Tegn på ADHD hos jenter: «Den stille ADHD»

ADHD finnes hos både jenter og gutter, det vet vi. Men likevel har gutter fire ganger større sannsynlighet for å bli diagnostisert enn jenter, før de når tenårene – mens flere voksne kvinner enn menn får en ADHD-diagnose. 

Det betyr at jenter med ADHD ofte ikke blir diagnostisert, fordi man har mindre kunnskap om ADHD hos jenter. 

Selv om ADHD påvirker spesifikke områder som oppmerksomhetsregulering, hyperaktivitet og impulskontroll og følelsesregulering, så er det ikke alle som blir like påvirket på alle områder, og påvirkningene kan komme til uttrykk på svært forskjellige måter. 

– Folk assosierer ADHD med unge gutter som er ekstremt hyperaktive, men mange mennesker – både gutter og jenter – passer ikke inn i den boksen, skriver Sonia Ali, forfatter av den nye boken, «Tenåringsjentas guide til et godt liv med ADHD».

ADHD kan påvirke livet forskjellig, og når man er jente med ADHD, kan hjernen ha det travelt med å jobbe hele tiden. 

Jenter med ADHD er ofte, men ikke alltid, mer stille. De er ikke så hyperaktive, men uoppmerksomme. De har vanskelig for å konsentrere seg og vil ofte sitte og dagdrømme. Den formen for ADHD kalles også «den stille ADHD» eller ADD eller ADHD uoppmerksom type, skriver den danske ADHD-foreningen. 

Ifølge foreningen finner jenter ofte en strategi for å håndtere sine utfordringer og har i tillegg en tendens til å vende følelsene innover – i motsetning til gutter.

ADHD Norge skriver at hyperaktivitet hos jenter og voksne viser seg gjerne i form av indre uro, rastløshet, anspenthet, fikling, tankeflukt, emosjonell reaktivitet, kroppslig og mental overaktivering og overdreven pratsomhet.

Boken «Tenåringsjentas guide til et godt liv med ADHD» er fylt med tips og triks for å holde orden på tid og oppgaver, hvordan man kan utnytte sin kreativitet, energi og entusiasme og ikke minst få mer tid til alt det som er gøy. 

Herunder kan du lese utdraget fra boken her, og del alle de gode rådene og innsiktene med en jente som har bruk for dem:

En guide til jenter med «tankemylder»

Når man har ADHD, kan det ofte føles som om man har for mye oppmerksomhet spredt ut på mange forskjellige ting samtidig. 

Har du noen gang følt at hjernen din er full av hundrevis av forskjellige tanker som surrer rundt i hodet ditt som fluer? 

Andre ganger er du kanskje så fokusert på hva du holder på med (det kan være gaming, en hobby eller en fritidsinteresse), at det er veldig vanskelig for deg å stoppe igjen, og du kan være konsentrert i timevis. 

Og så er det de andre gangene hvor du ikke kan konsentrere deg i det hele tatt. Du prøver å gjøre leksene dine eller forberede deg til undervisningen. Du har bøkene dine klare, du sitter ved skrivebordet ditt, men tankene dine flyr rundt som fluer i hodet ditt. 

Du dagdrømmer eller scroller på mobiltelefonen din. Eller lytter til en høylytt samtale som naboen din har utenfor på gaten. Enhver forstyrrelse fjerner oppmerksomheten din fra hva du burde gjøre, inntil det plutselig har blitt kveld, og du knapt har kommet i gang med leksene dine. 

Din oppmerksomhet mangler ikke. Din oppmerksomhet er bare vanskelig å kontrollere og regulere. Tenk deg hvordan det ville være å ha et vilt dyr som kjæledyr og å gå tur med det i bånd. Ville dyr lar seg ikke styre av regler – de er styrt av instinkter! 

Din oppmerksomhet er som et vilt dyr, som følger et spor eller snuser seg frem til noe spennende.

Les også: (+) Da sønnen vår fikk diagnosen, falt brikkene endelig på plass

Hvorfor fungerer din oppmerksomhet på den måten? 

Svaret finnes i hjernens kjemi. Når man har ADHD, har man generelt lavere nivåer av signalstoffene dopamin og noradrenalin i hjernen. Signalstoffer er stoffer som reiser rundt i alle avdelinger av hjernen vår og gir beskjeder til nervesystemet vårt. 

Disse to signalstoffene er svært nyttige når det handler om å fange eller beholde oppmerksomhet: 

• Noradrenalin hjelper med å fange og beholde din oppmerksomhet. 
• Dopamin gir deg en følelse av belønning og tilfredsstillelse for en oppgave. Derfor blir dopamin ofte på engelsk kalt for «pleasure neurotransmitter». Alene forventningen om nytelse eller glede kan motivere deg til å utføre en oppgave. 

