Da Teresa begynte på skolen, forsto foreldrene at hun var spesiell

Har du noen gang lurt på om barnet ditt kanskje er smartere enn de fleste? Har du, helt siden det var lite, stusset over at det skilte seg fra andre barn – på en litt pussig måte?

Kanskje fordi det lærte å snakke raskere enn de andre i barnehagen, interesserte seg for tall og bokstaver i tidlig alder eller kunne fordype seg i laaaaang tid når det ble oppslukt av noe? 

Omtrent to prosent av befolkningen er høyt begavet og har en IQ på 130 eller høyere. Selv om man kanskje skulle tro at dette er ganske lett å oppdage, er det langt fra alltid tilfelle.

Den høye intelligensen har ofte noen kjennetegn, men kan samtidig variere i karakter, komme til uttrykk på ulike tidspunkter og måter, og innimellom forveksles med eller opptre sammen med diagnoser som autisme. 

Og hvis man som forelder går rundt med en lignende hjerne (noe som ofte er tilfelle, siden intelligens i stor grad er arvelig), kan det være ekstra vanskelig å få øye på at barnet skiller seg ut.

Fra 0 til 100 

Birgitte Vedel-Troelsen og Brian Troelsen, foreldrene til 11 år gamle Teresa, har gjort seg nettopp den erfaringen. I lang tid forbandt de ikke datterens adferd med en spesiell begavelse. 

Først da Teresa begynte på skolen, gikk det opp for dem at hun kanskje var skrudd sammen på en litt annen måte enn jevnaldrende.

– Når vi tenker tilbake, har hun alltid hatt et stort vitebegjær og stilt veldig mange spørsmål. Nærmest nonstop, siden hun var helt liten. For eksempel når vi gikk en tur i skogen, kunne hun spørre om alt fra: «Hvorfor går vi tur akkurat her til hvorfor sitter Gud oppe i himmelen – og gjør han virkelig det?» forteller Birgitte.

– På en slik tur kunne det også hende at Teresa gikk i forveien og diktet en lang sang i sitt eget selskap, tilføyer hun, eller koste seg med å få oppgaver der hun skulle lage regnestykker eller kjenne forskjell på vokaler og konsonanter, sier Birgitte.

– Hun hadde også et stort ordforråd, var god til å tenke utenfor boksen og elsket å leke oppover. Men det var først da hun begynte på skolen og plutselig kunne lese – som om hun gikk fra 0 til 100 – at vi undret oss, supplerer Teresas far.

Foreldrenes forundring ble ikke mindre da korona slo til et halvt år inn i 1. klasse, og alt stengte ned. Teresa fikk lekser som alle klassekameratene sine – og løste dem veldig raskt.

– Når vi spurte lærerne hennes om de kunne sende noen flere, fikk vi mer av det samme. Det så jo Teresa med en gang og skjønte ikke meningen med, forteller Brian og forteller at et vennepar i samme periode nevnte at det kanskje kunne handle om høy intelligens.

Én kommentar fikk foreldrene til å undersøke

Det var en kommentar som fikk de to foreldrene til å dykke ned i bøker om temaet – og kort tid etter bestille time til en såkalt WISC-test (Wechsler Intelligence Scale for Children). Den viste at Teresa er svært intelligent. Det ble et vendepunkt for familien.

– Vi tok kontakt med skolen og lærerne hennes i håp om et samarbeid, men deres tilbakemelding var at de ikke så det samme, forteller Birgitte.

– Det gjorde oss bekymret. Vi var redde for om Teresa kunne begynne å mistrives etter hvert som hun ble eldre og fikk behov for flere utfordringer. Om hun kunne ende som ‘hjelpelærer’ for de andre elevene, kjede seg så mye at det ble forstyrrende for resten av klassen, eller kanskje kompensere i det stille, noe som er ganske vanlig hos jenter med høy intelligens, sier hun.

– Vår største frykt var at det ville være så lett for henne i grunnskolen at hun ikke ville lære å bli utfordret, og at det så plutselig ville bli vanskelig når hun begynte på videregående, tilføyer Brian.

