– Svigermor «kuppet» adventskalenderen

Svigermor visste at mammaen lagde kalender, men laget likevel kalendere selv. – Hva gjør jeg? spør mammaen. Familieterapeut Stine Hagen svarer.

SKAPER FRUSTRASJON: En mamma er oppgitt over at farmor har laget kalender til barnebarna selv om hun visste godt at mammaen allerede holdt på med nettopp dette.
Publisert Sist oppdatert

Spørsmål:

Jeg har to små gutter og har tenkt at de skal få adventskalender for første gang i år. Jeg kjøpte pakker for å brodere dette allerede da jeg var gravid, men har tatt sin tid å komme i mål. Nå er dem derimot ferdig, og jeg ELSKER dem! 

Jeg har fortalt til familien at jeg lager dette, og stolt vist frem underveis. Svigermor har også sett dette og vi har pratet om det (da hun selv elsker håndarbeid og vi prater en del om pågående prosjekter vi har). 

SVARER: Familieterapeut Stine Hagen driver Hagen familieterapi og svarer på spørsmål om familieliv på Klikk.no.

Nå kom hun imidlertid innom med to ferdige adventskalendere, full av pakker som hun ønsker jeg skal gi barna. Disse kalenderne kjøpte hun i vår og har brodert over sommeren. Og hun påpekte at hun visste jeg laget til guttene, men hun ville så gjerne lage dette selv. 

På den ene siden synes jeg det er UTROLIG snilt av henne å lage dette og handle gaver, men jeg hadde gledet meg så utrolig mye til å orde med dette selv! 

Jeg kan forstå om jeg hadde holdt det hemmelig for henne at jeg laget disse, men det har jeg absolutt ikke gjort. Hun har jo til og med fått se underveis mens jeg har holdt på … 

Det er uaktuelt å gi dem begge kalenderne, men hva gjør jeg? 

Svar:

Det du beskriver, er en situasjon hvor gode intensjoner møtes på en måte som skaper sterke og litt motstridende følelser. Du har brukt tid, omsorg og forventning på å lage adventskalendere til guttene, og du har gledet deg til å gi dem noe du har lagt så mye av deg selv i. 

Når svigermoren din nå kommer med sine egenlagde kalendere, til tross for at hun har visst om dine prosjekter hele veien, er det helt naturlig at du kjenner deg skuffet og litt tatt på sengen. 

Samtidig ligger det helt sikkert mye kjærlighet i det hun har gjort. For henne kan dette være en måte å være en viktig del av barnas tradisjoner på, og et uttrykk for omsorg. Det gjør situasjonen ekstra krevende, fordi det både er godt ment og sårbart for deg. 

Her trenger du ikke velge mellom å være takknemlig eller å stå opp for det du selv ønsker. Begge deler kan eksistere samtidig. Du kan anerkjenne innsatsen hennes, og samtidig være ærlig om at du hadde sett for deg at guttene skulle bruke kalenderne du har laget. 

Du kan si noe i retning av at du virkelig setter pris på kalenderne hun har laget og ser hvor mye arbeid og kjærlighet som ligger bak. Samtidig kan du fortelle at du har brukt lang tid på dine egne og hadde gledet deg til at det var disse guttene skulle få i år.

 Det går an å legge til at du håper det er greit at dere bruker dine i år, og at dere kanskje kan finne en fin måte å bruke hennes på senere, for eksempel hjemme hos dem, eller i en annen hyggelig sammenheng i desember. 

På den måten tar du vare på din egen glede og tradisjonen du ønsket å skape, samtidig som du ivaretar relasjonen og anerkjenner hennes gode intensjoner. Dette er ikke et uttrykk for at du ikke setter pris på henne. Det er bare et behov for å verne om noe som betyr mye for deg, og det er helt lov. Dette er starten på mange år med tradisjoner, og det er fint å sette rammene nå, på en ærlig og varm måte. Det gjør også at du setter dine grenser på en god måte.

Hilsen Stine Hagen, familieterapeut

Eksperthjelp: Les flere spørsmål og svar her

Mer fra Klikk+: Se vår samleside her

Spørsmålet er hentet fra diskusjonsforumet Kvinneguiden.no. Se hele diskusjonen her.