Velger du mobilen fremfor barna dine?
Er andres hverdag viktigere enn din egen? Spør blogger Susanne Kaluza.
(SIDE2:) Du elsker din smarttelfon. Faktisk. Forskeren og merkevarekonsulenten Martin Lindstrom fant via MR-undersøkelser at våre Iphones og smartelefoner faktisk trigget aktivitet i samme område av hjernen som er forbundet med kjærlighet og lidenskap.
Det handler ikke så mye om avhengighet, men rett og slett kjærlighet, skriver Lindstrom i The New York Times.
- Burde vært lett
Onsdag tar foreldreblogger Susanne Kaluza opp det stadig gjentatte foreldreproblemet. Nemlig å legge vekk smartelefonen når du er sammen med barna.
- Det er jo så vanskelig, men burde vært så lett, sier Susanne Kaluza.
I blogginnlegget «Bruker du Iphonen foran barna» skriver hun hvordan hun og mannen stadig diskuterer regler de er skjønt enige om, men som de ikke helt klarer å følge. For vips har telefonen kommet frem, man har sjekket Facebook, Instagram og kanskje Yr - for tiende gang den dagen. Er det nødvendig?
Kaluza skriver at det hennes generasjon snakker om er hvor håpløse foreldrene var som lot barna sitte uten sikkerhetsbelte eller at de røyket i bilen hele veien til hytta.
- Jeg frykter at et av de sterkeste minnene barna våre vil ha er synet av en iPhone, skriver hun.
- Hadde det vært en Ipod eller MP3-spiller så hadde vi automatisk forstått at slikt bruker du ikke når du er sammen med andre. Men jeg tar meg stadig i å se på telefonen når jeg smører niste eller smårydder, sier hun. Og har du sjekket telefonen mens du bygger lego med barna på barnerommet eller dytter dem på huska?
Dobbeltmoral
- Vi har en dobbeltmoral knyttet til barn og skjermbruk. De fleste av oss er strenge med hvor mye tid de får bruke på dataspill eller på nettbrettet, men mange voksende har en utglidende bruk av smartelefon.
Barnepsykolog Bettina Sunde sier at barn blir sjalu på foreldrenes mobilbruk.
- Jeg er mer bekymret over hva vi faktisk lærer videre til barna våre, og det signalet vi sender til barna våre når vi titt og ofte er fysisk tilstede, men mentalt fraværende.
Selv tror hun Facebook og Instagram trigger noe i hjernene våre. At vi får en velværefølelse.
- Men er ikke andres dokumenterte hverdagsøyeblikk faktisk ganske irreleveante når det stjeler tid fra det som skjer her og nå i ditt eget liv, sier hun.
Hva mener du? Er du mer bevisst barnas skjermbruk enn din egen telefonbruk? Tar du deg i å være fraværende lenger enn du hadde tenkt? Hva er ditt forhold til smartelefoner og barnetid?