– Hvis du aldri virkelig har lært å lære og samtidig er litt perfeksjonistisk, slik både Teresa og mange andre høyt begavede barn er, kan det i verste fall bety at man trekker seg helt tilbake i en sånn situasjon, både fra skolen og det sosiale. Og det skulle ikke skje med barnet vårt.

I dag går Teresa i 6. klasse på en nisjeskole for særlig intelligente barn, og hun er glad i skolen sin. Hun blir faglig utfordret og har et godt sosialt fellesskap. 

Men hun opplever innimellom konkurranse, som ifølge foreldrene hennes kanskje blir forsterket når man går i en klasse som sitrer av høy IQ. Det kan til tider også gå sport i at ungene viser prøveresultatene sine for hverandre.

– Derfor har vi ikke fortalt Teresa hvor hun ligger på IQ-skalaen. Vi synes ikke det skal være fokuset – forklarer Birgitte og beskriver hvordan de generelt har strevd litt med å finne ut av hvordan man snakker om høy intelligens.

– Teresa hadde en periode der vi ikke fikk snakke om det å være intelligent, jeg tror hun så på det litt som om det var noe galt med henne, sier hun, og fortsetter:

– Jeg kan merker selv at det noen ganger er vanskelig å snakke med andre om temaet. Det er for eksempel ikke det første jeg nevner når jeg skal fortelle en annen forelder om Teresa. Det kan gi en følelse av at barnet mitt er spesielt, og at deres ikke er det, utdyper hun.

Les også (+): Samboeren min var egoistisk og slem, men jeg var så redd for å bli alene

Det er ikke et eliteprosjekt 

Det er den gode, gamle janteloven som melder seg, vurderer de to foreldrene. Og spør man læreren Pernille Wulff, som underviser ved en kommunal skole i Solrød i Danmark, er hun ikke i tvil.

Det handler om å styre langt unna slik «bås-tenkning» når man skal ivareta disse barna. Akkurat som Birgitte og Brian er hun sterkt opptatt av at barn som Teresa ikke skal mistrives – og har vært det helt siden hun i 2019 hjalp en gruppe elever med massive lærevansker i et spesialtilbud på skolen.

– Underveis fikk jeg en tanke. For nå som vi hadde så stor oppmerksomhet på å gi disse ungene masse støtte, hjelp og veiledning, hvorfor gjorde vi ikke det samme med de barna som lå i den andre enden av skalaen? Altså de høyt begavede barna med en IQ på 130 eller over? Vi tenker ofte at disse barna klarer seg uansett, men den innstillingen kan vi rett og slett ikke være bekjent av. Det er ikke nødvendigvis slik, forteller Pernille.

Jo mer hun leste seg opp på temaet, desto bedre forsto hun hva det vil si å ha en hjerne som jobber raskere og annerledes enn de flestes. 

Hvordan det kan bety at man er uvanlig rask til å forstå og løse oppgaver, kan fordype seg dypt og grundig, har et stort ordforråd og en ekstraordinær evne til å tenke kreativt og abstrakt. Men også hvordan det kan bety at man risikerer å falle gjennom i skolesystemet hvis ingen ser eller forstår alt det man kan. Det var en innsikt som fikk henne og en kollega til å reagere.

– Vi skrev til rektoren vår og tilbød ham at vi utdannet oss slik at vi sammen kunne lage et tilbud til de høyt begavede elevene og sikre at de blir stimulert og får den oppfølgingen de trenger, forteller hun. Det ble tatt imot med åpne armer – og snart rullet ut til resten av skolen.

– I starten gjorde kollegaen min og jeg mye for å avlive eventuelle fordommer og forklare kollegene våre at høy intelligens henger sammen med hvordan hjernen er satt sammen. Det er ingen som har valgt det, og det handler ikke om at de høyt intelligente er bedre, tøffere eller nødvendigvis flinkere enn andre. Høy begavelse er en annerledes måte å oppleve og forstå verden på. Bare fordi man er høyt begavet, er man ikke nødvendigvis den klokeste og den raskeste, understreker hun.

– Det handler heller ikke om at disse barna skal pushes og få lov til mer undervisningstid enn klassekameratene sine. Overhodet ikke. Det er ikke et eliteprosjekt. Det handler om at de – i likhet med alle andre elever – skal trives best mulig, slår hun fast. – Overskriften er at det skal være rom for å være annerledes.

