- Som far blir jeg målløs
Foreldre og barnehageansatte støtter Eivor Evenrud.
(SIDE2): -Tusen takk, som far blir jeg målløs. Denne skal deles. Når man snakker om å treffe spikeren på hodet....
Det skriver en far i kommentarfeltet på blogginnlegget «Kjære Caroline», skrevet av Eivor Evenrud, og som omhandler Oslo Byråds forslag om å kartlegge språkevnen til barnehagebarna.
Evenrud har arbeidet som pedagogisk leder i barnehage i ti år. Blogginnlegget hennes har blitt delt og likt flere tusen ganger, og har også ført til debatt på sosiale medier. Det er liten tvil om at barnehagebarnas hverdag er noe som opptar voksne, og ikke bare foreldre og andre som jobber i barnehager.
- Takk for at du set ord på det mange av oss som jobbar i barnehage tenker. Eg er sjølv barne- og ungdomsarbeider, og har jobba i barnehage i 20 år. Det er frustrerande at vi som har erfaring og har jobba lenge med barn ikkje blir høyrde i viktige saker, kommenterer en barnehageansatt, mens en annen mener det er galskap og at de ansatte ikke har nok tid fra før av.
Individuell kartlegging
Bakgrunnen for blogginnlegget er at Oslo byråd har satt av 60 millioner for å kurse kommunale barnehageansatte i bruken av T.R.A.S. (Observasjon av språk i daglig samspill), som er en måte å språksjekke barn i alderen 2 til 5 år.
Evenrud mener dette er feil prioritering av både penger og de ansattes tid, og at forslaget ikke tar hensyn til de barnehageansattes kompetanse og erfaringer.
«Nå har vi fått en I-pad i barnehagen. Den skal du dele med 18 voksne og 86 andre barn, Caroline. Den får ikke brukes til noe annet enn språkarbeid, og noen har ment du kan trenge den.
Den er en del av kommunens storsatsing på språk. Noen mennesker har yrker som heter politiker eller økonom, og to av disse (Anniken Hauglie og Torger Ødegaard) har bestemt at vi voksne i barnehagen skal bruke noe som heter T.R.A.S. Det skal hjelpe meg til å finne ut hvem av dere, om du Caroline, ligger etter i språkutvikling.Og det skal hjelpe meg til å vite hva jeg skal gjøre hvis jeg tror noen av de andre barna gjør det.
De tror jeg ikke kan det.
De tror jeg ikke kan snakke med deg, Caroline.
De tror jeg ikke vet nok om hva du trenger.
Og de vil ikke at jeg skal høre på deg.»
Slik begynner Evenruds innlegg, og hun får støtte fra flere:
- Du treffer spikeren her. Rett på. Barn trenger tilstedeværende voksne. De trenger den ekte omsorgen i oss, den som brenner med sterk flamme inni oss, og som gjorde at vi valgte nettopp dette yrket. De trenger voksne som ser dem. Og som de kan skape gode relasjoner sammen med. Å dra fra jobb og vite at i dag, i dag fikk jeg ikke tatt meg den ekstra tiden til å gi det barnet med de triste øynene og sår i sjelen den tida det trengte for å oppleve å bli møtt, sett, verdsatt. På grunn av skjemaer, kurser osv- Er jo galskap! Det er aldri nok tid. Og stadig legges det på mer og mer som fjerner oss fra avdelingen. Man tar med seg jobben hjem. Spesielt i situasjoner der barn trenger deg mer enn du får til. Skremmende at ikke de hører på hva som faktisk foregår i barnehagen. Hvor mye språkstimulering som finnes i den gode relasjonen mellom barn og gode kompetanserike ansatte. Hvilken kompetanse en førskolelærer faktisk har om barn. Hvilken jobb vi faktisk gjør.
Ressursbruk
Evenrud skriver videre at det er viktig at barn lærer norsk, men at veien å gå ikke er å ta de voksne i barnehagen vekk fra barna. Hun etterlyser tvert imot flere ressurser og voksne, som kan være der for barna og plukke opp hva barna eventuelt sliter med.
«Der jeg trodde jeg var god, er jeg vurdert til å trenge opplæring. Jeg blir ikke motivert av rapportering og kartlegging- jeg blir motivert av at andre tror på min faglighet.
| «TRAS er en observasjonsmetode som brukes i 90 % av alle landets barnehager. Tidlig innsats er et nasjonalt mål. Skal vi nå dette målet er det viktig å tidlig bli oppmerksomme på barn som strever med språktilegnelsen, sette inn riktige tiltak slik at vi kan sikre at alle barn får optimale utviklingsmuligheter. TRAS kan bidra til at vi når dette målet.Målsettingen med TRAS er å formidle betydningen av tidlig intervensjon, øke kunnskapen om barns språkutvikling, samt bidra til at barn som strever med sin språktilegnelse får adekvat hjelp på et tidlig stadium i utviklingen.»(Utdrag fra statped.no) |
Av at de stoler på at jeg faktisk kan noe om barn og hva de trenger. Alle de gangene jeg har observert og sendt inn meldinger om at et barn har behov for en ekstra voksen en periode, er det ikke min kompetanse som har vært årsaken til at tiltak ikke blir satt i gang. Det er rett og slett ikke tilgjengelige ressurser for å sette i gang tiltakene.»
Flere av kommentarene på bloggen er skrevet av personer som har jobbet i barnehage, men på grunn av systemet, skjemavelde og annet, har mistet lysten og funnet seg andre jobber.
- Glad at noen tør å si det som det er, istedenfor å bare finne seg i alt mulig! Har i løpet av min korte barnehagekarriere allerede mistet lysten av å jobbe i barnehage. Barna er nok en gang de som blir rammet, men som fortjener det minst. Fra høsten begynner jeg med videreutdanning, og skal ikke tilbake til barnehagen. Dessverre. Jeg elsker å jobbe med Norges fremtid, men ikke sånn systemet er nå, skriver en, mens en annen takk for at Evenrud setter ord på det hun selv tenker.
- Takk for at du setter ord på alt jeg tenker!!:-) Systemet, gjorde så jeg slutta å jobbe i barnehage!, hvorpå Evenrud selv kommenterer:
- Trist å høre at du sluttet. Noen av de beste førskolelærerne og assistentene jeg har jobbet sammen med, har forsvunnet av samme grunn.
Sier også nei
TRAS bygger på erfaringer fra skolen, og «basert på erfaringene fra Oslo-skolen ønsker byrådet å legge til rette for økt systematisering av individdata i Oslo-barnehagen». Evenrud er ikke den eneste som har reagert på forslaget. Også Utdanningsforbundet sier det er meningsløst å kartlegge så små barn – forskjellene er så store, men også helt normale, at det bare vil skape bekymring hos foreldrene.
Forbundet vil derfor sende forslaget tilbake til byrådet, og be om at lærere og ledere bli hørt før en ny melding sendes ut.