Våre foreldre etterlot seg ikke noe testamente. Min bror mener han bør arve huset

Spørsmål:

Hei. Begge våre foreldre har nå gått bort og søskenflokken på tre skal fordele verdiene.

Mamma og pappa etterlot seg ikke noe testamente, men de har etterlatt seg ganske mye verdier i form av både hus, en hytte, flere biler og en anselig formue.

Problemet er at forholdet mellom oss søsken ikke er det beste. Vi befinner oss på veldig ulike steder i livet og er rett og slett ganske så forskjellige.

Min ene bror vet å kreve sitt, og har allerede ymtet frempå om at han fortjener å få huset siden han har en stor familie som trenger mer plass, men jeg synes dette er dypt urettferdig. Jeg tror ikke at mamma og pappa ville ha likt at han får huset, da de ikke hadde det beste forholdet på slutten.

Samtidig er min andre bror i en uheldig situasjon helsemessig og vil ikke ha mye å stille opp med i arveoppgjøret.

Jeg er opptatt av at arven blir mest mulig rettferdig fordelt og at ikke bror #1 skal få en for stor del av kaken eller «trumfe» igjennom sine ønsker og krav.

Hva kan jeg gjøre for å forsikre meg om at arveoppgjøret foregår mest mulig rettferdig?

Hilsen datter

Svar:

Så lenge de ikke etterlot seg et testament, og dere tre søsknene ikke er halvsøsken, er lovens utgangspunkt ganske enkelt: arven skal deles i tre like deler. 

Din bror kan ikke ta for seg en «større del av kaken» enn dere andre.

Det kan likevel oppstå problemer i arveoppgjøret. I slike situasjoner som du beskriver, handler det som oftest om hvem som skal ha rett til å overta hvilke eiendeler, og eventuelt til hvilken verdi.

I utgangspunktet er det ingen arvinger som har fortrinnsrett til spesifikke eiendeler foran de andre arvingene. For at en arving skal ha fortrinnsrett til en eiendel, må det foreligge «gode grunner», og det må ikke være noen «rimelig grunn» for de andre arvingene å motsette seg dette. 

Dette er ment som en snever unntaksregel, og det krever noe helt spesielt for at det skal være aktuelt. Det at han har en stor familie som trenger mer plass, er ikke en god nok grunn. Dersom det er flere arvinger som ønsker å overta samme eiendel, vil det som oftest ikke være grunnlag for å overta eiendelen for noen av dem.

Og skulle det være slik at en arving kan overta en spesifikk eiendel, så gir ikke det denne arvingen noen flere verdier enn de andre. Hvis det ikke er nok øvrige midler i boet til at alle får like mye, så må denne arvingen kjøpe ut de andre.

Når det gjelder verdsettelse er en vanlig fremgangsmåte at hver side henter inn hver sin verdivurdering, og så setter man verdien til gjennomsnittet. 

Alternativt så kan hvilken som helst arving be om at verdien fastsettes gjennom skiftetakst. Det innebærer at tingretten utnevner tre kvalifiserte personer til å sette en verdi. Dette er et kostbart og tidkrevende alternativ, og er generelt bare å anbefale hvis det er en eiendel som er spesielt komplisert å verdsette.

Den tryggeste måten å sikre at arveoppgjøret foregår mest mulig rettferdig, er å begjære offentlig skifte. Hvem som helst av arvingene kan begjære offentlig skifte.

Offentlig skifte innebærer at arveoppgjøret overtas av tingretten, som oppnevner en bostyrer. Bostyreren vil vanligvis være en advokat med spesialkompetanse innen arverett.

Bostyrer overtar da administrasjonen av dødsboet, og sørger for at eiendeler blir verdsatt eller solgt, og verdiene blir fordelt riktig mellom arvingene.

Offentlig skifte kan være kostbart og tidkrevende, men er en god løsning hvis et skifteoppgjør ikke er mulig å gjennomføre uten bistand.

Eksperthjelp: Les flere spørsmål og svar her

Mer fra Klikk+: Se vår samleside her