Fang dem opp tidlig

Psykolog Dea Franck driver til daglig sin egen klinikk med fokus på nettopp høy intelligens, og det er ifølge Dea Franck all grunn til å favne og imøtekomme nettopp denne gruppen elever.

– For disse barna er det veldig viktig å få mulighet til å bli mettet i forhold til vitebegjær og lyst til å lære, forteller hun. – Grunnleggende handler det om å finne ut hvordan man stimulerer dem, slik at de får påfyll på en god måte – både faglig og sosialt – og gi dem noen rammer hvor de kan blomstre og få ut det store potensialet de har.

Skjer det ikke, er det nemlig en risiko for at de høyt intelligente barna kan begynne å mistrives, påpeker psykologen.

– Når høyt begavede barn ikke blir møtt med den stimuleringen og forståelsen de har behov for, finner de sine egne måter å håndtere det på. 

– Noen forsøker å tilpasse seg og gjør alt for ikke å skille seg ut – de tier stille, viser ikke ideene sine og prøver å være som de andre. Andre trekker seg inn i sine egne verdener fylt med fantasier, systemer, historier eller vitenskapelig utforskning, der de kan tenke fritt og kjenne seg selv. Og så er det de som påtar seg mer ansvar enn de burde, og nesten blir små voksne som forsøker å skape orden i noe som føles urolig på innsiden, forklarer Dea Franck.

– Ja, det kan til og med gå så galt at barnet helt mister gleden ved skolen og leken og slett ikke har lyst til å engasjere seg i noen av delene.

Les også: (+) 20 tegn på at barnet er evnerikt

Det virker!

Går man som forelder rundt med en følelse av at barnet har en begavelse utover det vanlige, er det altså en god idé å undersøke det nærmere – og glede seg over at man ikke lenger er alene om å følge med på slike tegn. Og reagere på dem, ikke minst.

– Det som fungerer, gjør vi ikke noe med, sier lærer Pernille Wulff, men hvis det er noe som ikke fungerer, tar vi en prat med eleven og finner ut hva vi kan gjøre med det. Det er for eksempel utrolig mye undervisning som er bygget opp rundt repetisjon, for det har veldig mange elever behov for, men det har ikke de høyt intelligente. Så det jobber vi veldig mye med. 

– Det kan også være at vi går høyere opp i abstraksjonsnivå i de fagene hvor eleven har særlig glede av det, eller samler elevene i grupper så de møter likesinnede og lager prosjekter med noen som er som dem selv. Vi kan også jobbe med noen av de tingene som typisk er utfordrende for de høyt begavede barna. For eksempel perfeksjonismen og angsten for å feile, sier hun, og øvelsen i å kaste seg ut i ting som er kjempevanskelig.

– Noen høyt begavede barn møter ikke på ting som er vanskelige tidlig i livet, og når de så plutselig møter noe vanskelig når de er litt eldre, har de ingen strategier, lyder forklaringen. Hun nevner et gruppeprosjekt som skolen nylig har gjennomført, der lærerne med vilje gjorde det til et tema at det kom til å bli vanskelig, og der bare to av de seks makkerparene endte opp med en ferdig modell som faktisk virket.

– I de situasjonene hyller vi dem som lyktes, men vi hyller aller mest dem som har trøblet i seks uker med å bygge noe som ikke kom til å virke – uten å gi opp.

Det er ikke noe galt med deg

Spør man Dea Franck, er det akkurat den typen initiativer som kan gjøre en forskjell.

– Mange lærere er ikke klar over at det faktisk ikke skal så mye til for å få et høyt begavet barn til å trives. Det er ikke rakettforskning, og de kan bruke alle verktøyene de allerede har – de må bare bruke dem på en annen måte, sier hun og tilføyer: – Hvis man får øynene opp for det, kan man få til en endring. Jeg får løpende henvendelser fra foreldre som sender sjekklister til meg som skolen har fylt ut. Det er ikke alle som treffer akkurat de 125 IQ-poengene man har vedtatt skal gjelde, men de ligger alle over normalområdet, forteller hun.

