Mona Bråten

HOLDER FØRSTEHJELPSKURS: Mona Bråten, sykepleier og førstehjelpsinstruktør i Ditt Barns Førstehjelp. FOTO: Privat

Skremmende feberkramper

Førstehjelpssykepleier Bråten har holdt mange foreldrekurs i førstehjelp, gjennom "Ditt Barns Førstehjelp". Hun sier det som regel alltid er en i gruppa som har opplevd feberkramper med eget barn.

- Dette ser veldig skremmende ut og de fleste foreldre tror at barnet skal dø. Barnet blir bevisstløs, knyter hendene og kan stå i bue mot madrassen.

Nervesystemet til små barn er nemlig ikke ferdig utviklet. Feberen stiger raskt, så kommer krampene. Symptomene kan variere, men det er typisk at øynene ruller bakover. Noen slutter også å puste i sekunder.

- Dette er i utgangspunktet ufarlig, selv om det ser veldig farlig ut. Førstehjelpen foreldrene kan gjøre er å få av barnet klærne, avkjøle med kalde kluter, lukke opp vindu og la barnet ligge godt i seng slik at de ikke slår hodet sitt, forteller sykepleieren.

Etter krampene skal barnet legges i sideleie og slappe av.

- Det er kjempeviktig at foreldre vet at sideleie betyr at barnet skal ligge på siden med haken opp slik at tungen ikke stenger for luftveiene og blir kvalt.

Flest barn dør av kvelning

Den største årsaken til livløshet hos barn er nettopp kvelning.

- De fleste foreldre er veldig redd for dette og spør hva barnet kan spise. De har gjerne hørt historier om pølser og boller som har kvalt barn.

Sykepleieren anbefaler å skjære opp druer og ikke gi nøtter, fordi konsistensen og formen gjør at de kan være vanskelig å få ut om de skulle sette seg i halsen.

- Det viktigste er at foreldrene vet hva de skal gjøre. Her har man ikke mange sekundene før barnet blir bevisstløst, sier Bråten.

- Det gjøres mye feil på barn

Hun skulle ønske helsestasjoner kunne ha tilbud om førstehjelpskurs for nybakte foreldre, og mener dette kunne forebygget mange ulykker og skader.

- Barnehagene er som regel flinke til å ha kurs, men det er kommunikasjonen mellom barnehagen og foreldre som er kjempeviktig. Faller barnet i trappen om morgenen og skader hodet sitt, skal dette informeres om i barnehagen. Symptomene kan kommer timer etter fallet og da er det viktig at barnehagen vet hva som har skjedd før på dagen.

Mange voksne vet heller ikke at det er forskjell på hjerte-lunge redning på voksen og barn.

- Man skal ikke ha frie luftveier med haken ordentlig bakover på ett barn fra 0-1 år for da kan man stenge luftveiene i stedet for å åpne de. Hodet skal være i normalstilling med haken litt opp.

Sykepleieren sier det erfaringsmessig gjøres mye feil på barn. Det blåses for mye og trykkes for løst.

-Derfor er det viktig å øve, De fleste blir overrasket over hvor hardt de skal trykke ved kompresjoner og hvor hardt de skal slå i ryggen ved fremmedlegeme i hals. Men dette er kunnskap som kan redde liv, sier Bråten.