Tegn på at du er en «markant» forelder

Foreldre er som sine barn – ulike. Og det finnes (heldigvis) ikke en fasit på hvordan man skal løse foreldrerollen, selv om det er skrevet side opp og ned om de ulike foreldrestilene.

Den danske psykologen Rikke Yde Tordrup har lansert begrepet «markante foreldre» som en betegnelse på foreldre som dominerer den sosiale arenaen for dagens foreldre. 

Hun utførte 25 store gruppeintervjuer i alle danske regioner om foreldresamarbeid. Disse dataene dannet grunnlaget for den selvironiske selvbiografien «Markante foreldre» som utkom i 2019. Boken ser mye på samarbeidet mellom skolen og foreldre.

Tordrup bruker i boken tre ulike typer foreldre, og viser på hvilken måte de kan være «markante» med tanke på skoleveien.

Curling-forelderen går foran barna og bereder veien for dem, slik at barna ikke skal møte unødig motstand. Det vil være typisk at disse kjører barna til skolen og følger dem inn til plassen sin.

Tiger-forelderen, står bak og dytter barna ut i nye utfordringer. Disse barna går gjerne alene til og fra skolen.

New Nordic-foreldre, coacher barna fra sidelinjen. Disse arrangerer følgegrupper, og kanskje de følger barna i skjul, slik at de skal være sikre på at de kommer trygt fram.

Kjennetegn på markante foreldre

Tordrup understreker at man finner «markante foreldre» innenfor alle disse tre foreldretypene. De markante foreldrene har forskjellige verdier og vil være markante på ulike arenaer og ulike måter. 

Det som er felles for dem alle er at de har et klart ønske om å gjøre en forskjell for barnet sitt, sier Tordrup.

– Det karakteristiske ved markante foreldre er at de ofte er ressurssterke og markerer seg. Hos dem alle er det et underliggende behov for å gjøre noe godt for barna sine selv om de viser dette behovet på så slående måter at det til tider ikke er gunstig, men snarere et ork, for både skolen og barna deres.

Dette kan ofte gi en følelse av usikkerhet hos de profesjonelle som former barna deres, viser hennes funn.

– Fagfolk som jobber med barn, opplever at markante foreldre ikke «bøyer nakken» hvis skolen antyder at «de burde skamme seg» over noe ved deres foreldreskap eller barn, fortsetter hun. 

Dramatisk endret i foreldrerolle

Psykologen forteller at forskning viser at foreldrerollen har forvandlet seg «dramatisk» de siste 20 årene. Den moderne foreldrerollen stiller blant annet høyere krav til at foreldre skal være sterkt involvert i barnas skolegang og sosiale arrangementer (se faktaboks). 

Hun mener at endringene har bidratt til at de markante engasjerte forelder langt mer plass i skolen. 

– Det er ofte de ressurssterke, markante foreldrene som dominerer skolen fordi vi i dag krever et foreldreengasjement og en forpliktelse på et nivå som betyr at det ofte bare er disse foreldrene som kan komme i nærheten av å fylle rollen og føle at de lykkes, mener Tordrup.

Det er disse foreldrene som kommer på foreldremøtene, stiller til valg i styret og foreldrerådet og lignende, slår hun fast.

Hun har også sett en trend til at foreldre søker sammen i arrangementer for foreldre alene. Eksempelvis foreldrefester og fredagshygge med vin og tapas og lignende. Hun mener dette kan slå uheldig ut. 

– I stedet for bedre klasseenhet, skaper alle disse arrangementene ofte klikker, og uenigheter mellom foreldre og foreldre i sårbare posisjoner blir ekskludert fordi de ikke har ressurser til det. Eller hvis de dukker opp, så ignoreres de av andre foreldre fordi de ikke passer inn i den ressurssterke foreldregruppen. 

Hvor kan man vanligvis finne markante foreldre i samfunnet?

– I mine gruppeintervjuer ba jeg deltakerne om å gi en «topp 5»-liste over hvilke jobber de opplever at markante foreldre vanligvis har. Listen så slik ut: 1. Advokater, 2. Leger, 3. Psykologer, 4. Lærere, 5. Pedagoger.

