Søsteren min får alt til å handle om seg selv. Hvordan sier jeg fra?

En leser har en søster som alltid dreier samtalen over på seg selv når de snakker om moren, som trenger hjelp.

SØSTER: En leser er lei av at søsteren hennes alltid vender samtalen over på seg selv.
Publisert

Jeg vokste opp i det jeg vil kalle en semidysfunksjonell familie.

Vi mistet faren min tidlig til kreft, så familien besto av lillesøsteren min, meg og moren min. Moren min og søsteren min har alltid lignet på hverandre. De tar mye plass, har store humørsvingninger og er, i mine øyne, utrolig selvopptatte.

De er typen mennesker som kunne ødelegge en julaften hvis de fikk feil gave eller bare var i dårlig humør. De har alltid snakket mye om seg selv og vært tilsvarende lite interessert i andre.

Selv er jeg langt mer stabil og nok også ganske konfliktsky, så det var en stor lettelse å flytte hjemmefra og skape mitt eget liv.

I dag har jeg voksne barn og en herlig mann. Jeg har også et fint yrkesaktivt liv, så jeg lever et harmonisk liv som bare forstyrres når moren min eller søsteren min er på banen.

Nå har moren min blitt gammel og har derfor behov for en del hjelp. Jeg gjør mitt beste, men ifølge moren min er det aldri godt nok. Hun ringer meg daglig og klager over livet sitt – også når jeg er på jobb – og hun forventer stadig besøk.

Hun neglisjerer det faktum at jeg har jobb og andre forpliktelser. Det er belastende, men enda mer belastende er måten søsteren min oppfører seg på, noe jeg også kjenner altfor godt igjen. Hun trekker seg enten unna med en unnskyldning om at hun er dårlig, eller at hun ikke orker morens oppførsel.

Hvis jeg først får henne på banen, begynner hun å krangle enten med moren vår eller med personalet som er satt til å hjelpe henne.

Hvis jeg prøver å snakke med søsteren min om utfordringene med moren vår, ender samtalen der den alltid har endt: hos henne selv, og hva hun føler, tenker og opplever.

Det er uutholdelig å stå i, samtidig som jeg ikke vil svikte moren min – selv om jeg akkurat nå har mest lyst til å løpe skrikende bort fra dem begge.

Har du et råd til hvordan jeg kan takle dette?

Vibeke Dorphs råd

Jeg synes du allerede tidlig i livet lærte en viktig lekse når det gjelder å omgås følelsesmessig selvopptatte mennesker som moren og søsteren din: Nemlig at man må skape avstand til dem i stedet for å la seg oppsluke av det kaoset som konstant omgir dem.

VIBEKE DORPH: Forfatter og samlivsekspert. Vibeke svarer på spørsmål om parforhold, familiekonflikter, kjærlighetssorg og andre problemer.

Dette er et kaos som denne typen mennesker alltid forsøker å trekke andre inn i, fordi det er her de – på sin egen syke måte – fungerer best. Den leksen har du lært, men nå står du her igjen fordi moren din har blitt gammel og trenger hjelp. Så hva gjør du for ikke å bli fullstendig tappet?

Mitt forslag er at du bestreber deg på fortsatt å holde hodet kaldt og opptre rasjonelt når det gjelder din mors behov for hjelp. Dette behovet kommer jo ikke til å bli mindre, tvert imot.

Sett deg derfor ned og få en oversikt over hva moren din helt konkret har behov for akkurat nå, og hva hun vil trenge på sikt. Vurder deretter hva du må ta deg av, og hva søsteren din skal stå for. Søsteren din høres ut som typen som ikke er i stand til å løse et problem uten å skape flere.

Jeg er derfor redd for at alt det praktiske må ligge på dine skuldre. Her tenker jeg på kontakten med menneskene som hjelper moren din i det daglige, men også planleggingen av hva som skal skje på sikt – som for eksempel omsorgsbolig og lignende.

Det virker som om søsteren din og moren din har stått hverandre nærmere opp gjennom årene enn det du har gjort. Derfor er det naturlig at søsteren din besøker moren din et par ganger i uken, eller hva som nå passer, og på den måten sørger for at hun får dekket det sosiale behovet hun etterspør.

Tingene kan selvfølgelig også løses annerledes. Det viktigste er likevel at du får laget en liste som gir deg og søsteren din en oversikt over hva det faktisk er behov for. Da kan ikke søsteren din løpe fra problemet, og hun vil bli tvunget til å innse det rimelige i at dere deler på det ansvaret som tross alt ligger der.

Lukk gjerne ørene for alle klagene hennes, og hold deg hele tiden strengt til de konkrete utfordringene dere har. Det er den eneste måten dere vil få løst dem på.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.