Fordi det er en lavere verdi av disse to signalstoffene i din hjerne, vil du alltid bli tiltrukket av oppgaver som er interessante og spennende, nettopp for å øke ditt nivå av dopamin og noradrenalin. Oppgaver som haster og må gjøres ferdige under press, vil være lettere å utføre (noe som kanskje forklarer hvorfor du utsetter oppgaver til siste øyeblikk). Man kan også si at du har en lav terskel for kjedsomhet.

Hvilke strategier kan hjelpe? 

1. Del en oppgave opp i mindre biter 

Å sitte ved skrivebordet ditt og oppdage at du skal løse 30 regnestykker eller skrive en norsk stil på 1000 ord, kan virke som en enorm og uoverkommelig oppgave. Kanskje blir du så skremt over hvor stor oppgaven er, at du utsetter å gjøre den så lenge som mulig. 

Prøv i stedet å dele en stor oppgave opp i mindre biter, og gi deg selv en liten oppgave om gangen. Det kan for eksempel være: «Jeg vil skrive det første avsnittet i den norske stilen», eller «Jeg vil løse fire av regnestykkene». Denne tilnærmingen vil gjøre det lettere å fullføre en oppgave. Du kan gjøre den neste lille oppgaven dagen etter eller etter en pause. 

2. Arbeid i korte tidsintervaller 

Denne fremgangsmåten ligner på den første, men nå deler du oppgaven opp i mindre biter av tid. Sett stoppeklokken din til et bestemt antall minutter – det kan være 10 minutter, 15 minutter eller 25 minutter – og arbeid med oppgaven til klokken ringer. 

Når tiden er ute, tar du en kort pause. Du kan begynne på oppgaven igjen i samme antall minutter, til du er helt ferdig med oppgaven, eller du kan jobbe med den i små tidsintervaller hver dag. 

3. Det er nødvendig med pauser for hjernen din 

Å tvinge deg selv til å være produktiv når alle cellene i kroppen og hjernen din kjemper imot, vil virke mot sin hensikt. Hvis du har vanskelig for å opprettholde konsentrasjonen, er det et tegn på at hjernen din trenger å lade opp. I stedet kan du forlate skrivebordet ditt og gjøre noe annet i 10, 15 eller 20 minutter. 

Når tiden er ute, prøv å gjenoppta oppgaven. Husk at hvis du føler deg veldig stresset eller er veldig trøtt, kan det hende du trenger en lengre pause. 

4. Gjør leksene dine på farten 

Det er en utbredt misforståelse at man må sitte ved et skrivebord for å gjøre lekser. Å sitte ved et skrivebord kan få deg til å jobbe saktere enn du egentlig trenger. Bevegelse kan hjelpe oss med å tenke og konsentrere oss bedre. 

Du kan være tom for ideer for så å oppdage at hvis du går en tur, vil litt luftforandring hjelpe deg til å tenke klarere igjen. Før eller under en intens periode med skolearbeid kan du: 

• Gå en tur. Mens du går, kan du tenke på oppgaven du skal løse. Hvis du får en god idé, så skriv den ned på telefonen din eller spill den inn. 
• Hvis du skal sitte ved skrivebordet ditt for å gjøre skriftlig arbeid, så prøv å forlate rommet i pausen din.

5. Finn en lekse- eller studiekamerat

Å jobbe sammen med noen kan hjelpe deg med å holde fokus. Selv det å jobbe ved siden av en forelder eller en annen voksen kan være en hjelp og forhindre deg i å bli distrahert.

6. Hjelper musikk?

Noen oppgaver krever mange dype tanker. Andre oppgaver er mer rutinepregede og krever kanskje ikke din fulle konsentrasjon. Kanskje er det lettere for deg å få gjort den slags oppgaver raskt, mens du lytter til musikk.

Les også:

Har ditt barn en gutt som min i klassen, husk dette

Skjult hyperaktivitet

Det første bildet mange mennesker ser for seg når de tenker på ADHD, er en liten gutt som ikke kan sitte stille, og som hopper rundt med en utømmelig energi. 

Men man kan være hyperaktiv på flere forskjellige måter, hvorav noen er mindre tydelige, som å være veldig snakkesalig eller å vippe med føttene eller å snurre håret eller å tromme med fingrene på bordet.

Det er tre typer av ADHD:

• Den uoppmerksomme.
• Den hyperaktive/impulsive.
• Den kombinerte.

De fleste jenter blir diagnostisert som den uoppmerksomme typen, fordi de ikke viser tydelige tegn på hyperaktivitet, men mange jenter opplever en indre hyperaktivitet – med en hjerne som jobber så mye eller lager så mye støy at det kan være vanskelig å sovne om natten.

Spesielt følsom for avvisning

Det er ganske vanlig at personer med ADHD er svært følsomme for kritikk fra andre, eller til og med det de oppfatter som kritikk. Hvis du har blitt kritisert eller har følt deg avvist av andre da du var yngre, kan du ha blitt ekstra følsom for tegn på kritikk eller avvisning.

Dette kan endre måten du oppfører deg på når du er sammen med andre mennesker. Du kan bli mer reservert overfor andre og derfor virke utilnærmelig, eller du kan oppleve sosial angst og ofte føle at du blir målt og evaluert av andre.