– Og jeg opplever i økende grad også at foreldre kontakter meg fordi noen har lagt merke til at barnet deres skiller seg ut – en barnehagepedagog, en fotballtrener eller en lærer som har lagt merke til at det kunne være noe på gang i den retningen. Det skjedde ikke så ofte tidligere, jeg merker en bevegelse i samfunnet, det er greiere å snakke om høy intelligens nå enn tidligere.

I en ideell verden tenker hun det kunne være screening for høy intelligens i alle klassetrinn.

– Det ville vært flott, slik at man ikke tenker diagnoser med en gang, eller tenker at det er noe galt med barnet. Og slik at man kan møte de høyt begavede elevene i deres behov fra de begynner på skolen og hele veien gjennom skolegangen, sier hun. Og Teresas foreldre er enige. For de er først og fremst glade for at de nå forstår barnet sitt bedre – og er på mange måter også glade for at de tok beslutningen om å flytte Teresa til en skole hvor hun blir godt ivaretatt. Men de skulle samtidig ønske at de ikke hadde følt det nødvendig å bytte.

– Hvis man kan få den tankegangen inn i grunnskolen at det er ok å være intelligent, produktiv og elske å lære, i stedet for at det blir ignorert eller sett ned på, så tror jeg det er en stor gevinst, sier Brian Troelsen.

– Både for det høyt begavede barnet, for klassen som helhet og i siste instans også for samfunnet.

Les også: (+) – Min datter er veldig langt fremme i utviklingen og sliter med å leke med jevnaldrende

IQ og WISC-test

En gjennomsnittlig IQ ligger i området 85–115. Har man en IQ på 130 eller høyere, er man svært intelligent. I dag brukes det også en mer inkluderende definisjon, som er 125 eller høyere – og som er den barne- og undervisningsdepartementet legger til grunn.

En WISC-test kan vise hvor barnets IQ ligger. 

Ifølge psykolog Dea Franck er det likevel viktig at man ikke ser på testen isolert, men tar med elementer fra barnets liv og personlighet når man vurderer hvordan man best kan støtte barnet.

Et Stort potensial Elever som lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med jevnaldrende kaller man elever med stort læringspotensial. Begrepet inkluderer ikke bare elevene som presterer på et høyt og avansert nivå, men også elevene som har et potensial for å gjøre det

Elever har rett til individuelt tilrettelagt opplæring dersom de trenger det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette står i den norske opplæringsloven § 11–6.

Retten til slik tilrettelegging gjelder likevel ikke i fag der elever har stort læringspotensial.

Skolen må derfor legge til rette for elever med stort læringspotensial på andre måter. Opplæringsloven gir flere plikter og muligheter for å legge til rette for disse elevene – blant annet meden kompetansepakke, som skal hjelpe lærere og ansatte i skolen.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Tegn på høy intelligens hos små barn

• Tidlig språkutvikling – barnet snakker i komplekse setninger tidligere enn jevnaldrende og har et stort ordforråd. Barnet forstår ordspill, vitser eller tvetydigheter tidlig. 
• Uvanlig god hukommelse – barnet husker detaljer og hendelser fra langt tilbake i tid med stor detaljrikdom. 
• Stor nysgjerrighet – barnet stiller mange dyptgående spørsmål og vil vite hvordan og hvorfor noe skjer. 
• Tidlig interesse for tall og bokstaver – barnet lærer seg selv å lese og regne før skolestart. 
• Intens oppmerksomhet og konsentrasjon – barnet kan fordype seg i emner det interesserer seg for, i lange perioder og på et nivå som langt overstiger det jevnaldrende kan forstå. 
• Evne til abstrakt tenkning – barnet forstår begreper som tid, død eller årsak – virkning tidligere enn andre barn. 
• Rask problemløsningsevne – barnet finner kreative eller uvanlige løsninger og tenker ofte «utenfor boksen». 
• Rettferdighetssans – barnet har en sterk følelse for moral og kan bli sterkt påvirket av urettferdighet overfor seg selv eller andre. 
• Perfeksjonisme – barnet stiller høye krav til seg selv og blir lett frustrert hvis noe ikke lykkes. 
• Lek med eldre barn – barnet oppsøker eldre barn eller voksne fremfor jevnaldrende. Når barnet leker, har det en rik indre verden, kompleks rollelek og finner gjerne opp regler og universer. 

Kilde: Dea Franck, psykolog