Dette finner Rikke Yde Tordrup ironisk. 

– De foreldrene som fagprofesjonelle opplever at gjør dem usikre i deres arbeid, er på fritiden ofte de som gjør andre fagprofesjonelle usikre når de arbeider med deres egne barn, forklarer hun. 

Positive og negative sider

Hva kan være positivt ved å være en markant forelder? 

– Det er positivt fordi det punkterer den nærmest absolutte makten skoler og lærere hadde over barns læring og utvikling for bare noen få generasjoner siden. Og det er bra fordi det gir mulighet til å organisere undervisningen gjennom et tett samarbeid mellom barnets sekundære omsorgspersoner (pedagoger og lærere) og barnets primære omsorgspersoner (foreldrene). Det skaper også en god mulighet til å dokumentere og utvikle profesjonalitet og utrydde gamle myter og rutiner.

Og hva kan være negativt ved det?

– Det er kan være negativt fordi det er umulig å gi alle de ulike markante foreldretypene det de ønsker. 

– Det er også krevende fordi det kan være vanskelig for markante foreldre å se at skolen er for alle og at undervisningen derfor må organiseres med tanke på alle i lokalsamfunnet. Det kan noen ganger bety at prioriteringer settes annerledes enn den enkelte markante forelderen måtte ønske. 

– Det er også vanskelig fordi mange pedagoger og lærere ikke har tilstrekkelig kunnskap til og møte foreldrene og bruke deres ulike perspektiver konstruktivt, enten de «curler» foran barnet, står ved siden av barnet, eller står bak og dytter barnet.

Slik kommuniserer man med markante foreldre

Hvordan bør lærere eller andre som jobber med barn forholde seg til de mest markante foreldrene?

– Alle skolelederne som er intervjuet, påpeker at det er viktig å lytte til hva som ligger bak de markante foreldrenes krav, fordi det vanligvis viser seg å være en kjærlig interesse for å ønske det beste for barnet. 

– Markante foreldre har et behov for å bli anerkjent som foreldre. Hvis du, som pedagog eller lærer, viser foreldre at du er på samme side som dem, at du er en alliert i ønsket om å skape optimale forhold for barnets faglige utvikling og trivsel på skolen, både individuelt og sosialt, vil du ikke få en bedre partner og ambassadør for skolen

Hva med foreldre som ikke er så markante – risikerer de at barnet deres ikke blir sett? 

– Ja, det er en risiko hvis pedagoger og lærere bare lytter til de markante foreldrene. Dette skjer ofte fordi det gjerne er disse foreldrene som kommer på fellesmøter og fester og melder seg inn i styrer og klasseråd og så videre. Mindre fremtredende foreldre eller foreldre med få ressurser og deres barn, blir kanskje ikke sett i samme grad. Dette er alvorlig fordi alle barn – og spesielt barn i sårbare posisjoner – trenger å bli sett.

Les også: Tegnene på at dere er «curlingforeldre»

Mindre robuste barn?

Kan markante foreldre bidra til å skape mindre robuste barn, for eksempel «servicebarn» eller «bomullsbarn»?

– Det er et godt spørsmål. På den ene siden, ja, det kan selvsagt skje hvis foreldre gjør alt for barnet. Men spørsmålet er om det skjer så ofte? Forskning har gjentatte ganger forsøkt å dokumentere at det finnes barn i negativ utvikling fordi foreldrene deres tjener dem for mye. Jeg har ennå ikke sett en studie som bekrefter at dette faktisk ofte skjer.

Psykologen mener at det tross alt er langt er langt verre at et barn blir forsømt eller sviktet enn at det vartes opp og følges opp «for mye». 

– I min kliniske praksis opplever jeg naturligvis barn som blir «overbetjent». Barna opplever det imidlertid ofte som kjærlighet, og derfor utforsker de verden selv med høy selvfølelse og stor tillit til seg selv og verden. 

– Jeg er mye mer opptatt av de barna som, på grunn av ulike former for omsorgssvikt, ikke opplever kjærlighet og derfor ikke utforsker verden, har lav selvfølelse og mistillit til verden. Dette er etter min mening et mye mer alvorlig problem.