Slik ser du forskjell på erting og mobbing

Mobbing rammer tusenvis av barn i Norge. Over 70 000 elever oppgir at de blir mobbet, og hjelpelinjen SnakkOmMobbing.no fikk hele 4500 henvendelser i fjor. 

Men hvordan kan du som forelder skille erting fra mobbing– og hva gjør du om barnet ditt selv er den som mobber?

Et stort samfunnsproblem 

Tall fra Elevundersøkelsen viser at mobbetallene holder seg høye. Mange foreldre opplever at skolen ikke griper inn tidlig nok.

– Skal vi klare å løse mobbing er det viktig å forstå hva som ligger bak. Atferden må tas tak i, men sanksjoner alene hjelper sjeldent, sier barneombud Mina Gerhardsen.

Hun etterlyser nasjonale retningslinjer som sikrer systematisk håndtering på alle skoler.

 – I dag blir det for tilfeldig. Noen skoler jobber godt, andre nøyer seg med kampanjer. Sannheten er at vi har altfor høye mobbetall fremdeles, sier hun. 

Den som mobber trenger også hjelp

Ifølge prosjektleder for anti-mobbetiltak, Hilde Brendehaug Hugaas ved RKBU Vest, er det ikke bare offeret som rammes på sikt.

 – Barn som mobber andre har økt risiko for skjevutvikling og negative livshendelser. Det er avgjørende å hjelpe barna i en mobbesituasjon – uansett hvilken side de står på, sier hun.

Mobbing handler ofte om komplekse prosesser, og er en stor belastning for de som er involvert. 

Forskning viser at skadevirkningene etter mobbing er store, og konsekvensene kan vare ved langt inn i voksenlivet.

Fellesskap bygger trygghet 

Barn selv peker ofte på fellesskap som nøkkelen.

 – Å gjøre ting sammen er noe av det mest effektive for å skape et godt miljø der alle får være med. Lek, gå turer, ha aktiviteter og små prosjekter som hjelper å bygge relasjoner og reduserer risikoen for utenforskap, sier Gerhardsen.

Dette samsvarer med Barnebarometeret 2025, der 1400 barn i alderen 9 - 12 år ble spurt om hva som er viktigst for trivsel. 

På førsteplass kom en trygg sosial arena og vennskap. 

Dersom man oppdager at ens eget barn mobber, er ekspertene klare i sine råd: 

Det er viktig å være tydelig på at mobbing aldri er greit, men også å hjelpe barnet til å forstå sammenheng mellom handling og konsekvens.

 – For barn som mobber er det viktig å øve på selvregulering og sosiale ferdigheter, forutsigbarhet er en viktig faktor her. I tillegg er ros og positiv oppmerksomhet noe som kan styrke barnets motivasjon og selvfølelse for å ikke mobbe, sier Hugaas.

De voksne må reagere 

Gjennom hjelpelinjen snakkommobbing.no ser virksomhetsleder Phillip Lyding en økt pågang i forbindelse med at ferier er over og barn gruer seg til skolestart grunnet negative opplevelser med mobbing og utenforskap.

– At noen tar seg tid til å lytte er utrolig viktig, og noe flere barn forteller er mangelvare i livet sitt.

 Han understreker viktigheten ved å reagere på all form for mobbing, hver gang.

– Hver eneste gang må man reagere. Reagerer du ti ganger, men ikke den ellevte vil barnet oppleve at du aksepterer at de blir mobbet. Barn trenger mennesker som liker dem som de er og som setter pris på dem når de ikke klarer å finne noe godt ved seg selv lengre, sier Lyding. 

«Vekslerne»

Blant mobbere og mobbe-ofre finnes også en mindre gruppe barn som både mobber andre, og selv opplever å bli mobbet, disse er kalt «vekslere» eller barn med doble roller.

 – Det er barn med en stor sårbarhet, der voksne kan oppleve det utfordrende å hjelpe på en god måte, sier Hugaas.

– Det er ekstra viktig at voksne rundt har en åpen og god dialog og hjelper barnet. For her vet vi at det er stor risiko for skadevirkninger. 

Forskjellen på mobbing og erting

Det er alltid de voksnes ansvar å stoppe mobbing, opplyser Barneombudet.

– Det er voksne som må forebygge og stoppe mobbing, ikke barn, sier Gerhardsen.

– Foreldre har en særlig viktig rolle med å passe på å følge opp organiserte vennegrupper, eller bidra til at alle er invitert til bursdag, har noen å gå med på Halloween, legger hun til.

Erting kan være gjensidig og ufarlig, og behøver ikke være krenkende og skadelig slik mobbing kan være. Mobbing er klar negative handlinger, gjentakende og går alltid på bekostning av en part, den kjennes vond ut og gir følelser som sinne, usikkerhet, ensomhet, tristhet eller smerte, opplyser Hugaas som tidligere har jobbet som rektor på skole.

– Noen ganger ser vi at foreldre bidrar til utestengelse og ekskludering ved å lage regler om hvem barna kan være med. Da er det ekstra viktig å minne på at alle har et felles ansvar og må se flere enn sitt eget barn, sier Gerhardsen.