La oss være tydelige: Ingen liker å føle seg avvist eller kritisert, men når du er spesielt følsom for avvisning, kan du oppleve kritikk og avvisning veldig sterkt. 

Du kan oppleve:

• Du føler deg veldig opprørt og fortvilet etter å ha mottatt selv en liten negativ kommentar eller kritikk, og det går bare over etter noen timer eller dager.
• Du tror at noen misliker deg eller er kritiske til deg, selv når det ikke finnes reelle bevis som støtter det.
• Du grubler om og om igjen over en kommentar du mottok til du føler deg enda verre over det som ble sagt.
• Du blir veldig sint og snakker verbalt mot andre hvis du er veldig opprørt.
• Du får høre at du er overfølsom.
• Du er ekstremt forsiktig og skeptisk til andre mennesker.

 Å være overfølsom for avvisning er ikke noe bare personer med ADHD opplever, men det er vanlig blant personer med ADHD. Det finnes ingen magisk løsning som kan hjelpe mot å være overfølsom for avvisning. 

I stedet kan du bli bedre til å håndtere følelsene dine av avvisning over tid. 

Les også: Det finnes ikke vanskelige barn, det finnes barn som har det vanskelig

Seks måter å utvikle ekte selvtillit på

1. Sett deg mål som ikke er basert på prestasjoner

Det er bra å sette seg mål for deg selv og å ha mening i livet ditt, men de bør være langsiktige mål som gjør det morsomt for deg å lære mer om et emne eller en ting som interesserer deg, eller å lære mer om deg selv.

2. Finn måter å uttrykke deg kreativt på

Kreative og aktive aktiviteter er viktige når du har ADHD – de lar deg kanalisere din mentale energi til noe konkret og givende, slik at du får mindre tid til å gruble over ting. Du har kanskje allerede noen hobbyer og interesser du liker å bruke tiden din på. Hvis ikke, er det på tide å begynne å utforske hva du kan være interessert i.

3. Utfordre dine negative tanker om deg selv

Hvis du har en venn som alltid mister nøklene sine, kan du tulle med det og hjelpe dem med å finne veien, men du tror absolutt ikke det er noe galt med vennen din.

Å snakke negativt om deg selv til deg selv handler i stor grad om å generalisere. Hvis du får en lavere karakter enn du skulle ønske, tenker du kanskje: «Typisk meg. Jeg er inkompetent.» Hvis du var litt nervøs for å snakke foran klassen, tenker du kanskje: «Jeg har gjort meg fullstendig til narr. Jeg kan ikke snakke foran andre mennesker. Jeg er en vits.» Å snakke nedsettende til deg selv høres ganske ekkelt ut, ikke sant? Nesten støtende.

Hvis du overhørte noen snakke nedsettende til vennen din slik, ville du mest sannsynlig sagt noe til dem. Å snakke nedsettende til deg selv er et eksempel på kognitiv forvrengning. Tankene dine vil overbevise deg om at det du sier er sant. Lær å gjenkjenne tankemønstrene du kommer til å følge når du snakker nedlatende til deg selv, og prøv å forutse dem ved å snakke til deg selv i stedet, slik en god venn ville gjort.

Motvirk en negativ generalisering med en spesifikk kommentar og en positiv kommentar. Hvis du tenker: «Jeg burde ha vist at jeg ville gjort det dårlig. Jeg er så dum.» Motvirk det ved å tenke noe slikt som: «Du visste at matematikk ikke var din sterke side.» «Du gjorde det faktisk mye bedre enn sist.»

Tenk på en gang du snakket mye nedlatende til deg selv. Hva kunne du ha sagt til deg selv i stedet?

4. Lær forskjellen mellom konstruktiv kritikk og negativ kritikk

Konstruktiv kritikk hjelper oss å forbedre oss og lære. Denne typen kritikk er spesifikk og gir deg realistiske og oppnåelige råd for å forbedre deg. Her er et eksempel på konstruktiv kritikk fra en engelsklærer:

«Prøv å gjøre den første setningen mer beskrivende.»

Negativ kritikk er ment å såre noen. Når folk gir negativ kritikk, blir de ofte sinte, opprørte eller har kanskje lav selvtillit. De kan føle at det å snakke nedlatende til noen får dem til å føle seg bedre. Det de sier er ikke sant og er ofte en generalisering.

5. Finn rollemodeller som representerer mangfold og autentisitet

Vær kritisk til budskapene i media som ikke oppfordrer oss til å verdsette oss selv, men i stedet utnytter mennesker

6. Du bestemmer hvordan du vil se ut

Smink deg når og hvis du føler for det. Du er ikke forpliktet til å pynte deg eller alltid se bra ut for andre. Noen gjemmer seg bak sminke eller klær fordi de er usikre på seg selv. Å pynte seg skal være gøy og skje på dine egne premisser. Det skal ikke være noe du gjør fordi du skammer deg over noe eller føler at du må.

Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.