Svigerdatter vil ikke la oss passe barnebarnet vårt

Vi er et nybakt besteforeldrepar som står i en fortvilet situasjon. Vi har et barnebarn på 18 måneder som vi elsker høyt, men vi får aldri være alene med barnet.

Svigerdatteren vår tillater det ikke, og når vi er på besøk, føler vi oss konstant overvåket.

Hver gang vi er sammen med barnebarnet vårt og leker med henne eller bare vil hjelpe til, blir vi korrigert. Vi får høre at vi gjør det feil, og det føles som om svigerdatteren vår konstant leter etter feil hos oss. 

Hun er selv vokst opp i en familie der moren styrte alt, og faren og hans familie var perifere figurer. Vi kommer fra en helt annen bakgrunn. Mannen min har alltid vært ekstremt involvert i trivselen og oppveksten til våre egne tre barn – han er en fantastisk omsorgsperson som sønnen vår trygt ville overlatt barnet sitt til.

Sønnen vår er splittet. Han ønsker veldig gjerne at vi skal få et forhold til barnebarnet vårt og også passe den lille, men når han tar diskusjonen med kona si, er svaret hennes kontant: «Hvis du er misfornøyd, kan du bare flytte hjem til foreldrene dine.» 

Det føles som et ultimatum som lammer ham, og det gjør vondt for oss å se ham så presset.

Vi føler at vi blir straffet for fortiden hennes, og at vi mister den dyrebare tiden der man knytter bånd til et barn på halvannet år.

Hvordan når vi inn til en mor som har så vanskelig for å gi slipp, uten å ødelegge ekteskapet til sønnen vår? 

Finnes det en måte vi kan vise henne at vi er en ressurs og ikke en trussel?

Vibeke Dorphs råd

Jeg kommer til å gi deg et svar som kanskje i første omgang kan virke litt kjedelig. Nemlig at du og mannen din bør væpne dere med stor tålmodighet i stedet for å håpe at problemet mellom dere og svigerdatteren kan løses her og nå. 

Jeg tror at svigerdatteren deres, bak sin kontrollerende atferd, skjuler en angst for ikke å gjøre ting riktig, som ofte preger nybakte foreldre. Den angsten kommer til uttrykk gjennom et utrolig stort behov for kontroll og for at ting skal gjøres akkurat på hennes måte. 

Her gjør svigerdatteren din også det som mange nybakte mødre ofte ender opp med å gjøre. Hun har blikket stivt rettet mot sin egen mor og gjør som henne, samtidig som hun skyver dere bort. 

Det kan virke smålig, men innerst inne gjør hun det ikke av vond vilje, hun gjør det fordi hun øver seg på å være mor.

Prøv å gi henne litt ro til å bli det på sin egen måte. Fortsett å stille opp og tilby hjelpen og omsorgen deres. Pust samtidig dypt og vis tålmodighet. 

Barnebarnet ditt er bare halvannet år gammelt. Med tiden vil svigerdatteren din falle til ro i rollen som mor, hun vil kanskje få ett barn til, og da blir det plass til at dere får det gode forholdet til barnebarnet deres som dere drømmer om å få nå.

Det forholdet kan godt bli trygt og nært, selv om dere kommer litt senere på banen.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.